Grafsing i fellesskapets navn

FORRIGE FREDAG ble skattelistene lagt ut. Under dekke av at grafsingen i folks privatliv er til felleskapets beste å få innsyn i hva hele Norges befolkning tjener. Eller som Dagbladet skrev det:

«Offentliggjøring og generell åpenhet rundt skattelister og økonomiske forhold, er vesentlig for at vi skal kunne sette et kritisk søkelys på og holde en offentlig debatt om virkningene av skattesystemet og ulike regjeringers politikk.»

Dette kritiske søkelyset har så langt resultert i at du har fått artikler om hvem som er Norges rikeste musiker , hva innvandrerprofilene og kjendisadvokatene tjente ifjor. Kritisk søkelys og offentlig debatt om regjeringens politikk?

NETTMEDIENE ER mer enn behjelpelige til å legge ut søkemuligheter i skattelistene. Bloggeren Vox Populi skriver:

«Det er ikke først og fremst for å finne ut om de rike bidrar til fellesskapet listene offentliggjøres. Det er ikke for å finne de «skumle» forbindelsene. Det er rett og slett fordi det tilfredsstiller lesernes kikkermentalitet. Inkludert litt misunnelse og ispedd en dose skadefryd. Oppslaget på Dagbladet.no akkurat nå er: Her er Norges unge rike. Fulgt opp av alle kjendisene. Virkelig en samfunnsorientert vinkling som vanlig.

DERSOM MEDIENE er interesserte i de «skumle forbindelsene» så er det forøvrig ikke i skattelistene det lønner seg å snoke, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn.

FOR VANLIGE FOLK så betyr dette at man bare er tastetrykk unna å vite hva kollegaene tjener, noe som kan være nyttig i lønnsforhandlinger. Eller som samtaletema på fredagspilsen. Likeledes kan man sjekke nære og perifere familiemedlemmer for å skape stemning under julemiddagen. For ikke å snakke om ved et arveoppgjør. Eller spørre seg hvordan naboen kan ha råd til en splitter ny Mercedes, han som tjener så lite? Samfunnsnyttig? Kritisk søkelys?

ÅPENHET er selvsagt viktig. Og offentliggjøring av skattelister er ikke noe nytt i Norge. På nittitallet kom debatten om nullskatteytere på bakgrunn av offentlig informasjon. ITpro skriver flere gode argumenter for å offentliggjøre listene. Mulighet for å oppdage korrupsjon, se hvem som bidrar til fellesskassa, se om arbeidsplassen faktisk gir lik lønn for likt arbeid. Man kan finne plausible argumenter for offentliggjøring, men trenger man å gjøre det så enkelt?

Datatilsynet skriver at i henhold til en dom i EU så må til og med privatpersoner ha forhåndsgodkjenning fra personen det gjelder for å gjøre personopplysninger (herunder også bilder av gjenkjennelige personer) tilgjengelige for et ubestemt antall personer. Dette gjelder altså ikke for inntekt og formue i Norge.

FOR Å GJØRE det mindre fristende med uberettiget snoking kunne man jo kreve at du ble varslet på lik linje med at byråene som foretar en kredittsjekk må sende deg et brev om hvem som har bedt om økonomiske opplysninger om deg. Hva med en ordning med innlogging for å søke, med en e-post til 'den søkte', med navnet på 'søkeren' - slik en leser hos hablog foreslår?

ABC Nyheter har også skrevet om skattelistene. Hele fem artikler , hvorav en har ligget ute som en sikker klikkvinner på startsiden i helgen under vignetten «Sjekk hva naboen tjener».

Hva synes du om ABC Nyheters og andre mediers dekning av offentliggjøringen av skattelistene? Synes du informasjon om hva næringstopper eller Aylar tjener er så viktig at det unnskylder at alle får tilgang til å søke opp informasjon om deg?

Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor!