Åpne grensene

Faksimile fra Adresseavisa 16.01.2008.
Faksimile fra Adresseavisa 16.01.2008.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet er på tide at politikerne begynner å fokusere på det positive med innvandring, i stedet for å føre en debatt på fremmedfryktens premisser.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Adresseavisen skrev i går om toppforskeren Nadejda Sokolova ved NTNU som er i ferd med å kastes ut av Norge - uten mulighet for retur (se videosak). Hun jobber med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Samtidig jobber regjeringen med å lokke høyt kvalifiserte utlendinger til Norge.

I stadig flere rike, vestlige land blir spørsmålet om innvandring satt på den politiske dagsorden med et negativt fortegn. Dette til tross for at historien viser at land som har vært åpne for innvandring også har tjent på det. USA er selve symbolet på dette. Ifølge The Economist er rundt 40% av de som har en doktorgrad innen vitenskapsfag og ingeniørkunst innvandrere. En tredjedel av selskapene i Silicon Valley, de store IT-selskapenes vugge, er startet av indere og kinesere. Men det er ikke bare de høyt utdannede og kvalifiserte innvandrerne som bidrar til samfunnet og økonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I land hvor eldrebølgen er i ferd med å slå inn, vil behovet for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren bare øke. Kommunenes sentralforbund regner med at vi trenger 60 000 flere ansatte i eldreomsorgen. Uten arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum ville veksten i bygg- og anleggsindustrien stoppet opp - og hvis du synes det er vanskelig å få tak i snekker eller rørlegger i dag, så ville det garantert ikke vært bedre uten våre arbeidsvillige venner fra øst. Man kan nesten være fristet til å si at uten innvandring stopper Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De som kommer til Norge for å jobbe i en periode bidrar ikke bare til den norske økonomien, men også til sitt hjemlands. De som velger å dra hjem, slik mange gjør, tar også med seg ny kunnskap, nye idèer og ny inspirasjon, i tillegg til sparepengene sine. I motsetning til hva mange nordmenn måtte tro, så er ikke det å dele en liten leilighet med flere hardtarbeidende landsmenn i et dyrt land uten venner og familie den store drømmen for de fleste polakker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allikevel er den norske debatten fokusert på somaliere i Oslo, omskjæring og hvorvidt muslimske jenter skal få lov til å gå med hijab eller ikke. At det har blitt slik kan skyldes politikernes uvilje mot å problematisere rundt kulturelle forskjeller og problematisere rundt innvandring. Førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, Ivar Morken, påpekte til Dagbladet.no at når vanlige folk forteller om sine erfaringer så blir disse underkjent av akademikere som selv ikke bor i områder med innvandrere. Selvsagt må kulturelle forskjeller og integrasjonsproblemer bli tatt på alvor. Men det trenger ikke bety at de negative sidene alene skal få dominere debatten og legge grunnlaget for norsk innvandringspolitikk.

Henrik Lunde i Antirasistisk senter, skaper som regel reaksjoner og debatt når hans faste spalte blir lagt ut hos ABC Nyheter. Fra gårsdagens kommentarer fra leserne kan man for eksempel lese at «jeg driter i hva slags hudfarge folk har... bare de holder seg hjemme». Et så rikt land som Norge burde holde seg for gode til å importere arbeidsledige og kriminelle, er holdningen. Som om fremtiden til innvandrere står skrevet i pannen deres når de lander på Gardermoen. Amerikanske immigrasjonsmyndigheter regnet sikkert ikke med at sønnen til den kenyanske geitegjeteren de ga oppholdstillatelse en dag skulle bli landets første svarte presidentkandidat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis man ser bort fra den moralske retten enkeltindivider har til å forflytte seg og søke et bedre liv for seg og sine, så er det helt pragmatiske grunner til å sette innvandring i et nytt perspektiv. Norge trenger arbeidskraften, men allikevel fortsetter vi å ha et arbeidsmarked der kompetanse, initiativ og innsats teller mindre enn hudfarge og navn på søknaden. Høyt utdannede arbeidsinnvandrere sliter i møtet med det norske arbeidsmarkedet. Strenge regler for innvandring og et regulert arbeidsmarked bidrar til å holde innvandrere utenfor. Det til tross for at vi trenger kompetansen.

Man har spurt seg om hva Norge skal leve av etter oljen. Vi får flere eldre som krever omsorg og færre som kan gi det. Skolen er i krise, noe som ikke lover godt for fremtidig forskning, innovasjon og nyskapning. Samtidig kaster vi ut kompetanse som er «enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Modige politikere bør snarest mulig oppheve innvandringsstoppen og sørge for at flere får en legitim vei inn i Norge. Kanskje vi kan begynne å snakke om den positive effekten av innvandring, samtidig som vi faktisk håndterer utfordringene et flerkulturelt samfunn gir oss. Norge har rett og slett ikke råd til å la være.