ABC Nyheter

I forrige stortingsperiode la SV-representantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen fram et dok.8-forslag om krisesentre for barn. Dette var ment som et lavterskeltilbud barn kunne oppsøke om de trengte å komme bort fra familien. Imidlertid viste de aller fleste politikere, inklusive barne- og familieminister Laila Dåvøy og Stortingets familiekomité, ingen forståelse for at barn kan ha behov for et slikt tilbud, og Stortinget nedstemte forslaget.

Høyres stortingsrepresentanter Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen har etterpå tatt opp tanken i et forslag om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn. De skriver at det bør vurderes å etablere egne krisesentra for barn, og at behovet for dette er særlig sterkt der foreldrene ikke har forutsetninger for å hjelpe, eller der overgrepene skjer nettopp i hjemmet.

Justisminister Knut Storberget har heller ikke sett behovet for et tilfluktssted for utsatte barn. Han har skrytt mye av de nye barnehusene, men dette er et tilbud kun for de barna der overgrep har blitt oppdaget. Jeg trodde politikere flest var innforstått med at det er store mørketall på feltet overgrep mot barn.

Det snakkes mye om overgrep mot barn, men det gjøres dessverre ikke like mye, selv om det er en menneskerett å kunne få ha en hverdag uten overgrep.

Barns behov for beskyttelse mot seksuelle og andre overgrep må ivaretas langt bedre enn hva som er blitt gjort til nå. Kan vi håpe på den nye barne- og likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen?