ABC Nyheter

Omdømmeprosjektet, som har fått navnet Omdømmeskolen, er et pilotprosjekt i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet er å løfte frem mulighetene i distriktene og skape tydelige og sterke stedsutviklingsprosjekter. Ideen stammer fra det tidligere oppnevnte Bolystrådet.

Statssekretær Janne Sjelmo Nordås Kommunal- og regionaldepartementer er engasjert i kommunenes omdømmebygging. Foto: Tom W. Reiersen

- Resultatet av dette vil legges ut på et nettsted som blant annet skal kunne brukes som verktøykasse når kommunene selv skal drive omdømmearbeid.

Sjelmo Nordås forteller at det ikke er besluttet hvilken medvirkning departementet skal ha i fortsettelsen av prosjektet, men at det godt kan tenkes at departementet, Innovasjon Norge eller de enkelte fylkeskommunene vil være bidragsytere.

- Hallusinasjoner

Å lansere slagord og kampanjer for hvor bra det er i kommunen er ikke noe kommuner skal drive med. - Hallusinasjoner, sier pr-ekspert Hans Geelmuyden til ABC Nyheter. Med det stempler han tiltaket som totalt virkelighetsfjernt.

- Å lansere slagord og kampanjer for hvor bra det er i kommunen er ikke noe kommuner skal drive med, langt mindre bruke penger på.

- Kommunen er et forvaltningsorgan som har mye penger til disposisjon. Derfor er det viktig at kommunene styrker sin kommunikasjon med innbyggerne. Styrket kommunikasjon handler ikke om nye slagord, men om åpenhet. Vis innbyggerne, nye og gamle, at man forvalter de pengene på en riktig måte, at kommunen leverer de tjenestene den skal og at tjenestene holder den lovede kvaliteten. Økt åpenhet og tilgjengelighet overfor innbyggerne er veien til et bedret omdømme.

- Det er ingen hemmelighet at Frp-kommuner har vært dyktig til dette, sier Geelmuyden.

Han trekker blant annet frem Os kommune og Frp-ordfører Terje Søviknes som et eksempel.

– Bærum kommune også, selv om det vel er en atypisk kommune i denne sammenhengen. Det kan jo være en grunn til at Høyre har holdt stand i Bærum i alle år.

Samfunnsaktører

Da kan det hende det kommer frem noen sannheter som ikke er så behagelige, men det må de tåle. Arbeidet med å forbedre kommunenes omdømme inngår i stortingsmeldingen «Med hjarte for heile landet» som blir lagt frem for Stortinget i 2009.

- Det handler om at kommunene må bli mer synlige som samfunnsaktører, sier Janne Sjelmo Nordås.

- Et viktig poeng er å få kommunene til å fremheve sin egenart, å tore å fremheve sin egenart. Jeg er kjent med at kommunene ofte velger det trygge og åpenbare, og at de kvier seg for å skille seg ut. Derfor må det også hentes inn inntrykk fra folk som ikke bor i kommunene og folk som har flyttet ut når omdømmet skal vurderes. Da kan det hende det kommer frem noen sannheter som ikke er så behagelige, men det må de tåle.

- Selv synes jeg nord-gudbrandsalsregionen er i ferd med å finne frem til noe i det at de har sin stedstypiske folkekultur, med blant annet musikk.

Tidligere forsøk på omdømmebygging blant kommunene har fått stor oppmerksomhet i pressen. For to år siden ble det trukket frem et antall kommuneslagord, som ble mer eller mindre nedsablet av omdømmeeksperter.

Blant disse var Hans Geelmuyden, som blant annet etterlyste hvilke tanker som lå bak Froland kommunes slagord «2+2=5, minst». Dårlige matteferdigheter blant elevene i kommunen og betegnelsen «pinlig» fra rådmannen har ført til at kommunen nå har droppet slagordet.

Til å hjelpe seg med utforming av design og nettsted har Kommunal- og regionaldepartementet valgt reklamebyrået Siste Skrik. Dette byrået har blant annet Flytoget på kundelisten. Flytoget, som i flere år har scoret høyt i omdømmeundersøkelser, kom nylig på tredjeplass i Norsk kundebarometers 2007-undersøkelse om kundetilfredshet og omdømme.