Chavez helt på kanten

Chavez helt på kanten
Chavez helt på kanten
Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag 2. desember er det folkeavstemning om grunnlovsendringer som kan avføde en ny, helstøpt sosialiststat i Venezuela.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
TIDSLINJE:
1992: Omkring 120 mennesker blir drept ved to mislykkede kuppforsøk, det første ledet av oberst Hugo Chavez, det andre gjennomført av hans tilhengere. Chavez satt to år i fengsel før han ble benådet.

1998: Chavez velges til president.

2000: Utenriksminister Jose Vicente Rangel avslører attentatplaner mot Chavez. Chavez vinner en ny seksårsperiode og får mandat til å gjennomføre politiske reformer. Han besøker Irak som første utenlandske statsleder siden den første gulfkrigen, og trosser dermed USA.

2002: 12. april - Væpnede styrker erklærer at Chavez' har gått av. Selv benekter presidenten dette senere. Militæret utnevner en streikeleder til sjef for en overgangsregjering.

14. april - Chavez kommer tilbake til makten etter at overgangsregjeringen kollapser.

2004: Mars - flere mennesker blir drept og mange skadd i sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av Chavez.

August: Chavez vinner en folkeavstemming om hvorvidt han skal sitte resten av perioden.

2005: Chavez undertegner et dekret om jordreform hvis formål er å oppløse de venezuelanske godsene.

Desember: partier lojale til Chavez gjør det sterkt i parlamentsvalget. Opposisjonsparti boikotter valget. Nasjonalforsamlingen er dermed utgjort kun av presidentens tilhengere.

2006: Hugo Chavez velges inn for en tredje periode som president med 63 prosent av stemmene.

2007: Januar - Chavez annonserer at viktige energi- og telekommunikasjonsselskap vil bli nasjonalisert. Nasjonalforsamlingen tilkjenner Chavez retten til å regjere ved dekret de nærmeste 18 månedene.

Mai - Regjeringen tar kontroll over oljeprosjekt i Orinoco-deltaet som del av nasjonaliseringsprogrammet. Også Statoils interesser blir berørt. Tusenvis av mennesker protesterer mot - og for - stengingen av den regjeringskritiske kanalen RCTV.

Oktober-november: Demonstrasjoner og debatt i nasjonalforsamlingen i forkant av folkeavstemmingen i begynnelsen av desember.

Kilde: BBC

Venezuelansk student i støttedemonstrasjon for grunnlovsendringen.Venezuelansk student i støttedemonstrasjon for grunnlovsendringen.

Dersom de foreslåtte grunnlovsendringene gjennomføres vil arbeidsdagen kuttes til seks timer, landet omorganiseres i nye provinser og president Chavez kunne bli valgt på nytt resten av sitt liv, melder Reuters.

Se video over: Hvem er Hugo Chavez?

Chavez er vant til å vinne valg med god margin, men i forkant av søndagens valg har meningsmålingene begynt å peke nedover for den sosialistiske presidenten. Studenter har demonstrert mot de planlagte reformene. I tillegg står Chavez overfor diplomatiske disputter med Spania og nabolandet Colombia.

Kupp
Chavez havnet først i verdens søkelys i 1992 da han som offiser ledet et kuppforsøk i Venezuela. Kuppet mislykkes, og Chavez satt fengslet frem til 1994. Fire år etter la han av seg uniformen, fikk på en dress og vant presidentmakt ved valg, med løfter om revolusjon. Etter at han ble tatt i ed lovet han en ny grunnlov som ville gi «makt til de fattige.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ferske presidenten ble raskt venn med den kubanske lederen Fidel Castro. Kritikere av Chavez mener forholdet til Castro tyder på at den venezuelanske lederen planlegger en ettpartistat i kubansk stil. Det har ikke hjulpet at Castro beskriver Chavez som «sin etterfølger.»

Revolusjonær
Selv har Chavez avvist at han vil planke den kubanske modellen, og har hele veien lagt vekt på arven fra den venezuelanske revolusjonshelten Simon Bolivar i tillegg til sine sosialistiske forbilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter sin tredje valgseier i desember i fjor lovet Chavez å øke tempoet på Venezuelas omvandling til et «sosialistisk samfunn.»

I år har Chavez virkelig kommet i siget, med et intensivt program for nasjonalisering. Allerede er det gjennomført større jordbruksreformer, og dusinvis av oljefelt har blitt overtatt av statlige oljeselskap. Også det største telekommunikasjonsselskapet i Venezuela har blitt kjøpt opp av staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plakater mot endringsforslaget.Plakater mot endringsforslaget.

- Hold kjeft
Kritikken mot Chavez tiltok inneværende år, særlig etter at han i januar fikk rett til å styre ved dekret. Han har også tatt initiativ til å begrense handlingsrommet til opposisjonelle medier. I mai ble TV-stasjonen RCTV, som Chavez anklager for å ha støttet det mislykkete kuppet mot ham i 2002, nektet en fornying av sin lisensavtale.

Ved kuppet i 2002 ble Chavez tvunget fra makten, men han ble gjeninnsatt i løpet av 48 timer da kuppregjeringen kollapset stilt ovenfor lojalistiske styrker og omfattende demonstrasjoner.

Chavez har blitt berømt i utlandet for sin stadige utskjelling av USAs myndigheter og «den amerikanske imperialismen.» Det kanskje mest berømte eksempelet er da han kalte den amerikanske presidenten George W. Bush for «djevelen» fra FNs talerstol. Nylig ble den spanske kongen Juan Carlos så lei av Chavez stadige avbrytelser ved et toppmøte at han ba presidenten om å «holde kjeft.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Castro og Chavez vs. spansk konge
Les også: - Send Bush på galehus

Gjennomsnittlig er Chavez å se på venezuelanske fjernsynsskjermer 40 timer i uka, ifølge Reuters.

Mot kapitalisme
Chavez fremstiller seg selv som en moderne frigjøringshelt i kampen mot kapitalismen i Latin-Amerika.

Han har hatt en stor innflytelse på de politiske forholdene i regionen og pleier nær kontakt med venstreorienterte meningsfeller, som Daniel Ortega i Nicaragua og Evo Morales i Bolivia. Han har også et vennskapelig forhold til USA-kritiske stater som Iran, Hviterussland og Russland.

I samarbeid med Cuba, Bolivia og Nicaragua har Chavez foreslått en ny søramerikansk bank, Banco del Sur, hvis mål er å begrense innflytelsen til multinasjonale finansaktører.

Chavez' tilhengere tar ham imot etter en rundtur i utlandet.Chavez' tilhengere tar ham imot etter en rundtur i utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gerilja
I år har han også forsøkt å forhandle med colombianske geriljagrupper om løslatelse av høyt profilerte amerikanske og franske fanger. For sin rolle som mekler har han blant annet fått ros av den franske presidenten Nicolas Sarkozy. Colombias president Alvaro Uribe ba ham på sin side i forrige uke om å ta fingrene av fatet, etter at Chavez ignorerte en avtale om ikke å samtale direkte med geriljaens generaler.

Tross den stormfylte utenrikspolitikken han fører er det vanskelig å nekte for at Chavez er svært populær i hjemlandet. Han har vunnet tre valg, alle med gode marginer. Hans radikale politikk har imidlertid skapt et sterkt polarisert samfunn i Venezuela.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Chavez har brukt store deler av landets omfattende oljerikdom på sosiale prosjekter, infrastruktur og pengesubsidier som har økt hans popularitet blant de fattige. Likevel har tusenvis av mennesker deltatt i demonstrasjoner mot den foreslåtte grunnlovsreformen den siste tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter diktatur
Motstanderne av grunnlovsreformene mener de vil gi Chavez for mye makt og kunne føre til et diktatur, melder BBC.

Reformene det skal stemmes over er blant de mest radikale så langt i Chavez' regjeringstid.

Flere meningsmålinger fra tidligere i måneden tydet på at Chavez lå godt at til å vinne avstemmingen om det nye grunnlovsforslaget. Men meningsmålinger denne uken har gått i Chavez disfavør, og mye er uklart før søndagens avstemming, melder Reuters.