På vei mot ny budsjettsprekk

Til tross for omfattende omstillinger i alle ledd av Forsvaret er den økonomiske situasjonen fortsatt dyster. Det kommer fram i en rapport som er utarbeidet i samarbeid med revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC).

- Jeg er ikke enig i at økonomien ikke er bærekraftig, sier Anne-grete Strøm-Erichsen. Foto: Scanpix

Mens granskerne på den ene siden skryter av omstillingene og slår fast at «Forsvarets operative evne har blitt bedret i løpet av perioden 2000-2008», er man kritiske til de økonomiske sidene:

«Omstillingen ... har så langt ikke gitt noen varig effekt hva angår bærekraftigheten av økonomien».

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke enig i denne konklusjonen:

- Jeg er ikke nødvendigvis enig i at økonomien ikke er bærekraftig, og blant annet vil tilførselen av 800 millioner kroner på toppen av de eksisterende rammene være med på å jevne dette ut, sier hun til ABC Nyheter.

- Vi kan godt leve med den situasjonen vi er i nå. I Forsvarets langtidsproposisjon gir vi et godt bilde av kapasiteter vi reelt sett kan opprettholde og hva vi skal levere av kapasiteter.

- Omstillingen av Forsvaret var både nødvendig og har vært vellykket. Vi hadde utrolig mange utfordringer i forhold til kostnader til bygningsmasse og lignende, så sånn sett har den vært en suksess, sier forsvarsministeren.

I rapporten slås det derimot fast at «de grunnleggende utfordringene med Forsvarets økonomi er ikke løst».

- Forsvaret har klare utfordringer, selv om styrkene har blitt mer relevante og mer egnet for de oppgavene man står ovenfor, sier en av rapportens forfattere, Knut Riiber som er leder av Forsvarets omstillingsprogram Fokus, til ABC Nyheter.

Han mener Forsvaret må bruke mindre penger på enkelte områder samtidig som det også må etableres nye økonomi- og logistikksystemer.

- Vi kan tjene penger ved å fjerne en del gamle systemer, effektivisere innkjøpene og også spare penger på varer og tjenester som kjøpes inn, sier han.

- Forsvaret er fortsatt i ubalanse, mener granskerne Gunnar Bakkeland i PwC og Knut Riiber i Forsvarets omstillingsprogram Fokus. Foto: Forsvarets mediesenter

Det er særlig driftsutgiftene som vekker bekymring. Skjer det intet på dette området kan forsvarsevnen i det lange løp bli redusert, skriver Riiber og medforfatteren, Gunnar Bakkeland i PwC.

Dette er langt fra noen ny erkjennelse. Allerede i 1993 påpekte daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo dette i et intervju med Trønder-Avisa:

- Gjør vi ingenting med dagens organisasjon vil driftsutgiftene spise oss opp, slik at vi ikke en gang har kuler og krutt i 2008.

Siden den gang har det vært 15 år med omstillinger og bekymringen er altså den samme.

Færre, men dyrere

At lønnsutgiftene økte selv om antallet ansatte ble redusert og utviklingen av regulativlønn har vært som i staten for øvrig, er et av de forhold som forbauser mest. Årsaken til dette paradokset finner rapportskriverne i to forhold.

For det første var det mange lavtlønnede som i sin tid tok i mot sluttpakker til en samlet verdi av 5 milliarder kroner. Og når relativt høyt lønnede blir værende endres lønnsstrukturen.

Men i tillegg har det skjedd eksplosiv økning i de økonomiske tilleggene knyttet til blant annet flere øvelsesdøgn. I 2006 utgjorde tilleggene hele 30 prosent Forsvarets personellkostnader.

Siden omstilingene startet i 2000 har 5000, eller nesten 20 prosent av de ansatte, sluttet. Likevel har lønnsutgiftene økt i samme periode.

- Ved å kutte antallet årsverk har man egentlig gjort lite med selve driftsveksten, det endrer lite med måten man jobber på, og man må gjøre andre ting på en mer rimelig og effektiv måte, sier Knut Riiber.

- Å redusere antallet ansatte uten å gjøre noe annet, da fortsetter en bare på samme måte. Reduksjonene var nødvendige og har gitt effekt, men bærekraftigheten må også løses med andre måter.

Og i framtiden kan lønnskostnadene fortsette å øke - og endog forsterkes:

«Fremover synes det ikke realistisk å planlegge med en lavere lønnsvekst i Forsvaret enn samfunnet for øvrig. Det er ikke usannsynlig at lønnsveksten tvert imot blir høyere», skriver forfatterne av rapporten «Forsvaret i omstilling: Perioden 2000-2008» som ble ferdigstilt i midten av februar i år.

Første test kommer allerede i årets lønnsforhandlinger:

-Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor vil fortsette å øke dersom man ikke foretar merkbare grep. Lønnsgapet leder til omfattende kompetanseflukt og er et alvorlig problem for Forsvaret, sier for eksempel generalsekretær i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL), oberst Tor Erik Drangsholt.

Forsvarsministeren åpner på sin side for nyansettelser.

- Nedbemanningsfasen i Forsvaret er over, og vi er nå i en oppbyggingsfase. Man kan si at måltallet om 5000 færre ansatte i Forsvaret, som var målet, nok var et litt for høyt tall. Derfor skal vi nå ansette flere.

- Vi må vel erkjenne at en del av de som fikk sluttpakke ikke skulle hatt det. Jeg har sagt at det ikke blir noen avgangspakker fra meg.

- Nedbemanningen var i seg selv kostbar. Sluttpakkene som ble gitt var ikke godt nok kontrollert i forhold til de behovene man hadde, og dermed måtte man leie inn kompetanse, noe som er dyrt. I tillegg er det ikke tvil om at den utdannelsen vi gir våre offiserer er kostbar.

Strøm-Erichsen vil ha flere ansatte og gi både Luftforsvaret og Sjøforsvaret nytt utstyr.

- Oppjusteringen av antallet ansatte i Hæren med 300 stillinger vil i første omgang dreie seg om kapasiteter der vi har ligget for lavt, blant annet innen samband og sanitet, sier hun.

Advarer mot øvingskutt

Forsvarsministeren sier at man i år vil droppe en stor øvelse, blant annet for å spare penger.

- Antallet øvingsdøgn skal opprettholdes, men i år har vi ingen svær øvelse i Nord-Norge, og det er blant annet fordi det koster veldig mye å arrangere. Forberedelsene er dyre i tillegg til selve øvelsen, sier hun.

Forsvarsgranskerne Bakkeland og Riiber advarer derimot mot å redusere øvingsaktiviteten. Færre øvelser vil over tid også gi dårligere kvalitet på Forsvaret, minner de om.

Deres konklusjon er at det ikke vil være «en bærekraftig strategi».

Norske soldater i utlandet bidrar også til de økonomiske vanskelighetene. I utganspunktet hadde man som mål at materiellutgiftene skulle reduseres, men siden en mer materiell brukes og slitasjen er større i for eksempel Afghanistan, øker også vedlikeholdskostnadene.

Dette fører til ekstra kostnader som belastes Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og ubalans ei finaniseringen.

Men det påpekes også alvorlige svakheter i FLO. Blant annet manglet en i perioden et helhetlig matriellregnskap, noe som førte til «manglende kontroll på kostnadsutviklingen i FLO».

Det rettes også kritikk mot et sentralt virkemiddel for en mer effektiv utnyttelse og større kostnadsbevissthet - såkalt horisontal samhandel (intern handel) mellom de ulike delene av Forsvaret. Dette synliggjør ikke de reelle kapitalkostnadene, slår rapporten fast.

Dette innebærer at prisene på tjenester blir fiktive og at sammenligninger ifht privat sektor gale, noe som gir et feilaktig inntrykk: «Forsvarets internt leverte tjenester oppfattes da å være rimeligere enn eksterne tjenesteleveranser»

Det påpekes også problemer med Forsvarsdepartmentet (FD) sin styring av Forsvaret. Mer langsiktige planer (gjerne treårige) kan stride mot de årlige påleggene. Uklare krav og målsetninger gjør det også vanskelig å vurdere framdriften av omstillingene.

I rapporten etterlyser man derfor også en mer helhetlig mål- og resultatstyring fra departementets side.