Magnetkjernen i verdens største «superledende solenoid magnet». Foto: Scanpix/AP.
- Ødelegger ikke planeten
Men nøyaktig hva verdens største fysikkeksperiment vil føre med seg vet ikke forskerne.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En tekniker jobber med å montere sporingutstyret i komponentet Compact Muon Solenoid, som veier omkring 1920 tonn. Foto: Scanpix/AP.
Partikkelfysikere og forskere verden over gleder seg som barn til august. Da sveives verdens kraftigste atomknuser, Large Hadron Collider (LHC), i gang.
Den 27 kilometer lange partikkelbanen ligger hundre meter under bakken, mellom Sveits og Frankrike. Her skal milliarder av bittesmå partikler opp i hastigheter nær lysets, og så dundres rett i hverandre. En slik kollisjon har ikke universet sett siden det ble til for 13,7 milliarder år siden, melder The Telegraph.
- Eksperimentet går ut på å knuse partikler, naturens byggesteiner, for å se hva de består av, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til ABC Nyheter.
- Man forsøker å gjenskape forholdene helt i starten av universitet, ved begynnelsen av «The Big Bang». Da fór partiklene rundt med sinnssyke hastigheter og smalt inn i hverandre, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTotal ødeleggelse
Forskerne håper dette «Big Bang» i miniatyr vil skaffe menneskeheten ny kunnskap om universitet. Seks «detektorer» vil telle, spore og analysere partiklene som oppstår under eksperimentet. Kollisjonene vil skape temperaturer opp mot 100 000 ganger varmere enn i solens indre, melder Mail Online. Fysikerne håper eksperimentet vil kunne bringe menneskeheten nærmere svar på spørsmål som «hvordan oppstår masse?» og «hva består 96 prosent av universet av?».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dette eksperimentet kan hjelpe oss til å forstå hvordan verden har blitt som den er, og hvordan den er bygget opp, sier Ødegaard.
Men prosjektet har også sine kritikere. Enkelte frykter nemlig at LHC vil kunne forårsake jordens totale ødeleggelse. Nå har det imidlertid kommet en revidert rapport fra European Organization for Nuclear Research (CERN), der man konkluderer med at energien i partikkelkollisjonene ikke er høy nok til å utgjøre en trussel mot livet her på vår blå planet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer kan du laste ned hele rapporten
- Ingen fare
Fysikere mente i 2006 å ha funnet bevis for at universet vokste fra størrelsen på en klinkekule til et volum større enn alt rom vi kan observere på mindre enn et øyeblikk etter The Big Bang. Nå vil eksperimentet med LHC gi mer kunnskap. Foto: Scanpix/AP
«Vi har konkludert med at eksperimentet ikke utgjør noen fare», heter det der. Denne konklusjonen får støtte fra de fleste fagfolk, også vår hjemlige Ødegaard.
- Mange har spekulert på om eksperimentet kan føre til sorte hull som kan sluke jorden, men det er bare tull. Det kan ikke skje. Det er ingen fare forbundet med dette, betrygger han.
Men enkelte skeptikere lar seg ikke trøste.
Walter Wagner, som tidligere har arbeidet i kjernekraftindustrien, og Luis Sancho har gått til sak med krav om at eksperimentet utsettes til flere sikkerhetsanalyser er gjennomført. Dermed må Cern og deres kolleger i amerikanske Fermilab møte for retten i USA, og forklare hvorfor eksperimentet ikke utgjør noen risiko for jordisk liv, melder forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sorte hull
Selv om fagmiljøene føler seg trygge er det ingen som vet nøyaktig hva som vil skje når partiklene smeller sammen. Enkelte forskere, også blant dem som jobber med LHC, antar at det kan dannes små, sorte hull. Dette er en av de viktigste innvendingene kritikerne har. Sorte hull er objekter med så stor masse at ingenting, selv ikke lys, kan unnslippe dem. Eksperimentets kritikere frykter at de sorte hullene vil begynne å vokse ukontrollert, og sluke annen materie på jorden.
Rapporten avviser ikke helt muligheten for at LHC faktisk kan avstedkomme sorte hull, men disse vil i så fall «være mikroskopiske, og fordampe umiddelbart».
Andre bekymringer er produksjon av «et sært stoff», partikler med kun én magnetisk ladning som vil bryte ned protoner på vår jord, og «vakuumbobler» som vil kunne bringe universet til en tilstand med lavere energi, der vi ikke kan eksistere. Den nye rapporten avviser alle disse mulighetene.
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett hvordan det måtte bli med den saken går vi antakelig en spennende høst i møte.
Absolutte nullpunkt
«Akseleratoren, detektorene og utregningene følger tidsplanen», sier Cern-direktør Robert Aymar i en pressemelding på forskningssenterets nettsider.
«Vi ser alle frem til en tidligst mulig oppstart av LHC».
Maskinen skulle egentlig snurres i gang i november 2007, men oppstarten har blitt
utsatt en rekke ganger. Den første forsinkelsen oppstod i november 2007, da en av de 9300 magnetene i apparatet eksploderte og installasjonen måtte evakueres. I august skal den altså etter planen startes opp, og prosessen med å nedkjøle anlegget til 1,9 grader over det absolutte nullpunkt (minus 273,15 grader Celsius - den laveste temperaturen det er mulig å oppnå) er allerede i gang.
