
Tidoblet: En maisåker i Vest-Romania. I dette landet er arealet genmodifisert mais tidoblet i år. Foto: Thomas Vermes
Gen-maisen vokser i EU
EU-bøndene er ikke som de norske. De er ivrige på å dyrke genmodifisert mat.
Nyheter
I år dyrker bønder i sju EU-land hele 21 prosent mer genmodifiserte avlinger enn i fjor. Det skjer trass i at bare en eneste form for genmodifisert matplante (GMO) er tillatt for dyrking i våre naboland, en form for mais som er gjort motstandsdyktig mot skadedyr.
Et areal på 107.719 hektar genmodifisert mais er dyrket i Spania, Tsjekkia, Portugal, Tyskland, Slovakia, Romania og Polen i 2008, mot 88.903 i fjor. Det tilsvarer en tidel av Norges samlede jordbruksareal. Tallene vil bli lagt fram av bioteknologi-industriens bransjeorganisasjon Europabio på en pressekonferanse i Brussel i ettermiddag, mandag.
Presser EU-ministerene
Spania topper med 79.269 av disse hektarene. Land som Polen og Romania har på ett år tidoblet sitt areal av GMO-mais, til henholdsvis 3000 og 7146 hektar.
Den formidable veksten gir Europabio vann på mølla foran et møte for EUs landbruksministere som starter i ettermiddag. Der står blant annet EU-landbrukets framtid på dagsorden.
- Men konkurranseevnen til europeisk landbruk er ikke del av deres agenda. Det bekymrer oss at de ikke diskuterer dette. Problemet er at landbruks- og miljøministrene aldri klarer å bli enige om godkjenning av nye genmodifiserte avlinger, sier administrerende direktør for landbruk i Europabio, Nathalie Moll, til ABC Nyheter.
- GMOene er ønsket!
På pressekonferansen i ettermiddag ønsker Europabio å bygge opp en opinion mot landbruksministerene i saken.
- Ikke én ny GMO er blitt godkjent for dyrking i EU på ti år. Vi hører stadig at ingen ønsker GMO. Men hvert år ser vi at det dyrkes mer og mer. Bøndene ønsker denne teknologien, legger hun til.
Trått i Norge og Frankrike
GMO-landbruk er formelt tillatt i Norge. Men så langt har ikke norske bønder ønsket å gjøre som sine yrkesfrender i EU. Landbrukets organisasjoner har vedtatt at de inntil videre ikke ønsker å bruke genmodifiserte planter.
Heller ikke i EU går alt i gen-industriens vei. Frankrike innførte i år et midlertidig forbud mot all GMO-dyrking. I 2006 og 2007 var de nest største etter Spania, med henholdsvis 5.000 og 21.147 hektar. Ifølge Europabios beregninger ble tapet til skadedyr dermed redusert med hele 500 kg per hektar. Hadde franske bønder brukt GMO-maisen over hele sitt maisareal på 675.000 hektar, ville de høstet in 337.000 tonn mer mais, mener Europabio å kunne dokumentere.
Fikk eksportere, men ikke produsere
Romania har en spesiell historie i forhold til GMO-landbruk. Før de ble medlem av EU I 2007, dyrket de rundt 100.000 hektar genmodifisert soya – som i stor grad ble eksportert til EU. EU tillater import av genmodifisert soya til mat og fôr. Men dyrking er forbudt. Da Romania kom med i EU, måtte de dermed slutte produksjonen av GMO-soya.
Nå dyrker Romania mye mindre soya fordi de ikke kan motarbeide skadedyr effektivt og dermed ikke er konkurransedyktige lenger. Men EU importerer store mengder genmodifisert soya utenfra, sier direktør Nathalie Moll.
Se Europabios oversikt over GMO-arealer fra 2005-2008 her.


































































































Kommentarer (1)
Morten Andersen
30. september 2008 - 11:42
Genmodifisert mat
De som ikke så dokumentaren som ble sendt på Duokument Utifrån på SVT2 igår og i forrige uke, bør ta en titt.
Verdens største selskap på GMO er amerikanske Monsanto. Dokumentaren er svært kritisk til dette selskapet da det etterhvert setter agendaen for hvordan maten på kloden skal fremstilles. Problemet er at de patenterer sine modifiseringer og gjør dermed f.eks bøndene rundt i verden avhengige av å kjøpe såkorn og skadedyrsbekjempningsmidler av Monsanto. Dette har ført til store problemer for bønder rundt om i verden. I India har selvmordsraten for bønder som dyrker forskjellige sorter korn og mais steget enormt de siste årene. De klarer rett og slett ikke å overleve pga Monsantos politikk og enerett på bekjempningsmidler og såkorn. I sør-Amerika har de problemer med at genmodifisert mais sprer seg fra nord til sør. Dette resulterer i at de gamle tradisjonelle maistypene blir fortrengt. De setter også mange spørsmålstegn ved helseeffektene av genmanipuleringen. Blant annet vises det til et flertall stygge saker der forskere og andre mister jobbene sine når de setter spørsmålstegn ved tryggheten til Monsantos produkter. Det vises også til det de kaller svingdørspraksisen der folk flyter mellom regjeringsjobber og jobber i det private Monsanto-konsernet.
Her er en link til saken på SVT2(det ligger mange flere saker der også):
http://www.svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=96343&a=1256013&lid=is_search527
895&lpos=1&queryArt527895=monsanto&sortOrder527895=0&doneSearch=true&sd=47
225&from=siteSearch&pageArt527895=0
Det finnes hundretusenvis av saker på nettet om Monsanto.
Morten Andersen, Oslo