ABC Nyheter

Martin Bull Gudmundsen og Ole Peder Giæver (Foto: Brage Aronsen)

Ole Peder Giæver og Martin Bull Gudmundsen har arbeidet med rollespillet Itras by i sju år. Nå foreligger spillet i bokform, klar til å lanseres under spillfestivalen Arcon.

Bull Gudmundsen er kanskje mest kjent fra realityserien «Heia Tufte», men det er han ikke så opptatt av å snakke om. Nå handler alt om rollespill.

- Itras by er en retrosurrealistisk urbanfabel, forklarer han.

- Handlingen er lagt til en fiktiv storby på nittentjuetallet. Vi bruker virkemidler fra surrealismen som vi håper vil skape en litt uvirkelig, drømmeaktig vibb rundt settingen. Manuset kan kalles fantastisk litteratur og trygt plassert innenfor rammene av fabelprosasjangeren, slik den er utviklet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.

- Itras by er en by i Europa på tjuetallet. Her blir drømmer og mareritt virkelighet, og menneskene omgis av tåke, regndrypp og et mystisk grønnskjær, sier Ole Peder Giæver.

Han forklarer at de har jobbet mye med å skape en bestemt stemning i spillet.

- Vi håper vi toucher den atmosfæren du finner i filmer som «De fortapte barns by», «Delicatessen» og tv-serien «Twin Peaks». Ellers har jeg litt 1920-tallsfetisj. Det var en interessant epoke, fordi det var helt i begynnelsen av moderniteten. Mange ting som i dag er selvsagte i livene våre var i en begynnelsesfase. Det gjelder alt fra teknologi til kvinnefrigjøringen og andre ideologier med røtter i

forrige århundre.

Ruffen-legende

Det drøyt hundre og femti sider lange manuset er rikt illustrert av Thore Hansen, kjent som tegneren av de suksessrike barnebøkene om sjøormen Ruffen. Giæver og Gudmundsen nøler ikke med å karakterisere Hansen som en legende i norsk science fiction og fantasy-miljø. De er svært fornøyd med å ha hatt tegneren med på laget.

- Vi ringte til Thore og presenterte manuset for han. Han var umiddelbart positiv. Han har mye av ansvaret for at vi har blitt som vi har blitt, så han kjente seg vel igjen, flirer Giæver.

Skaperglede

De siste årene har det årlig blitt produsert opptil tjue mindre rollespill i Norge. De fleste gis ut privat, for egen regning. Rollespill er nærmest for en subkultur å regne i norsk sammenheng, men med et miljø i vekst er entusiasmen stigende blant spillskaperne.

- Vårt spill skiller seg fra mange andre rollespill på flere måter. Settingen er gjennomarbeidet og original. Vi sampler fritt men siler alt gjennom vårt eget preferansefilter. Vi har for eksempel ikke terninger, men handlingskort. Dette skiller oss fra de klassiske rollespillene som vokste ut av miniatyrmiljøene og var bygget opp rundt tabeller og matte. Vi er mer inspirert av fortellerleker og improvisasjonsteater, sier Giæver.

- På mange måter er ikke dette vårt spill, det er rollespillmiljøets. Det er masse folk som har bidratt til spillet. Vi har vært veldig opptatt av at settingen er ikke ferdig, men at spillerne må blande sin egen kreativitet inn i den. Foreløpig ser det ut til at vi oppnår nettopp dette. Folk får nye ideer av å lese manuset. De kommer tilbake til oss og har skapt ting vi aldri ville ha tenkt på, forteller Gudmundsen.

- Rollespill er pønkrock. Hele konseptet bygger på skaperkraft og dugnad, konstaterer Giæver tilfreds.

Undervurdert kulturuttrykk

Likevel er rollespill et sterkt undervurdert kulturuttrykk i følge Giæver og Gudmundsen. De snakker om hobbyen sin med stor entusiasme og høres tidvis ut som om de forsøker å imponere en norsklærer. Nøkkelordene er kreativitet, fantasi, stimulans.

- Fantasien er en av menneskets mest bemerkelsesverdige evner. Den er et speilbilde av oss selv og et laboratorium for å utforske virkeligheten. I fantasien står vi ansikt til ansikt med våre lengsler og drømmer, og vi kan prøve ut nye ideer og impulser. Det ikke tilfeldig at science fiction- og vitenskapsmiljøene historisk har vært overlappende, sier Gudmundsen.

- I Itras by er drømmen en del av hverdagslivet ditt. Vi har laget teknikker for ikke å blokkere hverandre. Dette er teknikker mot sikkerhetsforanstaltningene mennesket har mot sin egen fantasi.

- Også i forhold til alminnelig litteratur er rollespill ofte mer stimulerende. Som deltaker er du aktiv medskaper, du er direkte involvert og bidrar kreativt, forklarer Giæver.

Ikke nerdete

Begge de to spillskaperne reagerer skarpt på spørsmål om ikke rollespill er noe nerdene driver med.

- Jeg godtar ikke premisset om at rollespillere er en homogen gruppe. Det er bare i noen ytterst få sammenhenger det er hensiktsmessig å snakke om rollespilleren som en egen sosial identitet, sier Gudmundsen.

- Nerd, er det litt samme type ord som svarting? spør Giæver provokativt.

- Sånne stigmaer lever sitt eget liv. Det er ikke sånn at folk selv skaper disse stereotypiene. Jeg oppfatter denne formen for identitetsstempling som en klein, smålåten holdning. Rollespill er sexy og glamorøst! Det handler om fantasi, fellesskap og sosial samhandling. Vi er helt forskjellige folk som gjør spennende og kreative ting sammen.

Brage Aronsen er frilanser for ABC Nyheter. Ole Peder Gievær arbeider som journalist i ABC Nyheter.