Heidi Marie Kriznik: «Borte en vinter» (Oktober Forlag 2007, 133 sider)Vakker og lavmælt

Artikkelen fortsetter under annonsen

En velskrevet og lavmælt historie om vennskapet mellom to menn, dypt savn og ensomhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heidi Marie Kriznik debuterte i 2002 med romanen «Applaus», som hun mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Med sin andre bok, «Borte en vinter», beviser hun at hun hører hjemme blant noen av de beste litterære stemmene i Norge.

«Ville du heller hatt plassen din i familiegrava, sammen med faren din, Jan Jeknes? sier jeg til steinen».

Zenz er østeriksk immigrant, bosatt i Norge i over 35 år. Etter å ha mistet sin kone og store kjærlighet, bor han alene på gården til sin svigerfar, NS-mannen Jan Jeknes. I den øredøvende stillheten på den norske bygda i desember, har Zenz god anledning til å kjenne savnet etter sin Astrid og isolasjonen hennes død førte til. Mens tanken om Astrid er alltid tilstedeværende, vevet inn i tanker og handlinger, er forholdet til datteren bare små glimt i tilværelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Lucia kom ikke, sier jeg. Høyt elsket, dypta savnet, leser jeg, og en dag, ettersom jeg har bestilt og betalt plassen ved sida av, skal den teksten være for oss begge.»

Som i Applaus, handler også «Borte en vinter» om fremmedgjøring, savn og lengsel. Når kona Astrid dør, mister Zenz sin forankring både i livet og til landet han lever i. Han forsøker å finne ut mer om familiens historie som dømte landssvikere, en historie som både hans kone og hans svigerfar sjelden eller aldri snakket om. Ikke fordi han selv føler han har en påtrengende trang til å vite, men han ønsker å kunne svare godt for seg dersom noen spør. Ingen spør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er rett og slett en velskrevet, vakker historie som passer godt når vintermørket senker seg.

Det uuttalte vennskapet med naboen Jo unnskyldes med at parabolen til Jo ikke virker, og derfor kommer han innom hver kveld for å se på nyhetene. Selv om Zenz aldri innrømmer hvor viktig Jo er for han, så blir han sint og sjalu når Jo har en hyggelig konjakkkveld med deres felles nabo, Gudmund Ladegård. Når Jo plutselig finner ut at han skal reise en tur til syden i julen, blir Zenz sittende igjen med Jos hund, Heidi. I ensomheten som fyller huset i julen, blir hunden en erstatning for de menneskene Zenz ellers har problemer med å knytte bånd til. Så flyter alt ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Borte en vinter» er en lavmælt og melankolsk fortelling om vennskapet mellom to menn, savn og ensomhet, men vipper aldri over til å bli sentimental. Teksten er tett, kanskje noen ganger litt for jagende, men følger godt opp Krizniks stilsikre debutroman. Dette er rett og slett en velskrevet, vakker historie som passer godt når vintermørket senker seg.

«Borte en vinter» på 25 ord: En vakker, lavmælt historie om kjærlighet og savn, uuttalte vennskap og skjøre bånd mellom mennesker. Med dette etablerer forfatteren seg blant Norges beste litterære stemmer.

Karakter: 8/10

Mer om boken på forlagets hjemmesider.

Les flere litteraturanmeldelser i ABC Nyheter Litteratur.