Miljøguru avviser norsk «månelanding»

Fangst og lagring på Kårstø - for dyrt, for seint? Foto: Scanpix
 Fangst og lagring på Kårstø - for dyrt, for seint? Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p - Fangst og lagring av karbon? Fint hvis det hadde gått. Men det blir for dyrt. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mener en av verdens fremste miljøanalytikere de siste tiårene, Lester Brown.

Han har ikke tro på Jens Stoltenbergs «månelandingsprosjekt» – å redusere klimautslippene ved å fange opp og lagre karbon som strømmer ut av gasskraftverk og kullkraftverk.

Det kom fram da den amerikanske eksperten i går formiddag presenterte den norske utgaven av sin nye bok Plan B 3.0 på Litteraturhuset i Oslo.

Lykke til! sa han lett ironisk på spørsmål om dette klimatiltaket.

- Kostnadene med dette gjør at strømmen blir altfor dyr, hevder Brown, som i sin tid stiftet det renommerte miljøinstituttet Worldwatch Institute, og i mange år sto bak utgivelsen av State of the Worlds. Det er en årlig miljøstatus for verden.

Foto: Thomas VermesFoto: Thomas Vermes

Nå står Brown bak Earth Policy Institute og har utgitt siste versjon av sin bok Plan B, der han argumenterer for 80 prosent kutt i de rike landenes karbonutslipp innen 2020, og hvordan dette kan oppnås. Den norske utgaven blir gitt ut av det vesle forlaget Boksmia, som drives på fjøset av bonde Olav O. Randen i Ål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bush før Stoltenberg

Mens vi her til lands ser fangst og lagring av karbon som en ny og bortimot norsk idé, kan Brown fortelle at Bush-administrasjonen – av alle – for lengst har gått inn i et slikt prosjekt. Og forlatt det.

- Energidepartementet i USA gikk for noen år siden inn i partnerskap med kullkraftbransjen for å finansiere et relativt lite kullkraftverk i Illinois, som skulle utstyres med karbonfangst og -lagring. Budsjettet gikk fra 900 millioner til 1,2 til 1,6 milliarder dollar. I januar sa Bush-administrasjonen at nok er nok. Hvis teknologien var så lovende, kunne man forventet at bransjen selv ville til: fortsette. De gjorde ikke det. Grunnen er at det blir alfor dyrt, forteller Brown og sammenlikner med tidligere tiders forsøk på smarte løsninger:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- I 1960 var fusjonsreaktorer 40 år unna. Nå er de fortsatt 40 år unna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

...Men administrasjonen positiv

USAs energidepartement selv oppgir at de er svært positive til karbonfangst og –lagring. Ja, de ser dette som en forutsetning for å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren.

I januar gikk energiminister Samuel W. Bodman ut med økt satsing på fangst og lagring.

Svensk forsøk i Tyskland

NTB forteller at svenske Vattenfalls kulldrevne kraftverk i Spremberg i det østlige Tyskland nå er fyrt opp med utstyr for fangst og lagring av CO2. Vattenfall har investert godt over en halv milliard kroner i anlegget, som er det første i sitt slag i verden, mens det ennå er lenge igjen til den norske månelandingen.

Med vind i seilene

Lester Brown kan berette at vindkraft har mer vind i seilene i USA enn man skulle tro. Dette er også en av satsingsområdene han anbefaler i Plan B.

- I dag står kullkraft for 40 prosent av verdens energiproduksjon. Vindkraft kan oppnå samme andel hvis vi øker antall vindmøller fra dagens 100.000 vindmøller til 1,5 millioner, sier Brown.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller om olje-staten Texas at de nå har satset voldsomt på vindkraft og har gått fra California som USAs fremst vindkraftprodusent. Den største investoren er den 81 år gammel oljemagnaten T. Boone Pickens som har investert 10 milliarder dollar, 50 milliarder kroner, i vindkraft. Den aldrende oljemilliardæren framstår selv i TV-reklame og egen blogg der han argumenterer kraftig for vind.