Mark Haddon: Noe til besvær (Pax forlag, oversatt av Kyrre Haugen Bakke, 535 sider)Lattervekkende besvær
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Femtisyv år gamle George Hall har valgt å førtidspensjonere seg for å nyte en tilbaketrukket tilværelse sammen med sin hjemmeværende kone, Jean.
Men samtidig som at datteren Katie annonserer at hun har til hensikt å gifte seg med sin kjæreste Ray, finner George et merke på det ene låret som gjør han overbevist om at han har kreft.
Jean, derimot, er for opptatt med å sjonglere datterens forestående bryllup med sitt eget lykkelige sidesprang, til å legge merke til mannens stigende panikk. Det peneste Katies bror Jamie kan si om sin kommende svigersønn er at Ray har hender som en kveler. Selv kommer han i trøbbel når han ikke tør invitere med seg sin elsker som partner i bryllupet.
Vanligvis forsøker jeg å unngå filmer som blir klassifisert som «elleville komedier», men boka «Noe til besvær» av Mark Haddon, kan nesten ikke beskrives som noe annet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHistorien bygger seg opp etter hvert som det fryktede bryllupet nærmer seg, og blir noe så uventet som en hysterisk morsom spenningsroman.
Kapitlene veksler mellom de ulike familiemedlemmens versjon av hendelsene, og disse overlapper hverandre elegant i utførelse og vinkling. De ulike versjonen bidrar til historiens humoristiske brodd, men formidler også de intrikate båndene mellom de ulike familiemedlemmene og hvor skjøre disse kan være.
Personene er lett gjenkjennelige i all sin menneskelighet. Georges redsel for å dø på en smertefull og langtekkelig måte, Katies kalde føtter foran bryllupet, Jamies usikkerhet i møte med kjærligheten, og Jeans valg mellom familie og lidenskap. Den eneste sentrale personen vi ikke får innblikk i, er Ray, mannen som familien ikke synes er god nok for datteren. Mer interessant blir det derfor etter hvert som historien skrider fremover og de ulike familiemedlemmene freaker ut på hver sine måter. Ray fremstår som den mest balanserte og normale personen, som den rolige midten av en storm. Og som leser blir man revet med.
Artikkelen fortsetter under annonsenMark Haddons første bok for et voksent publikum, «Den merkelige hendelsen med hunden den natten», ble en kjempesuksess og «Noe til besvær» er en mer enn verdig oppfølger.
«Noe til besvær» på 25 ord: Om du bare skal ha en bok i år, så har du vel strengt tatt allerede kjøpt den. Men da burde du allikevel vurdere denne.
