TjenestedirektivetLO-topper i lei EU-knipe

LO+Ap: Roar Flåthen ønsker ikke å lage problemer for Jens Stoltenberg med krav om veto mot tjenestedirektivet. Arkivfoto: Scanpix
 LO+Ap: Roar Flåthen ønsker ikke å lage problemer for Jens Stoltenberg med krav om veto mot tjenestedirektivet. Arkivfoto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLO-toppene arbeider nå intenst for å omgå LO-flertallets krav om veto mot EUs omstridte tjenestedirektiv. Mandag kan LO-sekretariatet fatte vedtak i strid med 544.000 medlemmers syn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
For og imot veto:

Hans O. Felix, EL & IT-forbundet
Jan Davidsen, Fagforbundet
Gerd Kristiansen, Fagforbundet
Arve Bakke, Fellesforbundet
Anders Skattkjær, Fellesforbundet
Sture Arntzen, Handel og Kontor i Norge
Turid Lilleheie, Norsk Tjenestemannslag.

Krever ikke veto:

Erna C. Hagensen, Norsk Arbeidsmandsforbund

Jan-Egil Pedersen, NNN
Leif Sande, Industri Energi.

Hemmelig standpunkt:

Morten Øye, LO-stat.

Mandag skal LO avgjøre sitt syn i spørsmålet om EUs omstridte tjenestedirektiv. Sju av forbundslederne i LO-sekretariatet har forbundsvedtak om at LO må kreve at regjeringen nedlegger veto. De har 544.000 av LOs 850.000 medlemmer bak seg.

Bare tre av LO-sekretariatets forbundsledere - med 112.000 medlemmer bak seg - ønsker at Norge skal godta direktivet.

Dette overveldende flertallet i LO for veto mot tjenestedirektivet, går fram av en undersøkelse ABC Nyheter har gjennomført foran LO-sekretariatets møte mandag. Der skal LO bestemme seg for sin uttalelse i høringen regjeringen gjennomfører om EUs omstridte tjenestedirektiv, med frist 20. oktober.

En av forbundslederne i LO-sekretariatet, Morten Øye i paraplyorganisasjonen LO Stat, ønsker ikke å fortelle sitt syn til offentligheten. Men blant organisasjonene under LO Stat går et stort flertall, blant annet Fellesorganisasjonen, Postkom, Fagforbundet og NTL, inn for veto.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vinner mindretallet fram?

Trass i tallenes klare tale, kan resultatet på mandagens møte bli at LO unngår å sette Arbeiderpartiet i forlegenhet ved å komme med et slikt krav. Et veto ville bli historiens første reservasjon mot noe EU-lovverk gjennom EØS-avtalen. Det vil LO-ledelsen og Arbeiderpartiet i regjering for alt i verden unngå.

I tillegg til forbundenes representanter sitter også en kvartett fra LO-ledelsen, med LO-leder Roar Flåthen i spissen, i LO-sekretariatet som skal utforme LOs høringsuttalelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og ABC Nyheter er kjent med at LO-ledelsen bak lukkede dører arbeider intenst for å unngå at en vedtar et krav om veto. LO-leder Roar Flåthen nekter imidlertid å si ett ord om denne følsomme saka.

EUs direktiv om tjenester i det indre marked ble vedtatt 12. desember 2006. Ifølge EØS-avtalen må Norge innføre direktivet, som skal fremmer friere konkurranse over landegrensene, innen 28. desember 2009. Men frykt for sosial dumping som følge av direktivet, har gjort dette svært omstridt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette blir kompromisset:

Det er stor frykt blant flertallet for at tjenestedirektivet kan undergrave norske arbeidsforhold og øke faren for sosial dumping. Blant annet krever lederne av LO i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og 16 andre regioner i helsides annonser at regjeringen må nedlegge veto.

Men i dagene fram mot sekretariatets behandling, forsøker LO-toppene å nå fram til et samstemt kompromissvedtak. I stedet for å be om veto, går forsøkene ut på å be regjeringen om å framskaffe garantier for at virkningene fagbevegelsen frykter, ikke vil skje.

- Det vi prøver på nå, er å se om det går an å finne et forslag som det går an å forenes om, som går på en del krav til regjeringa. Hvis vi ikke får forsikringer, betyr det nei til direktivet, sier sekretariats-medlem og leder for Handel og Kontor, Sture Arntzen, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Garantier, ellers...

- Men det har regjeringen og ulike utredninger allerede hevdet er i orden, og likefullt har ditt forbund gått inn for veto?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er fortsatt en god del ting man må få forsikringer om hvis en skal få til enstemmighet i LO-sekretariatet. Alle motforestillingene som er fremmet, må bli avklart. Dette jobbes det med nå fram mot mandag. LO har som ambisjon å få ferdig høringsuttalelsen i én behandling, og det blir mandag, svarer forbundslederen med 62.000 medlemmer bak seg.

- Vi har vedtak fra representantskapet om veto. Det bygger på at alle våre motforestillinger ikke kan løses.

- Er du likevel åpen for et kompromiss?

- Det vi åpner for, er at myndighetene skal stille krav om garantier overfor EU som betingelse for å gå med på direktivet. Hvis regjeringa sier det er umulig å gi den type garantier, vil vi konkludere med at man får bruke veto-retten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Garantier ikke bindende

- Vil slike garantier være juridisk bindende overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA og EF-domstolen?

- Det er dette det jobbes med å utrede fram til mandag, sier Arntzen.

En av LOs fremste juridiske eksperter på dette området, advokat Einar Stueland, avviser overfor ABC Nyheter at forhåndsgarantier er juridisk bindende.

- Du kan ikke få beskjed om hva EF-domstolen vil komme fram til i framtida. Man kan få forhåndsuttalelser, men det er vanskelig å tenke seg å få juridisk garanti. Og politiske garantier, hva er det? spør han retorisk, og konkluderer om tjenestedirektivet:

- Det er take it or leave it.

Les også (eksterne lenker):

Kronikk fra EU-kommisjonens ambassadør til Norge og Island, Percy Westerlund.

Nei til EUs sider om tjenestedirektivet.

Fri Fagbevegelses spesialsider om tjenestedirektivet.