ABC Nyheter

 

Hjalp Jim Ford mot slutten av karrieren

Om et par uker dukker det opp en oppfølger til Jim Fords fantastiske «The Sounds Of Our Time», platen som i 2007 tydeliggjorde for mange hva som ligger i begrepet countrysoul.

Den gode nyheten er at Fords brønn på ingen måte er tom med utgivelsen av «Point Of No Return».

I en plate- og mediebransje besatt av jakten på det neste, nye store må det noteres på kontoen for overraskelser, etter denne skribents mening, til og med på den åpenbart mindre kontoen for veldig sunne og oppløftende overraskelser, at en plate med musikk spilt inn for nesten førti år siden, av en avskrevet føra-detting på 66 år, inneholder musikken som griper virkelige musikkelskere på tvers av både aldersbarrierer og musikalske preferanser.

Topper listen over årets beste
Antologien «The Sounds Of Our Time» (hvori opptatt rocksnobb-favorittalbumet «Harland County») har endt opp som retro-plateselskapet Bear Familys største selger noensinne, den har ligget på svenske salgslister og den topper blant annet ABC Nyheters egen liste over årets beste nyutgivelser.

Det triste faktum at Jim Ford ble funnet død i sin egen ringe bolig av sheriffen i hjem-countyet Mendocino ved Fort Bragg, 18. november i fjor, understreker at sang- og musikkskatten som Jim Ford har skapt meget lett kunne ha forblitt uoppdaget. Hadde det ikke vært for to initiativrike, svenske musikkfans, L-P Anderson og Per Magnusson.

ABC Nyheter tok en prat med L-P Anderson, en 39-åring som synes å blitt gitt et navn med initialer som i betydelig grad har påvirket både interesser og yrkesvalg.

- Jeg heter egentlig Lars-Peter, men det er ingen, inkludert min egen mor, som kaller meg noe annet enn L-P.

Det er altså L-Ps omfattende platesamling som er fundamentet for hans suksess som moderne musikkarkeolog. (L-P har bakgrunn fra det svenske rockbandet Royal Beat Conspiracy som rundt årtusenskiftet også turnerte en del i Norge).

- Da vi endelig fant fram til Jim Ford, etter år med detektivarbeid, så var det helt sikkert våre dyptpløyende kunskaper om musikken hans, som gjorde at han ikke kastet oss på dør. Han var, for å si det pent, ganske mistenksom. Det er helt klart at han hadde et svært anstrengt forhold til alt som luktet av plate og musikkbransje.

2007s beste nyutgivelse

Vi hadde tråklet oss frem til ham, etter mange bomturer, det er mange som heter Jim Ford i USA, og vi hadde fått en avtale om å intervjue ham for det svenske musikkmagasinet Sonic. Alt dette var gjort på telefon. Når vi så kom frem til Mendocino County i Nord-Kalifornia ble det plutselig vanskelig å få til det vi var kommet for. Vi måtte vente et par dager mens det hele syntes ut til å henge i en tynn tråd. Til slutt fikk vi snakke med ham på telefon og han innvilget oss et kort besøk.

Splittet person
Han var en utrolig splittet person, på den ene siden var han svært stolt av det han hadde gjort musikalsk, på den andre siden er det mye som tyder på at han skammet seg over hvilke forhold han faktiskt levde under. Han bodde altså i en slik mobil trailer som mange fattige bor i i USA.

Det som overrasket LP og Per, var at traileren var full av spolebånd, som åpenbart ikke var i den aller beste forfatning. Etter at Ford hadde forstått at de to langveisfarende svenskene faktisk visste hva de snakket om, ble han en smule mer imøtekommende. Etter det første møtet beskrev Per Magnussson opplevelsen som å bevege seg i et minefelt.

- Jeg oppfattet det kanskje litt annerledes enn Per. Antakelig bare fordi jeg var så glad for at turen ikke hadde vært bortkastet. Men vi spurte ham om vi kunne få lov til å lage en samling med musikken hans. Vi ble enige om at vi skulle sende ham et forskudd når vi kom hjem til Sverige og at han skulle sende oss taper i retur.

Det må sees på som en enorm tillittserkæring fra Fords side mot svenskene at dette overhode kom på tale. Men det skulle vise seg at det ikke var fullt så enkelt å få «The Sounds Of Our Time» ut og frem.

- Jeg hadde et bra forhold til tyske Bear Family og Richard Weize, takket være en Everly Brothers boks som jeg hadde jobbet på for dem. Men det var betydelig skepsis også hos dem da jeg foreslo å gi ut The Sounds Of Our Time. Jeg var påståelig og sa at de helt sikkert kom til å selge fem tusen eksemplarer av plata!

Manglet penger til porto
- Men det første forskuddet på tyve tusen kroner måtte Per og jeg plukke opp av egen lomme (uten at vi fortalte konene våre hva vi drev med). Derfor var vi ikke spesielt glade da vi mistet kontakten med Jim etter at pengene var nådd frem. Til slutt klarte vi å overbevise en kamerat av Jim om at dette var Jims siste sjanse til å få musikken sin hørt igjen. Det viste seg selvsagt at Jim hadde mottatt pengene og sporenstreks hadde satt dem overstyr.

Men heldigvis lyktes Jims kamerat med å overtale ham til å opprettholde sin del av avtalen. Da de befant seg på postkontoret for å sende den første kassen med spolebånd, hadde likevel ikke Jim penger til portoen. De ringte oss fra postkontoret og vi fikk swift-overført ytterligere hundre dollar slik at pakka kunne sendes. Da den kom frem viste det seg selvfølgelig at ikke alt vi var blitt enige om var med.

- Men det ordnet seg etter hvert, og vi har overført all musikken fra de skjøre spolebåndene til CD-er. I dag sitter vi med 33 CD-er proppfulle av musikk. Veldig mye av det er, utrolig nok, bra nok til å utgis. Den første oppfølgeren kommer allerede nå i januar 2008. «Point Of No Return» inneholder 16 nye sanger.

- Det neste vi har på skjemaet et en dobbel-utgivelse med to helt ferdige plater som ble laget for Capitol Records og Paramount Records. De vil komme som Nice Price-utgivelser.

Det finnes for eksempel fem-seks versjoner av sangen «Harry Hippie», som jo var en stor hit for Bobby Womack. Den er med på nye «Point Of No Return».

Det er ingen tvil om at den betydelige, fornyede interessen som Jim Ford opplevde i 2007 var noe som han satte stor pris på. Ikke bare fordi det innebar at han tjente penger.

Kunne ikke forholde seg til speillereglene
- Jeg snakket med ham på telefon flere ganger det siste halvåret. Han kunne ringe til alle døgnets tider. Han ville at jeg skulle oversette det som ble skrevet om ham. Det hendte at han ikke klarte å holde tårene unna når han fikk høre hva journalistene skrev om «The Sounds Of Our Time». Uansett hva slags liv han hadde hatt, var han veldig opptatt av musikken. Han hadde jo gjort seg uvenner med mange av folkene som egentlig var fans og støttespillere. Han kunne ikke forholde seg til spillereglene i platebransjen. Han var en slags Pippi Langstrømpe-figur som gjorde alt etter sin egen nese.

Men den uventede oppmerksomheten som nå ble Jim Ford til del, gjorde at han på nytt så på mulighetene for å gjøre nye innspillinger. Den legendariske sørstats-produsenten Jim Dickinson (Cooder, Stones, Green On Red) og gitarhelten James Burton (Elvis Presley, Gram Parsons, Emmylou Harris, Paal Flaata) hadde allerede bekreftet at de var klare for å være med på nye prosjekt.

18. mai var det sogar booket en dato for et live-comeback fra Jim Ford på den velrenomerte klubben Dingwalls i London. Med på konserten, der inntektene i sin helhet skulle tilfalle Ford, ville Ford-fans som Nick Lowe, P.J. Proby og Sly Stone ha vært.

- Men da Jim ble funnet i traileren sin i november hadde han dollar tilsvarende 84 tusen kroner flytende rundt seg. Han hadde kjøpt reservedeler til bilen sin og mye tyder på at han også hadde skaffet seg dop.

Funnet flere skatter
LP Anderson har, takket være suksessen med Jim Fords fantastiske musikkskatt, kastet sitt arkelogiske blikk på en rekke andre ufortjent glemte originaler fra rockens mer obskure og nedstøvede hyller. Først på agendaen er en samling med sangeren/låtskriveren Ronnie Self, som døde i 1981. Self er mest kjent for å ha skrevet sangen «I'm Sorry», en kjempehit for Brenda Lee. En forsmak herfra tyder på at LP er på sporet av nok en potensiell retro sukesshistorie.

Videre på LPs liste over bortglemte rockere er Mack Vickery (gikk bort i 2004), som blant annet har sangene «Rockin' My Life Away» (Jerry Lee Lewis) og «I'm The Only Hell My Mama Ever Raised» (Johnny Paycheck) på merittlista.

Dessuten jobbes det med en antologi over sanger skrevet av The Louvin Brothers, men bare tolket av andre artister.

Som vi skjønner, rockens og countryens brønner er tilnærmet utømmelige og mye tyder på at L-P Anderson er den riktige personen til å sveive bøtta opp og ned.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her