ABC Nyheter

– Kings drøm var at svarte i fremtiden skulle vurderes ut fra hva de sto for – ikke ut fra hudfarge. Vi er alle amerikanere, sa han, og slik ordlegger også senator Barack Obama seg i dag, sier professor og USA-ekspert Ole O. Moen til NTB.

King hadde vært i kamp for menneskeverd og likeverd for de svarte i USA hele sitt liv. En enkelt kule endte hans liv mens han nøt kveldssolen fra sin balkong på Lorraine-motellet i sentrum av Memphis en aprildag i 1968. Fredag er det 40 år siden King døde – 39 år gammel.

Obama fører Kings arbeid videre. Han kjemper også for likeverd og kan bli den første svarte amerikaner i Det hvite hus. I dag er Obama eneste svarte senator i Kongressen.

«Jeg har en drøm»

Den unge presten King ble landskjent allerede som 27-åring da han i 1956 stilte seg i spissen for bussboikotten i Montgomery i delstaten Alabama. Den unge spinkle kvinnen Rosa Parks hadde gjort revolusjon og truet raseskillelovene ved å nekte å oppgi sitt bussete til en hvit passasjer.

Boikotten av busselskapet i Montgomery varte i 385 dager og tvang raseskilletilhengerne til retrett. Nå var King den fremste lederen av borgerrettskampanjen, som kulminerte med marsjen mot Washington i 1963.

Der uttalte King de fire ordene «Jeg har en drøm» som skulle gå som en lynild verden rundt. Og 250.000 mennesker lyttet andektig på Kings drøm om et USA preget av likeverd og rettferdighet.

Han ble utnevnt til Årets navn av nyhetsmagasinet Time, og året etter ble Martin Luther King jr. tildelt Nobels fredspris som den yngste noensinne.

Sivil ulydighet

Sivil ulydighet var et nøkkelbegrep for King, og dette tok han med seg inn i organisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC), som han stiftet i 1957. Idealene fant han i den kristne lære, men arbeidsmetodene hentet han fra Mahatma Gandhi.

King holdt fast på ikkevold, selv om mer radikale svarte ledere mente han var for puslete. Men King hadde mektige støttespillere i president John F. Kennedy og hans bror Robert. Og etter drapet på Kennedy sto King sammen med Lyndon Johnson i hans arbeid med borgerrettsreformene.

King deltok ikke selv i «den blodige søndagen» i Alabama i 1965, da SCLC og andre borgerrettsgrupper ville marsjere fra Selma til Montgomery. Men politiet og hvite tilhengere av raseskillet gikk hardt fram og stanset marsjen.

Etter flere mislykte forsøk klarte King noen uker senere å gjennomføre marsjen 25. mars. Marsjen fra Selma ble et vendepunkt for borgerrettstilhengerne som samlet seg rundt King og gikk mot politiets brutale fremferd.

Mot Vietnamkrigen

King ble etter hvert overbevist om at USAs rolle i Vietnamkrigen ikke kunne forsvares. Sin store tale mot Vietnamkrigen holdt han i New York 4. april 1967, på dagen ett år før han ble skutt.

Han snakket om USA som kolonimakt, noe som gjorde president Johnson rasende og fikk The Washington Post til å skrive kritiske artikler mot King. Men King lot seg ikke anfekte og roste jordreformene i Nord-Vietnam og anklaget USA for å ha drept 1 million vietnamesere.

Raseskillelovene i USA er borte, men 40 år etter Kings død snakker senator Obama om «svart sinne» og «hvit fornærmelse», samtidig med at rasemotsetninger er blitt et viktig innslag i presidentvalgkampen.

– Jeg er ikke så naiv at jeg tror vi kan bygge bru over rasefordommene i løpet av én valgkamp. Men vi kan lege mange og gamle sår som er skapt gjennom rasemotsetninger, sa Obama nylig i en viktig tale i Philadelphia.

Det har vært mange valgkamper i USA etter at Martin Luther King. jr. ble skutt i 1968. Men rasespøkelset er ikke fjernet fra amerikansk tenkemåte. (©NTB)