- Vi er alle neandertalere

Denne modellen av en neanderthaler-mann finner du på et museum i Mettmann. Foto: Scanpix.
Denne modellen av en neanderthaler-mann finner du på et museum i Mettmann. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDen siste felles stamfaren, eller rettere sagt, stammoren for neandertalere og mennesker levde for ca. 660.000 år siden.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En internasjonal gruppe forskere har klart å sette sammen en fullstendig sekvens av mitokondrielle DNA (mtDNA) av 38.000 år gamle beinrester fra en neandertaler. Betegnelsen mtDNA betyr arvemateriale som kun overføres via morslinjen, det vil si av hunnkjønn til avkom av begge kjønn.

- For første gang har vi klart å gjenskape en sekvens av gammelt DNA som er helt feilfri, sier Richard Green fra Max-Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland til vitenskapsmagasinet Cell.

Først og fremst bekrefter denne nye, komplette genetiske sekvensen at mtDNA fra neandertalere faller utenfor det som finnes av variasjoner av bevart menneskelig mtDNA. Dernest viser det at neandertaler-mtDNA skilte lag med menneske-mtDNA for ca 660.00 år siden.

Det er ca. tre ganger så lenge siden, som den siste felles stammoren for bevart mtDNA fra mennesker. For å sette det hele i perspektiv: Den siste felles stammoren for sjimpanser og mennesker antas å ha levd for 6-8 millioner år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne sekvensen med feilfritt mtDNA vil bli en viktig brikke i puslespillet med å kartlegge neandertalernes komplette genom, som betyr det samlede arvestoff i en organisme. Dette ambisiøse prosjektet er allerede godt i gang. Det er vel kjent at neandertalerne er den nærmeste slektning til dagens moderne menneske, homo sapiens, blant hominider. Nøyaktig hvilket omfang dette slektskapet har, er imidlertid stadig gjenstand for frisk debatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hominider er en fellesbenevnelse på en familie innenfor dyreriket som består av mennesker og menneskeaper, såvel som menneskets utdødde slektninger.

Den nye mtDNA-sekvensen forteller ifølge forskerne at neandertalerne har gjennomgått færre evolusjonsmessige endringer enn homo sapiens, noe som kan være en del av årsaken til at neandertalerne døde ut for ca 28-29.000 år siden. Det moderne menneske er gjennom en sterkere evolusjon i større grad gitt forutsetninger for å tilpasse seg omgivelser i endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et forskningsprosjekt publisert i vitenskapsmagasinet Cell viste allerede i 2006 at de innbyrdes genetiske forskjellene blant neandertalere har vært mye større enn hva man tidligere visste. Dette betyr ifølge forskerne at neandertalerne har hatt begrenset effektiv populasjon størrelse, med stor geografisk spredning. Effektiv populasjonsstørrelse er den delen av populasjonen som bidrar i reproduksjon.

Neandertalernes begrensede folketall og store spredning kan ha ført til en mindre effektiv «rensende seleksjon» av individer i populasjonen. Et eksempel på hva forskerne kaller «Stabilizing selection eller purifying selection» er fødselsvekt hos nyfødte. For lav vekt gir økt risiko for sykdom og død. For høy fødselsvekt gir risiko for at noe går galt under fødselen, som for eksempel at mor og barn dør. Som følge av dette selekteres det etter en optimal fødselsvekt som utgjør det vi kaller en stabiliserende eller purifying selection.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål om studien betyr at det aldri har forekommet krysning av neandertaler og menneske, svarer forskningsstipendiat Vidar Kaspersen ved Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo:

– Nei, vi vet ikke dette sikkert. Dette er også et kontroversielt tema, der man i første rekke peker på fysiske forskjeller. Fordi neandertalere hadde større hode antar man at en menneskekvinne ikke var i stand til å føde en hybrid. Man har også snakket om at hybrider med menneske-far og neandertal-mor antagelig ikke kunne få fertilt avkom. Alt dette er selvfølgelig spekulasjoner, sier Vidar Kaspersen.

– Er det genetisk mulig?

– Det vet vi ikke, men mange vil nok si nei. Vi kjenner ikke den genetiske avstanden mellom mennesker og neandertalere før hele genomet eller en betydelig del av det er sekvensert, sier Kaspersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Betyr dette nye «funnet» at man teoretisk kan bli i stand til å klone en neandertaler?

– Nei. Mitokondriet er en liten organell som finnes i alle cellene i kroppen. Det DNAet man finner her utgjør en forsvinnende liten del av kjerne-DNA. Teknisk sett er det lite trolig at man noen gang vil bli i stand til å klone en neandertaler. Det har vist seg vanskelig nok å gjøre det med DNA fra levende organismer. Så gammelt DNA vil i større eller mindre grad være degradert, avslutter Kaspersen.

Og her er vi, det moderne menneske – homo sapiens – et resultat av det Darwin beskrev som «Survival of the fittest». Tilsynelatende mer oppegående enn noen sinne. Og kanskje like greit; uten et eneste DNA-spor fra neandertalerne. Enn så lenge…