Dette frykter Kina mest

Bønder demonstrerer mot statlig overtakelse av landbruksjord i forbindelse med OL i Beijing. Foto: Scanpix.
Bønder demonstrerer mot statlig overtakelse av landbruksjord i forbindelse med OL i Beijing. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFlere hundre millioner misfornøyde bønder er større utfordring enn voldelige separatister.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sine 59 etniske minoriteter er dagens Kina en voldsom smeltedigel av folk, interesser og konflikter. Klarest kom dette til uttrykk mandag da to medlemmer av folkegruppen uigurer angrep en gruppe på 70 grensepolitimenn i byen Kashgar i Xinjiang-regionen. 16 politimenn ble drept og like mange skadd da de ble angrepet med hjemmelagde bomber og macheter.

I mars festet verdens øyne seg på Tibet, da etniske tibetanere gikk til angrep på han-kinesere i gatene i Lhasa, Tibets hovedstad. Til slutt ble 19 personer drept i opptøyene, som førte til at Tibet ble stengt for utenlandske journalister i en periode. I ettertid ble det åpnet for forhandlinger mellom tibetanernes åndelige leder Dalai Lama og kinesiske myndigheter, uten at det førte til noe.

- Ikke det største problemet

Klikk på grafikken for å gjøre den større.Klikk på grafikken for å gjøre den større.

- Kina har en utfordring når det gjelder uigurene og tibetanerne, men i rene tall utgjør ikke disse minoritetene et stort problem for Kina. Det som utgjør et problem er hvis man skulle gi autonomi til områdene folkegruppene krever å styre. Det er svært store landområder. Spesielt når det gjelder de tibetanske områdene som ikke bare innbefatter Tibet i seg selv, men også deler av Yunnan, Qinghai, og Sichuan. På kartet utgjør dette nesten en tredjedel av Kina, sier Koen Wellens ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Store deler av befolkningen i disse regionene er han-kinesere, som opprinnelig kommer fra de mest folketette områdene i Kina, men som har flyttet til de tibetanske områdene eller Xinjiang for å jobbe. På 50-tallet var det også en bevisst politikk fra de sentrale myndighetene å befolke disse provinsene med han-folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samlet utgjør de etniske minoritetene i Kina bare ti prosent av det totale folketallet. En annen gruppe som utgjør en mye større trussel er bøndene. Som etniske minoriteter er de marginalisert i det kinesiske samfunnet, men ikke på samme måte. Mens etniske grupperinger og religiøse grupper føler at Stor-Kina ikke lar dem utøve sin kultur, mener bøndene at de ikke får ta del i den voldsomme velferdsutviklingen Kina har vært gjennom.

- Den aller største utfordringen er bøndene. De er svært misfornøyde, ikke minst fordi forskjellen i velstand stadig øker. Mens folk som er byboere stadig får bedre forhold, blir det dårligere kår for bøndene, sier Wellens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av de seks første månedene i 2008 har den gjennomsnittlige bonden i Kina tjent 2528 yuan, eller 1878 kroner, ifølge nyhetsbyråene AFP og Xinhua, mens en gjennomsnittlig innbygger i en av Kinas mange byer i samme periode tjente 8065 yuan, eller 5990 kroner. Denne forskjellen har lenge vært økende, og det har ført til massiv misnøye i den rurale delen av befolkningen.

800 millioner mennesker

I dag deles folket i Kina inn i to kategorier: byboere eller bønder. Det betyr ikke at alle som er registrert som bønder driver med landbruk, bare at de ikke bor i by. En rekke bønder har flyttet til byene, fordi de ikke klarer å forsørge seg ved landbruk. I byene har de ikke de samme rettighetene som fastboende, og har heller ikke rett til utdanning. Det gjør at de ofte ender opp i lavtlønnsyrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siste folketelling var det hele 800 millioner bønder i Kina. Det totale folketallet er 1,3 milliarder mennesker. Dermed utgjør denne stadig mer marginaliserte gruppen et klart flertall av landets befolkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Myndighetene er klar over problemet, og gjør det de kan for å motvirke det. De har begynt å innføre sosial sikring på landsbygda, som skal sikre bøndene når innhøstingen går dårlig, og inntjeningsgrunnlaget blir borte. Fortsatt er det altfor dårlig, sier Welles.

Blant annet har man brukt flere hundre milliarder av kroner på utbygging av infrastruktur på landsbygda så langt i 2008, men det har ikke hjulpet voldsomt.

Stoler ikke på lokale ledere

Men den nye satsingen på landsbygda har ført til ytterligere misnøye, blant annet fordi stadige utbygginger har ført til at flere bønder får jorda si ekspropriert av myndighetene, samt at lokale myndighetspersoner blir rike som følge av korrupsjon i forbindelse med de samme utbyggingene.

Denne misnøyen har ført til en rekke konfrontasjoner på forskjellige steder i Kina. Som i mars 2007 da 20.000 bønder og arbeidsløse gikk amok nær regionhovedstaden Hunan city. Hvert eneste år er det er det flere tusen demonstrasjoner, men de færreste får oppmerksomhet utenfor Kinas grenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av og til rapporteres hendelsene i media, men siden det er de lokale myndighetene som har kontroll også her, så skjer det ofte at store hendelser ikke blir rapportert engang i nasjonale medier. En konsekvens er at man i utlandet sjelden hører om disse trefningene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan man reagerer på slik oppførsel varierer også mye. Noen ganger har bønder holdt kontroll over rådhuset i en måneds tid. Andre steder slår man knallhardt ned på slik oppførsel. Det kommer helt an på de lokale myndighetene, sier Wellens.

Holdes unna Beijing

Ifølge professor Harald Bøckman ved Universitetet i Oslo har man også tatt mål av seg for å gjøre grunnskole på landsbygda gratis, men implementeringen tar noe tid.

- Problemet er at foreldrene ofte tar barna ut av skolen fordi de er migrantarbeidere i byene. Dermed trengs barna som arbeidskraft på gården, sier Bøckman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er stor fantasi blant lokale pamper når det kommer til å finne på mulige og umulige avgifter som bøndene må betale, men som det ikke finnes grunnlag for. Dette er ting som sentralregjeringen aldri ville finne på, sier Bøckman.

Selv om flertallet i befolkningen tilhører denne gruppen, er det ikke noen stor sjanse for at internasjonal presse og tilskuere under OL kommer til å merke noe til dette problemet. Instruksen fra myndighetene er å stoppe bøndene fra å komme til Beijing for enhver pris.

- Alle lokale myndigheter gjør sitt for å holde bøndene på plass nå under OL. Det har gått ut streng instruks om at man ikke skal ha noe av at bøndene kommer inn til hovedstaden for å klage sin nød under arrangementet. Enten blir de holdt tilbake der de kommer fra, eller så blir de stoppet før de kommer seg inn til Beijing, sier Bøckman.


Les flere nyheter om Asia og Sommer-OL og på Startsiden.