Frykter at for mange får ADHD-diagnose

Professor Per Fugelli frykter at ADHD-diagnosen har blitt for romslig. Han advarer mot å medisinere barna for vår egen skyld.

mandag, 19. november 2007 - 15:54

Oppdatert: tirsdag, 10. mars 2009 - 14:18

Tekst:

Leni Aurora Brækhus

Foto:

Scanpix

Om ADHD

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet.

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder og er en medfødt nevrologisk funksjonsforstyrrelse. Lidelsen er arvelig.

Barn: I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD, det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år.

Voksne: Av de som har fått diagnosen i barne- og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år. Det er usikkert hvor mange barn som fortsatt har symptomer i voksen alder. I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5400 voksne ble behandlet med sentralstimulerende legemidler i 2005. Noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse.

Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden.

Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Siste kommentarer

Fra 2004 til 2007 har forbruket av ADHD-medisiner økt fra 4,2 millioner dagsdoser til 8,2 millioner dagsdoser per år, altså nesten en dobling på tre år. Rundt 23.000 barn og unge går på slike medisiner daglig.

Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli mener at den kraftige økningen i medisinering er uheldig og kan bidra til å ødelegge mangfoldet av menneskeliv:

- Som prinsipp bør man være veldig forsiktig med å bruke medisiner som endrer barns væremåte, sier han til ABC Nyheter.

- På sikt er det bra at vi ikke blir kloner av hverandre. Sånn sett bør det vær et mål å bruke minst mulig av slike medisiner, fortsetter han.

- For romslig diagnose

Videre mener Fugelli at det er en fare for overdiagnostisering av ADHD:

- Jeg har en følelse av at vi bør stoppe og tenke oss litt om. Mor, far og psykolog gjør gjerne dette ut av beste mening, men jeg tror vi har godt av en tenkepause. Det kan virke som ADHD har blitt en for romslig diagnose.

Assisterende generalsekretær i ADHD Norge, Knut Bronder, er ikke bekymret for at flere bruker medisiner.

- Nei, tvert imot mener jeg det er et uttrykk for at flere får hjelp, sier Bronder, som forklarer økningen med at behandlingskapasiteten i barnepsykiatrien har økt kraftig de siste årene, til Dagsavisen.

- Hjelper barna for vår egen skyld

Professor Fugelli tror det er to gjeldende årsaker til denne kraftige økningen:

- Det ene er at diagnostikken er blitt mer offensiv. Fagfolk og legfolk er mer klar over at det finnes en diagnose som kan behandles. Det er bra.

- Men det kan hende at vi legger litt for mye av avvik inn i denne diagnosen. At skolen, samfunnet og foreldre som opplever tidsklemma, tåler mindre av uro. I så fall er det ikke bare for å hjelp barn, men for å hjelpe oss selv. Det å regulere barn inn i en normalitet for vår engen skyld er meget uheldig, sier han til ABC Nyheter og legger til:

- Jeg mener ikke å si at ADHD ikke finnes; det er sikkert en del barn som har godt av å få disse medisinene.

Jenter øker mest

Mens det tidligere var guttene som stod for den største økningen i medisinbruken er det nå bruken blant jenter i aldersgruppen fra 19 år og oppover som øker mest.

Ifølge Apotekerforeningen er cirka 13.000 av de rundt 23.000 barn og unge som daglig går på ADHD-medisin, under 19 år.

Beregninger Apotekforeningen har gjort for Dagsavisen, viser at urolighetsmedisin er god butikk. Alt tyder på at årets omsetning nærmer seg 150 millioner kroner.

Arve Holm

19. november 2007 - 16:34

ADHD

Fuggeli kan ikke ha peiling på hvordan et barn med ADHD uten medisinsk hjelp har det. Har selv et barn med ADHD og skal love det ikke vat lett å få stilt diagnosen. Har også kjennskap til flere voksne som ikke har fått hjelp i barndommen/ungdommen som har havnet på skråplanet. Mitt eget barn etter medisinering er totalt forvandlet, på skolen klarer han å være konsentrert og lærer derfor mye mere. Han kom hjem med beste karakter av alle i sitt klassetrinn i et fag etter en prøve, kan fortelle han var stolt. Hva tror du dette gjør med selvtilliten til et barn/ungdom. Det at medisineringen er doblet på disse årene betyr for meg at flere får hjelp. Har stor tiltro til helsevesenet i Norge og er sikker på at med tett oppfølging av meg og helsevesenet vil min sønn om noen år være medisinfri og utdannet, i stedet for kanskje et liv på skråplanet.

Lars-Asmund Hestø

19. november 2007 - 18:02

ADHD

Hei jeg er helt enig med deg Arve Holm. Jeg har selv ADHD og har brukt denne medisinen i over 12 år nå, så jeg vet åssen det er.

Men jeg vil gjerne få si min mening om denne saken.
Hadde ikke jeg hat ADHD medisiner ville min skole hverdag vært helt bortkastet. Det er faktisk takket være disse medisinene at jeg har klart meg gjennom grunnskolen og uten disse medisinene hadde mer eller mindre alle årene på barneskolen vært bortkastet fordi jeg ikke ville ha klart og føltmed og konsentrert med ordentlig i timene.

Barn med ADHD burde ikke bli fratatt det hjelpemidlet som faktisk kan hjelpe oss. Og i tilegg er den medisinen akkuratt det som skiller mellom et barn som har ADHD, men som ikke har fått denne medisinen i å droppe ut av skolen fordi barnet ikke klarer å konsentrere seg ordentlig. Og et barn som bruker denne medisinen og som faktisk klarer å fulføre grunnskolen.
Men enn vær person med ADHD har selvfølgelig sin egen mening.

Sigrun Tømmerås

19. november 2007 - 18:31

Skammelig

Det er en skam at mange barn som er traumatisert av vold og overgrep får denne diagnosen. Hvem tjener på at de medisineres, om ikke foreldre som begår overgrep mot dem, og behandlere som kvier seg for å finne ut hva mange av disse barna har opplevd?

Marianne Løvvik

26. januar 2009 - 20:57

Bra med et varsko!

Jeg tror at Fugelli vet hva han snakker om. Vi har et samfunn som ikke er tilpasset barn som er ekstra aktive. Allerede i barnehagen får barna bestemt aktivitetsnivået sitt av voksne. Innetid, utetid, leketid og hviletid, osv. Det blir et begrenset utvalg av utfoldelse, når det er så mange barn samlet på få kvadratmeter. Å plassere 6 åringer på skolebenken er etter min mening noe som har blitt foretatt for å få dem ut av barnehagekøen. Det er helt unaturlig for så små barn å sitte så mye i ro på en dag. Sammen med andre faktorer også selvsagt, gir det et grunnlag for prosentvis ekstra mange "overaktive" barn i et samfunn.

Medisinering burde være absolutt siste utvei, og det burde vært satt av mer tid til å utrede hva som kan være årsaken til adferden. Det er nok også ulik oppfatning blant spesialister på området, om hvor grensen skal gå for medisinering.

Marianne Løvvik

29. januar 2009 - 11:22

Ensidig løsning

Utdrag fra ADHD faktaark fra folkehelseinstituttet :
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
"ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet."

"Internasjonalt
Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden.

Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene."
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ADHD diagnose og medisinering må ikke bli en ensidig løsning på all urolig og ukonsentrert adferd. Selv om det kan være en lettelse for mange å få en diagnose, som en forklaring på vanskene de har hatt, er det viktig at ikke all "avvikende adferd" blir sykdomsstemplet. Samfunnet må heller tilrettelegges for våre individuelle forskjeller.

Siste fra forsiden

Mexico: 25 gjeng-medlemmer drept

Verden Et sammenstøt mellom hæren og gjengmedlemmer ved en gård nær byen Monterrey nord i Mexico etterlot minst 25 døde gjengmedlemmer.