ABC Nyheter

(ABC Nyheter / Nauru) Bare den brede avenyen som går rundt den 20 kilometer lange øya, bærer bud om at den vesle Stillehavsnasjonen Nauru en gang hadde verdens rikeste mennesker. Her kjørte innbyggerne rundt i nye og moderne biler importert fra utlandet. De kunne nyte fritt helsevesen, gratis elektrisitet og svært få utgifter.

Hovedveien rundt Nauru er 20 kilometer lang.

Om innbyggerne plutselig skulle gå lei av bilturen rundt landet, kunne de for en billig penge hoppe på et fly for en shoppingtur i Melbourne eller Hong Kong. Arbeid trengte de ikke tenke på. Penger fikk de likevel.

Den enorme velstanden til innbyggerne skyldtes Naurus store forekomster av fosfat. Omlag 80 prosent av den 21 kvadratkilometer store øya består av såkalt guano, en miks av eldgamle korallrev og millioner av år med fugleskitt, som ble gravd opp og eksportert til utlandet for voldsomme summer.

Store deler av det tidligere så rike landet holder på å falle sammen etter år med manglende vedlikehold.

Inntekten fra fosfaten førte til at innbyggerne på Nauru i perioder på sytti- og åttitallet hadde en velstand som var blant de høyeste i verden. Hver dag var en fest. Penger ble brukt som toalettpapir. En av innbyggerne kjøpte Lamborghini fra Europa. Dessverre var han for tykk til å bruke den. Folk levde uten tanke på morgendagen.

Men for få år siden var det full stopp. Fosfaten i landet tok slutt. Investeringene som skulle sikre Naurus framtid slo feil.

Kollapsen var total og av en dimensjon verden knapt har sett tidligere.

Igjen sitter en desillusjonert befolkning hvor håpet om en bedre morgendag har druknet i de sørgelige fakta etter år med luksus og velstand:

Omlag 95 prosent av befolkningen er arbeidsledige. Fire av fem over femten år lider av overvekt. En tredjedel har diabetes. Store deler av landet ser ut som et månelandskap etter år med utgraving. Langs veien står falleferdige hus, stengte butikker og kasserte biler. Levealderen har sunket til knappe femti år.

For å bruke et bilde journalister elsker å bruke: Nauru er himmelen som på kort tid ble et helvete.

Rammer barna
Det er særlig barna i landet som rammes av Naurus økonomiske kollaps. De har aldri opplevd velstanden foreldrene og besteforeldrene opplevde, og fødes uforskyldt inn i fattigdom i et land hvor kinoen ble lagt ned for snart ti år siden, og hvor kostholdet først og fremst består av hermetikk.

President Marcus Stephen er optimistisk med tanke på fremtiden. - Vi skal ikke gjøre samme feil igjen, sier han.

Da en av lærerne ved ungdomsskolen nylig ba elevene om å skrive hva de ønsket å få ut av livet sitt, sine mål og sine drømmer, gikk størstedelen av svarene ut på det samme: De ville spise og sove.

- Det dette landet trenger er håp. De unge trenger inspirasjon og motivasjon til å tro at ting kan bli bedre, forteller rektor David Ealedona ved Nauru Secondary School.

Håp om en sjanse til
Nå håper innbyggerne at ny fosfatutvinning skal gi landet en ny sjanse.

Naurus nyvalgte president, Marcus Stephen, er optimistisk. I et eksklusivt intervju med ABC Nyheter beskriver han en nasjon som er i ferd med å komme seg på bena igjen, etter den dramatiske konkursen i 2000.

- Jeg er veldig optimistisk med tanke på framtiden og er glad for at vi gjør framskritt. Det er små framskritt, men det er likevel veldig positive.

Framskrittene Stephen sikter til er oppstarten av ny fosvatutvinning i landet, forsøket på å rehabilitere månelandskapet som kjennetegner øyas indre og arbeidet med å få orden på økonomi og infrastruktur.

Ifølge presidenten har forskere funnet ut at Nauru har nok fosfat til å kunne drive i flere tiår.

Han beskriver det som om landet har fått en sjanse til, og er klar med å understreke at de ikke vil begå samme feil som tidligere.

- Vi er i gang med ny utvinning, og har fått høre at vi har nok fosfat til å drive i 40 nye år. Det er opp til oss å sørge for at vi ikke gjør de samme feilene igjen. Vi skal lære av historien vår.

Marcus Stephen forteller at landet de siste årene har innført mange reformer. De har forandret regjering, grunnlov og satt klare rammer for hva parlamentsmedlemmene kan og ikke kan gjøre. Alt for at Nauru ikke skal gjenta sin egen historie.

Kostholdet på Nauru består i stor grad av usunn hermetikk. Det har ført til overvekt og diabetes.

Den tidligere gullvinneren i commonwealthlekene og sølvvinneren fra VM i vektløfting i Athen er med sine 38 år en av verdens yngste statsledere. Han er også en av de dårligst betalte.

Der Naurus tidligere ledere fråtset i velstand og kunne finne på å bruke det nasjonale flyselskapet til å gjøre personlige innkjøp, mens forbløffede passasjerer risikerte å bli strandet i landet, er lønnen til president Stephen rundt 3000 kroner måneden. Det tilsvarer lønnen til de andre som jobber i Naurus regjering.

Verdens dårligste musikal
Presidenten på Nauru mener det var dårlige rådgivere og korrupte ledere som var årsaken til at Naurus økonomi gikk på den totale smellen. Etter at nasjonen ble selvstendig i 1968 ble Nauru drevet mer som en bedrift enn et land. Regjeringen forvaltet nauruanernes private penger, slik at innbyggerne selv kunne gjøre som de ville uten å bekymre seg over morgendagen. Det slo feil.

Naurus befolkning går for å være svært varme og omtenksomme.

Pengene ble brukt på de mest bisarre ting, blant annet spyttet Naurus regjering flere millioner inn i en musikal i West End om Leonardo da Vincis erotiske liv. Musikalen er beskrevet som en av de dårligste som har vært satt opp og ble tatt av plakaten etter få dager. Pengene fikk Nauru aldri igjen.

Korrupsjon og inkompetanse sørget for at landets imponerende portefølje med eiendommer og skyskrapere over hele verden måtte selges for å dekke landets stigende gjeld.

For ett tiår siden prøvde Nauru å redde økonomien ved å fungere som et hvitvaskingsverktøy for den russiske mafia. Hundrevis av russiske banker ble registrert i landet, men de store pengene uteble. Det samme gjorde den glamorøse turismen som ofte går hånd i hånd med lave skatter i Stillehavet.

Nauru ble svartelistet av OECD.

Strategien var en fiasko. I dag har Nauru knapt en eneste bank. Og turister som ankommer landet må ta ut penger i Australia før de ankommer landet.

Tampa-flyktningene
Flyktningeleiren som ble opprettet for å huse flyktningene fra det norske skipet Tampa ble lagt ned i mars.

Flyktningeleiren var initiert av Australias tidligere statsminister John Howard og sørget for sårt tiltrengte penger for Naurus skakkjørte økonomi. Leiren ga arbeid til 100 nauruanere, som igjen sørget for at 1.000 mennesker i landet ble brødfødt.

De siste flyktningene var en gruppe fra Sri Lanka som forlot landet i februar.

Parti fra sjøfronten til Nauru. I bakgrunnen et av anleggene som skulle overføre fosfaten til lasteskipene.

I dag huser det tidligere flyktningemottaket landets politistasjon etter at oppgitte nauruanere rett før påske tente på den gamle politistasjonen i fortvilelse over landets totale kollaps. Over helgen flytter også landets ungdomsskole inn i asylmottaket. Den gamle skolen er falleferdig og skal rives.

- For oss som nasjon har nedleggingen av asylmottaket betydd at vi har mistet mellom ti og tyve prosent av inntekten vår. Det utgjør mellom åtte og ti millioner australske dollar i året. Det høres kanskje ikke så mye ut for et stort land, men for et land som Nauru har dette stor betydning, forteller Stephen.

Han legger til at Nauru nå er i samtale med australske myndigheter for å se hva som kan gjøre for å lette den økonomiske effekten av nedleggelsen. Det er planer om å bruke området til høyere utdanning. Det har også vært planer om å bruke Nauru som en internasjonal trålerhavn for tunfiske.

Planer om å flytte befolkningen
En gang var det snakk om å avskaffe hele landet og flytte Naurus befolkning til en øy utenfor Australia. President Marcus Stephen avviser på det sterkeste at det fortsatt er aktuelt. Sammen med en gruppe unge teknokrater utdannet i Australia håper han å rette opp i forgjengernes feil. Og han er tydelig på at Nauru har livets rett.

- Vi ønsker selvsagt å bevare Nauru som selvstendig nasjon. Vi har bevist tidligere at vi er et fullgodt medlem på den internasjonale arena. Og vi arbeider for å oppnå samme status igjen. Vi er et veldig lite land, men når det gjelder selvstendighet, har vi all rett til å bestå.

Det finnes fortsatt mye vakkert på Nauru. Man må bare bruke øynene.

Presidenten beskriver befolkningen som et vennlig og stolt folk som er glade i landet sitt. Han sier også at situasjonen er sørgelig og at flere av innbyggerne sliter med å forstå hvordan de havnet i uføret.

Politisk ustabilitet har ført til at Nauru de siste årene har hatt en svært hyppig utskiftning av presidenter og ministere. Også denne regjeringen sliter med en opposisjon som stadig truer med mistillitsforslag.

Nauruanere ABC Nyheter har vært i kontakt med, håper at den nye regjeringen kan fokusere på jobben de er satt til å gjøre. De beskriver Naurus berømte vektløfter som en president de håper kan løfte landet opp fra uføret.

Marcus Stephen deler håpet.

- Det er alltid en fordel med politisk stabilitet. Det er ikke bra for landet om vi ikke klarer å ha et stabilt parlament. Mange donorland vil også bli urolige dersom vi er for ustabile. I dag er vi avhengige av donorland for å komme på bena igjen og bygge opp økonomi og infrastruktur.

- Verdens varmeste mennesker
I et hus like bak det som engang ble beskrevet som et av Stillehavets beste overnattingssteder, Menen Hotel, sitter australske Sue Barker. Hun er for tiden på Nauru som frivillig sykepleier og prøver å bygge opp igjen helsevesenet i landet.

Hun gjør det ikke for penger.

Dette er hennes måte å si takk til det hun karakteriserer som fantastiske mennesker.

- Det folk ikke skjønner er at nauruanerne er verdens varmeste mennesker. De tror det beste om alle og har en enorm tiltro til at folk vil dem vel. Det var nok derfor det skar seg økonomisk, forteller hun.

Barkers kjærlighet til landet har vært konstant siden hun tidlig på syttitallet flyttet til Nauru og ble adoptert av en nauruansk familie og oppdratt som en av dem. Senere giftet hun seg med en nauruaner og etablerte seg i landet med familie.

I dag pendler hun mellom Australia, som hun kaller for sin ektemann, og Nauru - som hun karakteriserer som elskeren man stadig må tilbake til. Om ikke annet, så for en stund.

Den politiske situasjonen på Nauru har de siste årene vært svært ustabil.

Hun har stor tro på Naurus unge regjering, og mener at de må få tid på seg til å få landet på bena igjen. Hun sier Naurus innbyggere trenger håp for å komme i gang med ting inntil de begynner å se konkrete resultater.

- Alt for mange fokuserer ensidig på problemene som er her. Men det folk på Nauru trenger er håp.

Sue Barker mener resten av det internasjonale samfunnet må gi Nauru en ny sjanse i stedet for å peke på fortidens feil.

- La Nauru få ta del i framtiden igjen. Innbyggerne trenger opplæring for å gjøre ting selv. De trenger ikke at andre gjør arbeidet for dem. Jeg håper det går bra. Jeg håper så inderlig det går bra.

SISTE: Få timer etter at ABC Nyheter møtte president Marcus Stephen, oppløste presidenten nasjonalforsamlingen i landet. BBC kaller hendelsen et kupp, mens avisene på New Zealand antyder at det var en nødvendig avgjørelse for igjen å få stabilitet på Nauru.

Flere bilder fra Nauru.

Tips eller tilbakemelding: sverre@startsiden.no.