Finnene – Europas genetiske UFO’er

Den hittil mest omfattende kartleggingen av europeiske gener bekrefter mye av det som er kjent fra historien, arkeologiske undersøkelser og tidligere DNA-forsking. Men et par av gruppene skiller ut i den nye undersøkelsen, der genetiske data fra 2514 individer i 23 befolkningsgrupper er analysert:

Først og fremst Finland, som er isolert i forhold til resten av den europeiske befolkningen. Dernest to italienske befolkningsgrupper, som har markant færre genetiske fellestrekk sammenliknet med de øvrige europeiske befolkningene.

Ikke så lik svenskene

Pussig nok avslører undersøkelsen også en mindre overlapping mellom norske og svenske befolkninger, enn for eksempel norske og irske.

De norske genprøvene er hentet fra blodgivere i Førde-regionen på vestlandet, mens de svenske prøvene kommer fra Uppsala-regionen. For svenskenes vedkommende finner vi at de har sterkere genetiske bånd til nordtyskere enn oss. Norske gener overlapper danske, hollandske, engelske, irske og nordvesttyske, noe som kan ha sitt utspring i sterk norsk utferdstrang, blant annet i vikingtiden.

(Saken fortsetter under genkartet)

Tidligere er det fastslått at spredningen av mennesker i Europa stort sett har skjedd fra sørøst mot nordvest, noe vi får bekreftet gjennom å spore endringer i genetiske strukturer i befolkningene i Europa. Denne nye undersøkelsen understøtter i all hovedsak dette, med et mulig unntak av våre venner finnene i nord og italienerne i sør. Dem vet vi foreløpig ikke nøyaktig hvor kommer fra. Fremtidige undersøkelser sannsynligvis røpe genetiske fellestrekk med andre eksisterende befolkninger, sannsynligvis i øst.

Genene overlapper

- Genkartet i undersøkelsen er fremkommet etter noen få begrensende parametere. Den første av dem var å registrere bestemte genetiske forskjeller mellom Nord- og Sør-Europa. Her havner finner i den ene enden og de to italienske i den andre. Det betyr at disse to skiller seg ut i denne typen statistisk behandling. PCA (principal component analysis) som er en metode som kan sammenligne mange parametere, gruppere dem og fremstille populasjonenes forhold til hverandre i forhold til variasjon mellom dem, sier forskningsstipendiat Vidar Kaspersen ved Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Finland og Italia reflekterer geografiske avstander, og ligger genetisk lengre fra hverandre enn de andre gruppene.

Genetiske forskjeller registrert mellom øst og vest var andre parameter, og ga sterkere forskjell i verdier enn nord-sør – her er Finland på topp og Irland på bunn. Med andre ord, geografien gir også her en klar pekepinn.

En tredje parameter var genetiske barrierer, som identifiserte to statistisk markerte forskjeller. Den ene er barrieren mellom finnene og de øvrige europeiske befolkningene i undersøkelsen, den andre mellom de to italienske befolkningene og de øvrige europeiske befolkningene.

En fjerde parameter var å sammenligne de genetiske forskjellene innbyrdes i den sørlige delen av Europa med hva som er tilfelle med den nordlige delen av Europa. Resultatet viste at genetiske forskjeller er større mellom de forskjellige befolkningene i sør, enn i nord.

Viktig for medisinsk forskning

- Det har de siste årene vært et visst fokus på at forskjellige genvarianter eller haplotyper responderer forskjellig på forskjellige typer medikamenter. Man kan tenke seg at det er mulig å «skreddersy» medikamenter til forskjellige haplotyper. Denne studien kan være en viktig forløper for dette. Det finnes for eksempel i dag ganske god oversikt over forskjellige varianter av HLA (human leukocyte antigen). Det er viktig for at pasienter som trenger nye organer ved transplantasjon, får en donor med så lik HLA variant som mulig for å redusere sannsynligheten for avstøtning av organet, sier Kaspersen.

Unntak fra Europas blodige fortid

Krig og okkupasjoner har store konsekvenser. Også genetisk. Undersøkelsen avdekket større forskjeller i det mannlige y-kromosomet, enn det kvinnelige mitokondrielle DNA. Det mannlige Y-kromosmet spres kun i slektslinjer via mannlige etterkommere.

Genetiske særtrekk i en del av en befolkning kan for eksempel ha sitt opphav i historiske hendelser som Djengis Kahns erobringer av østlige deler av Europa på 1200-tallet, eller for den saks skyld vikingenes herjinger i det nordvestlige Europa fra slutten av 700-tallet.

Det kvinnelige mitokondrielle DNA, som kun spredes via kvinnelige etterkommere i slektslinjer, er i følge den nye undersøkelsen derimot svært homogent, eller ensartet.

Men hvor kommer de fra, disse mystiske finnene?

Ifølge Kaspersen har nok finnene samme opphav som resten av Europas befolkning. Geografiske barrierer fører imidlertid ofte til at en populasjon blir mer isolert over tid. Dette kan gjenkjennes nettopp ved at denne populasjonen skiller seg ut genetisk.

En barriere kan selvfølgelig også være at de samhandlet med befolkninger i andre områder enn dem som var med i denne undersøkelsen. Poenget er at det har vært mindre genflyt mellom henholdsvis Finland og Italia og resten av Europa, enn mellom de andre landene i Europa. Lingvistisk hører Finsk de til den finsk-ugriske språkfamilien. Kanskje finnene er etterkommere etter en mer østlig migrasjon, avslutter Kaspersen.