Ganske enkelt best

Ganske enkelt best
Ganske enkelt best
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pMøt kritikerfavoritten Mark Olson som med norsk hjelp har tryllet fram årets beste plate. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mark Olsons «The Salvation Blues » topper suverent ABC Nyheters liste over årets beste album 2007 . Albumet hanket også inn en fin andreplass da Lyttelua oppsummerte musikkåret 2007. Et meget godt år altså, for 46-åringen fra Minnesota - med fortid i the Jayhawks og the Creekdippers. Under arbeidet med «The Salvation Blues» allierte artisten seg med to nordmenn, Alexander Lindbäck fra Seven Doors Hotel og det musikalske stjerneskuddet Ingunn Ringvold.

Oslo, Alex og Ingunn

Arbeidet med å skrive låtene til «The Salvation Blues» var en lang prosess som startet i Wales, neste stopp var Norge hvor han kontaktet Alexander. «My One Book Philosophy», «Copper Coin» og «Your Time Will Come» er alle spilt inn i Safe and Sound Studio i Oslo med Alexander som tekniker.

- Jeg fortalte Alex at jeg hadde fire bra låter på tape. Jeg var akkurat ferdig med teksten til «Clifton Bridge», og jeg lagde melodien til sangen hjemme hos Alex. Jeg lagde også «My One Book Philosophy» og «Tears From Above» i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- De første tekstlinjene til «Sandy Denny» ble til på en togreise til Egersund der jeg skulle delta på en festival. Det var et band som spilte Fairport Convention sanger på toget.

- Det var i løpet av denne perioden jeg traff Ingunn, vi spilte blant annet sammen i Praha. Hun ble med til USA der vi skrev noen låter sammen.

Jayhawks og Gary Louris


Etter det fantastiske albumet «Tomorrow The Green Grass »(1995), ga Mark Olsen seg i the Jayhawks. Men i løpet av året dukker det opp et album med Mark og tidligere Jayhawks-kollega Gary Louris.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingunn og jeg skrev også en låt som Gary Louris hjalp til på senere, en sang som vil dukke opp på mitt og Garys album som trolig kommer i løpet av året, svarer Mark når jeg spør om Jayhawks.

- Gary og jeg skev faktisk flere låter i denne perioden. - Men det er ikke et Jayhawks-album, fortsetter han og forteller at Gary skal slippe et nye album («Vagabonds», som er rett rundt hjørnet) før samarbeidsprosjektet deres når massene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er umulig for meg å intervjue Mark Olsen uten å nevne Jayhawks-albumet «Blue Earth». Og artisten selv er enig med meg, det finnes mange fine låter på akkurat den plata. Og kanskje viktigere. Han er enig i at det finnes likhetstrekk mellom «Blue Earth» og «The Salvation Blues».

Intuisjon og folkemusikk

- Jeg er temmelig bevisst på hvordan jeg setter sammen ord, temaer og ideer, svarer Mark når jeg spør om tekstene på «The Salvation Blues».

- Samtidig er det vanskelig å planlegge hva man skal skrive om, ofte dukker det bare opp ting. Det handler mye om intuisjon. På «The The Salvation Blues» skrev jeg ofte låtene rett ned og lot det bli med det. Mange «onewrites».

- Tidligere har jeg redigert langt mer, eller bare skrevet første verset. Har alltid vært flink med åpningene som setter historiene i gang, men trengt lenger tid på fortsettelsen, forteller Mark og drar av seg lua.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Satset på musikken

- Låtene ble til i en periode der ting var litt vanskelig, fortsetter han. Jeg bodde hos tanten min som foreslo at jeg kanskje kunne skaffe meg en jobb, men jeg var overbevist om at mine beste muligheter til å tjene penger var gjennom å lage musikk. Det er jo det jeg alltid har drevet med, det er det jeg kan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olson følte han måtte bort fra Minnesota.

- Etter å ha vært i kontakt med noen folk jeg traff i Wales under den forrige turneen, åpnet det seg en mulighet til å jobbe i et studio der i en uke. Noe jeg så på som en god mulighet til å få gjort noe.

- Jeg hadde hørt på mye tradisjonell engelsk og skotsk folkemusikk, musikk der jeg ikke umiddelbart la merke til tekstene, noe som gjorde at jeg dikter opp egne små historier som ble utgangspunktet for ideer til egne sanger. Også det faktum at jeg var helt alene i et fremmed land trigget fantasien min. «My Carol», som handler om ting som har skjedd meg de siste par årene, ble faktisk skrevet på togstasjonen. Da den var ferdig, kjente jeg at jeg var klar for å lage enda én.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontraster og rastløshet

Tekstene på «The Salvation Blues» er ofte kontrastfylte. Lys versus mørke, lykke versus vemod også videre.

- Da jeg spilte med the Creekdippers var det en del som syntes tekstene ble i overkant melankolske. Av en eller annen grunn kan det fort bli litt nedpå når jeg setter meg ned med gitaren. Derfor var jeg veldig bevisst på å prøve og tilføre «uplifting stuff» på den nye plata. Likevel, melankoli er det som funker best og er mest naturlig for meg.

Leter etter svar

- Det hører også med til historien at jeg brukte mye tid på å lete etter svar som kunne løse problemene mine, sier Mark og smiler. -Svarene var som oftest ikke av det praktiske slaget, de var «way up in the sky». Filosofiske og religiøse svar. Noe av det beste som skjedde meg i denne perioden var at jeg begynte å legge merke til en rekke hverdagsligse sammentreff som jeg tok med i sangene mine.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når alt kommer til alt synes jeg sangene dine er veldig «uplifting».

- Helt enig. Et av temaene jeg ofte berører i sangene stammer fra faren min som var en utrolig god bryter. Han fikk meg til å bryte mot en gutt som var en perfekt match for meg. Vi var jevngode, og gangene vi gikk i bakken var ganske jevnt fordelt. Det handlet hele tiden om å komme seg på beina igjen, kjempe seg opp. Og sånn er det med drømmene og håpene våre også, det handler om å kjempe og aldri gi opp.

- Selv om låtene i stor grad handler om meg, prøvde jeg også å se dem i et større perspektiv. Jeg brukte en del tid på å tenke på hvordan man kunne nå fram til de store gutta, få dem til å åpne opp dørene. Også tenkte jeg en del på hvordan det er å være amerikaner. Tanker rundt dette finnes i sangene mine, men det er skjult i mer personlige greier. Når jeg skriver prøver jeg å operere på flere nivåer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg kan det synes som om sangene også handler mye om rastløshet og bevegelse. Jeg mener, sanger om landstrykere, sigøynere, busser?

- Absolutt. Det føltes mye bedre å være i bevegelse, å søke etter noe. Jeg har nesten alltid en plan, og selv om flere av dem ikke blir realisert, er det bra for meg å være i bevegelse, å ikke gi meg. Noe som blant annet førte til at «The Salvation Blues» ble en realitet. Fordi jeg både hadde en som ønsket å produsere skiva og noen som var villig til å legge litt penger i prosjektet måtte jeg gripe sjansen. Og jeg har virkelig en god følelse når det gjelder dette albumet, avslutter Mark. Noe han har all grunn til. «The Salvation Blues» er ganske enkelt det beste albumet som ble sluppet i 2007.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her