- Jenter nekter pappa permisjon

Fedre må få egne rettigheter, mener leder av Mannspanelet, Arild Stokkan-Grande (Ap). Foto: Scanpix

Fedre må få rettigheter som er uavhengige av mor. Det var også hovedbudskapet til leder av Regjeringens mannspanel, Arild Stokkan-Grande, under en diskusjon om amming, pappa- og mammapermisjon, i regi av Arbeiderpartiet, på Stortinget torsdag.

Han er selv far til en datter på 10 måneder, og fordi mor til barnet er student hadde han ikke rett til pappapermisjon.

- Far er en av de viktigste brikkene og da må man ikke umyndiggjøre ham. Sånn som systemet er nå føler jeg at vi gjør det, sier Stokkan-Grande.

En tredjedel til far

Debatten om fremtidens fødselspermisjon har rast etter at den nylig avgåtte likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) sa at hun var åpen for å tildele fedre en tredjedel av fødselspermisjonen.

I dagens ordning har far rett til seks uker permisjon, dersom mor har opparbeidet seg rett til fødselspermisjon.

Mor har rett til ni uker, mens foreldrene til sammen har rett til 44 uker fødselspermisjon med full lønn. Det betyr at de har 29 uker som de kan dele mellom seg som de vil.

En undersøkelse i regi av Barne- og likestillingsdepartementet viste nylig at 79 prosent kvinner og 67 prosent menn ønsker lenger fedrekvote. Med dagens ordning er det kun 18 prosent av menn som tar ut mer enn fedrekvoten på seks uker.

Helseminister Sylvia Brustad vil lovfeste ammepauser for å gjøre det lettere for kvinner å amme etter at de har gått tilbake til arbeid. (Foto: Scanpix)

- Før jeg selv skulle ha barn innbilte jeg meg at det var fedre som ikke ville ta ut permisjon. Men nå har jeg forstått at det i stor grad er jenter som nekter sine menn permisjon, ikke motsatt, sier nestlederen i familie- og kulturkomiteen, Gunn Karin Gjul (Ap).

Hun mener det er på tide å gi fedre mer pappaperm:

- Den dagen vi får barn blir jenter parkert i yrkeskarrieren, mens mennene raser fra oss og jobber mer overtid enn noen gang. Nå må fedrene som raser forbi oss ansvarliggjøres – de fleste vil det også, sier Gjul.

Hun tror at mer likestilling på dette området kan føre til at folk får flere barn og at færre skiller seg fordi de deler på ansvaret hjemme.

Lovfestede ammepauser

Ifølge Gunn Karin Gjul problematiseres amming og brukes som et argument når jenter skal forhandle med menn om permisjon. Det er mulig å jobbe og amme, men da må kvinner i private bedrifter få bedre ordninger, mener hun.

Overlege og tidligere leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming, Gro Nylander, mener det er veldig viktig å huske på at graviditet er en stor belastning på kvinnekroppen, og at amming er utrolig viktig både for barn og mor.

Nylander mener at en eventuell tredeling av fødselspermisjonen ikke må skje på bekostning av den tiden barn og mor trenger sammen:

- Mor trenger fire måneder for barnets skyld og så fire måneder til.

- Heldigvis har vi en helseminister som vet noe om det å få barn og som ikke tror som deler av arbeidslivet, at barna kommer med storken, sier hun.

Myndighetenes mål er at norske mødre skall fullamme i seks måneder og fortsette å amme hele første leveår.

Sylvia Brustad som selv ammet da hun inntok posten som helseminister, vedkjenner at det er svakheter ved dagens system:

- Jeg var så heldig at jeg kunne amme etter at jeg hadde gått tilbake på jobb. Men det er ikke like lett for en som sitter i kassa på Rimi å be om ammepauser. Så gjelder det alle? Svaret er nei.

- Det er veldig viktig å gjøre det vi kan for å få mødrene til å amme lenge. Vi vil ha ammepauser lovfestet, sier helseministeren.

Statens personalhåndbok slår fast at kvinner har rett til ammepauser med lønn inntil to timer per dag. Per i dag finnes ikke en lignende rett til betalte pauser for å amme i privat sektor.

Les også: - Far er viktig