- Lykken er medfødt

Veldig mye av den gleden vi føler er forhåndsprogrammert allerede ved fødselen, viser en ny norsk doktorgradsavhandling.

Tidligere forskning har vist at vi alle går rundt med hvert vårt personlige «lykkenivå» – noen er stort sett tilfredse og lykkelige med tilværelsen, mens andres sliter med vedvarende følelser av misnøye og utilfredshet.

Men til nå har forskerne vært usikre på hvorfor noen scorer så høyt på denne innebygde lykkeskalaen, mens andre gjør det dårligere, melder Forskning.no.

- Det denne studien viser er at genene styrer 80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse. Ytre faktorer har ofte bare kortvarig effekt på lykkefølelsen, forteller forsker Ragnhild Bang Nes til nettstedet.

Hun har nettopp forsvart en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Humøret svinger hos alle

Alle opplever at humøret svinger, så tanken om at genene styrer nesten hele vår grunnleggende lykkefølelse, kan virke overraskende.

Vi påvirkes hele tiden av det som skjer oss. Et brudd med kjæresten vil kunne gjøre selv de mest sprudlende triste og lei, og en forfremmelse kan gjøre noe med lykkefølelsen til selv den største pessimist.

Men forbausende raskt vil de fleste tilpasse seg den nye situasjonen, og vende tilbake til sitt naturlige lykkenivå, sier den 37 år gamle forskeren ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt i Oslo.

Norske tvillinger

Det er flere omfattende undersøkelser av norske tvillinger som ligger til grunn for studien.

Mens eneggede tvillinger har helt identiske gener, deler toeggede tvillinger omtrent halvparten av genmaterialet, som hos vanlige søsken.

Ved å sammenligne disse tvillinggruppene kunne forskerne finne ut mer om hva som er genetisk styrt, og hva som må skyldes ytre faktorer som oppvekst og miljø.

For å avdekke den selvopplevde (subjektive) lykkefølelsen måtte tvillingene svare på en rekke detaljerte spørsmål, om blant annet erfaring med angst, depresjoner og søvnproblemer.

- Studien viser at noen er mer utsatt for psykologiske problemer enn andre, og at denne forskjellen er relativt stabil og påvirket av gener. Det samme gjelder positive følelser – noen synes å være i stabilt bedre humør enn andre, sier forskeren.

Det viste seg også at ytre faktorer spiller kun en svært kortvarig rolle for lykkefølelsen:

- Det at miljøfaktorene generelt påvirker oss så kortvarig, var et overraskende funn. Dette avviker fra psykologiske teorier om at tidligere erfaringer gjerne har varige og store effekter, sier Berg Nes.

Men det kom også fram at enkelte miljøfaktorer, enten tidlige opplevelser i livet eller erfaringer som hele tiden gjentar seg, kan ha langvarig betydning.

Er det håp?

Resultatene av undersøkelsen er godt nytt for de som stort sett er glade og fornøyde, men ikke fullt så hyggelig lesning for de som sliter med tilværelsen.

Men ifølge forskeren betyr ikke det at lykken er medfødt at det er nytteløst å søke hjelp hos for eksempel en psykolog, dersom man sliter med humøret:

- Nei, det betyr det absolutt ikke! Tvert i mot viser resultatet at det nettopp er i miljøet man har et endringspotensiale, sier forskeren.

Hun understreker også at studien er svært grovkornet, og lite egnet til å brukes på individnivå.

Menn er lykkeligst

Blant de mange tusen tvillingene i undersøkelsene, var mennene generelt noe lykkeligere enn kvinnene.

Studien viser også at kvinners følelse av lykke og psykologisk ubehag/symptomer er noe mer styrt av miljømessige faktorer enn hos menn.