Den store litterære svindelen

Jeg er ikke objektiv. Min familie har vært politiske motstandere av Haakon Lie i tre generasjoner. Minst.

Men en så åpenbar bløff som dette, det må man likevel ha lov til å påpeke.

For selv om man befinner seg i det mindretall som sterkt misliker Haakon Lies historiske framferd - og er blant de som har opplevd smerten ved den målrettede trakasseringen som ble iverksatt på landets arbeidsplasser mot kommunistene og andre motstandere av Arbeiderpartiets meningsmonopol - så har en bok om Aps kommandant stor interesse.

Haakon Lie er en svært interessant figur i norsk og internasjonal arbeiderbevegelse, i norsk politikk generelt, som person og sosiologisk fenomen i landets viktigste politiske parti.

Det er mulig jeg lurte meg selv da jeg leste at boken «Slik jeg ser det nå» skulle lanseres på mannens 103-årsdag.

For helt til jeg åpnet boka trodde jeg at dette var den etterlengtede biografien om Haakon Lie som historikeren Hans Olav Lahlum jobbet med.

Men det er det ikke. Dette er kun et søtladent intervju med Lie spredd ut over 185 sider, forfattet av Aftenposten-journalist Hilde Harbo og den nevnte historikeren.

Varselklokkene begynte å gi lyd allerede da jeg leste forfatternes forord.

I to setninger avslører forfatterne at dette bare er et festskrift og ikke det forlaget på omsalget pompøst kaller «Haakon Lies politiske testamente til oss - og fremtiden».

De to setningene er:

1: «Forfatterne, henholdsvis en historiker og en politisk journalist, har i denne sammenheng ikke sett det som sin oppgave å drøfte eller kvalitetsteste hans synspunkter».

2: «Han svarer ikke på spørsmål han ikke ønsker å svare på».

At forfatterne så åpent innrømmer å kun være skjøre mikrofonstativ er vel det eneste som står de to til ære.

Men at forlaget så skamløst forsøker å utnytte en 103 år gammel mann, det setter derimot Cappelen Damm i et sørgelig lys.

Jeg nekter å tro at journalisten Harbo og historikeren Lahlum i andre prosjekter unnlater å gjøre selv den enkleste research. Det blir for eksempel direkte pinlig når de lar Lie plassere Gerd Liv Valla (den tidligere LO-lederen, vet du) sin politiske barndom hos AKP (Arbeidernes kommunistparti).

Med det lille forbehold at Lie med sine konspiratoriske evner og kontakter jo kan vite noe ingen andre vet, så er det eneste offentlig kjente medlemskap hun har bekreftet før Arbeiderpartiet hos det enda mer venstreekstreme Kommunistisk universitetslag (KUL).

Det boka måtte inneholde av politisk interessant materiale, det har forlagets presseoffiserer allerede fått plassert som forhåndsreklame i landets media.

Men hvis du ikke har fått med deg at Lie ønsker kjøp av svenske jagerfly, at han synes palestinerne ble glemt i kjølvannet av Israels dannelse og at den tidligere generalsekretæren mener Jonas Gahr Støre kan være en aktuell etterfølger til Jens Stoltenberg, så har du det i hvert fall nå. Og da trenger du heller ikke kjøpe boka av den grunn.

Det eneste formålet med å bruke tykt papir og innbinding på dette lange og dårlige intervjuet med Haakon Lie er at Cappelen Damm kynisk vet at mange vil gi bort boka i julegave.

Men hvis du vil glede noen, ikke bruk penger på denne «boka». Kjøp heller bomull, b-vitaminer eller noe fra bondens marked.

Får bare håpe at Lahlum får tilbake sine mest elementære kunnskaper i metode innen hans egentlige bok om Haakon Lie slippes på markedet.

Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum:

Haakon Lie «Slik jeg ser det nå»

Cappelen Damm

185 sider, 379 kroner