ABC Nyheter

Er i disse dager aktuell med sitt andre album (Foto: Kjell Ruben Strøm)

Norge er et lite land, men vi har uforholdsmessig mange flinke kvinnelige artister som naturlig faller ned på pianokrakken med vokale fraseringer i verdensklasse. Og de har tekster, et budskap å komme med, som kommer fra dypet av følelser og tankesenteret. Susanne Sundfør, Ingrid Olava, Elvira Nikolaisen og Marthe Valle er i godt selskap, og nå har jaggu også Unni Wilhelmsen begynt å lære seg å spille og komponere på piano.

- På noen ting er vi like, Elvira og jeg. Vi tilhører samme popmusikktradisjon, innrømmer Marthe Valle når vi møter henne like etter hennes opptreden på God Morgen Norge på TV2. Hun er maksimalt kjørt. For hun har rett og slett ikke turt å legge seg til å sove natten i forveien. Hun led av en overskyggende redsel for ikke å våkne når hun måtte opp klokken halv seks, forklarer hun med et oppgitt smil.

Måtte melke kyr

- Men hadde denne opptredenen vært i fjor høst, da jeg jobbet som avløser i et fjøs og måtte melke kyr grytidlig hver eneste morgen, så hadde jeg ikke hatt noen nerver. Da var det å stå opp tidlig en rutine. Det er utrolig hvor mange «spennende» jobber jeg har hatt siden jeg satset alt på musikken, sukker hun med lite skjult ironi.

For det å klare seg fra måned til måned som mer uoppdaget artist, i motsetning til Elvira Nikolaisen, er tøft for en ung dame som Marthe Valle. Vanligvis ville hun nok ikke snakket om det, men nå er hun helt «in limbo» på grunn av søvnmangelen. Guarden er nede.

- Jeg har satset alt på musikken siden 2004, gikk imot rådet fra min far, og kjenner at behovet for det litt mer stabile er der - mer og mer. Får jeg inntekter en måned til å betale husleien eller telefonregningen, så er det en skikkelig god måned liksom. Det er litt rart, men siden man er en slags offentlig person så synes det som om folk tror du har ubegrenset tilgang til penger. Akkurat nå så klarer jeg ikke å tenke tanken på å skulle gå i studio og spille inn et album til. Tanken føles drittung akkurat nå. Vi får se om dette nye albumet mitt selger først, legger hun til håpefullt og rister på skuldrene. Nei det var ikke dette hun ville prate om. Hun vil ikke syte, kommer det på en slepen lofotdialekt. Oppvokst som hun er i Flakstad ytterst i Lofoten og senere i Harstad.

Søker rik investor

- Jeg har hatt en morsom drøm i hodet mitt lenge. At det en dag ringer en millionær og sier: «Du lager så flott musikk - la meg betale for den neste plata di!»

Marthe Valle er ingen tilgjort artist. Hun har uvanlig sterke meninger med det hun spiller inn på plate og hater å forestille seg. Så da coverprosessen var i gang, og en flink stylist ble leid inn som kom med masse moteklær og annet stæsj, måtte hun sette foten ned og si nei.

En av mange unge damer som kniver om oppmerksomhet på den norske poptronen om dagen (Foto: Kjell Ruben Strøm)

- Det ble så totalt feil. Det passet ikke med meg - eller det som er på plata. Vi snudde på hele greia. Jeg fikset på håret selv og dro hjem til fotografen som knipset noen bilder i all enkelhet. Det føltes mye bedre, og ga meg den gode følelsen av at nå var alt som det burde. At jeg med «Forever Candid» nå har laget plata jeg har drømt om. Jeg har aldri kjent meg igjen i bildet av den søte jenta i blomsterkjole som setter seg bak pianoet, sier hun. Og blir litt overrasket over at jeg i samtalen trekker frem låta «Disillusioned Optimist» som favoritt fra den nye plata. Det har ingen andre gjort så langt forteller hun, og innrømmer at denne låta, og i enda større grad den gospelrock-fyrte «Train Love», er henne i et nøtteskall.

Lar seg provosere av Bush

- «Disillusioned Optimist» er en sang om fremtiden vår. At alt settes på spill, takket være vår tids mest ubrukelige politiske leder, president Bush. Jeg merket da jeg spilte denne låta live for første gang på lanseringskonserten i Trondheim i forrige uke at jeg ble skikkelig sur på han selv der og da - fra scenen. Jeg blei så forbanna, ler hun tydelig overrasket over seg selv.

- Men det er det som er så godt når du skriver om noe du tror på. Da kommer det så mye mer ut!

Og Marthe Valle har fått en del oppmerksomhet for platas aller siste låt «Rituals Of Humiliation». En låt skrevet om palestinernes uverdige livssituasjon etter selv å ha vært der nede og sett ting med egne øyne. Opplevd stoppost etter stoppost. Hun er ikke politiker men menneske, og diskuterte dette sammen med vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på God Morgen Norge før vi møttes.

- Det er ekstremt menneskelig å kjenne seg igjen i det med å bare være et menneske. Muligheten til å ha et fullverdig liv er ikke tilstede for palestinerne. Det vi tar for gitt hos oss. Jeg kan ikke få sagt hvor godt det er å bruke dette direkte, med en tekst preget av engasjement istedenfor alt det som er så introvert og mer preget av dine egne følelser. Det bidrar så mye til livskvaliteten føler jeg og vil aldri slutte med å bruke det. Det er trist å være artist der alt handler om deg og ditt, sier hun og deler med det ut et solid svingslag til flere selvopptatte artister både her hjemme og ute. Flere av dem trenger ikke å bekymre seg for telefonregningene sine.

Soul-seeker

Musikalsk blir Marthe Valle av mange beskrevet som en countryinspirert popartist. Men på den nye plata er alt som kan assosieres til country også det minst spennende. Det er hennes søken mot svarte musikktradisjoner, med bakgrunn i hennes lidenskap i å samle gamle vinylplater på Stax og Motown som løfter hennes talent ut av dusinvarekurven på den nye plata.

- Jeg vil gjerne lage en plate mer gjennomført i soul- og gospeltradisjonen en dag. Det er en veldig spennende sjanger, men jeg må nok drikke mer whisky for å få til stemmen, fleiper hun og røper samtidig at selvtilliten ikke er så stor når det kommer til sangen hennes.

Fra country til soul?

- Jeg kan stole på min egen stemme på rolige låter, men jeg får fryktelig dårlig selvtillit på de låtene du snakker om fra plata som har mer av soul- og gospelrøttene i seg. Men jeg opplevde at det var fantastisk morsomt å synge og spille akkurat de låtene på konserten i Trondheim, innrømmer hun. Nesten overrasket over seg selv. Hun har også solid backing i venninnen og artisten Siri Gjære som legger kor og vokal på hele plata. Slik hun også gjør på Moving Oos' plater. Kanskje derfor får man følelsen av den gospelfyrte rocken ala nettopp Moving Oos på nevnte «Train Of Love». En låt om rastløs kjærlighet.

Rastløs

Marthe Valle beskriver seg som en artist som ikke klarer å være lenge på en plass. At hun som låtskriver lider av en rastløshet. Og hun takker Kai Andersen i Athletic Sound Studio i Halden for at hun har turt å bare tenke kvalitet og ikke sjanger for den nye skiva.

- Jeg skriver mye, og tror at du som låtskriver må skrive mange dårlige låter for å finne de som virkelig er bra. Jeg har bare hatt meg selv hele veien i prosessen med denne plata, og bestemte meg for å ikke tenke minimalisme og frigjøre meg fra alle sjangere. Å holde plateselskap og alle andre ute til den var ferdig var noe Kai hjalp meg til å bestemme. Han sa: «Det er du som skal ta alle avgjørelser, for når albumet kommer ut er det du som skal stå for det». Og jeg kjenner at jeg hadde godt av de refleksjonene der når jeg får negative kommentarer eller anmeldelser. Det går liksom ikke så innpå meg nå, smiler Marthe Valle - sliten men lykkelig over den veien karrieren hennes har tatt.

Hun er ferdig med å melke kyr, og neste morgen skal hun ikke på God Morgen Norge. Da skal hun bare sove.

Se også Møt Marthe Valle på ABC TV

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her