Thurston Moore - «Trees Outside the Academy» (Ecstatic Peace/Indie)Mersmak

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sonic Youths legendariske hovedmann tar et steg tilbake på bråkeskalaen med «Trees Outside the Academy» og serverer et knippe knallgode låter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har sagt det før, og jeg vil si det igjen: Gitaren er det ultimate instrumentet. Ikke noe annet instrument kommer i nærheten av el-gitar når det gjelder muligheter til å uttrykke seg. En mann som utvilsomt er klar over dette er Thurston Moore, muligens kjent for noen som gitarist og låtskriver i smålegendariske Sonic Youth. Thurston nærmer seg 50 med stormskritt, men beviste med Sonic Youths fabelaktige «Rather Ripped» i fjor at han på ingen måte har noen kreativ skrivekrampe. Dette velger han å understreke ytterligere ved nå å slippe soloplata «Trees Outside the Academy», hans første siden 1995.

Og denne plata er omtrent like bra som den er dømt til å bli ut fra rammene rundt den: Thurston Moore har spilt den inn sammen med John Agnello, som også tok seg av «Rather Ripped», i et studio på loftet til J Mascis. Noe som betyr at herr Mascis også kikker innom med noen soloer, i tillegg til at Sonic Youths Steve Shelley har tatt seg av trommene og en Samara Lubelski har bidratt med nydelig fiolin i flere av låtene. Oppsettet høres nesten ut som noe fra en indierocker/grungers våte drøm, men plata er veldig virkelig og veldig bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I forhold til mye av Sonic Youths materiale, låter store deler av dette albumet ganske nedstrippet og rolig. Mange av sangene er basert på akustisk gitar, og de er stort sett tekstdrevne. Thurston har gått tilbake til tegnebrettet med denne plata, og der vet han tydelig hva han gjør. Hør bare «Honest James» - en fantastisk nydelig duett mellom Moore og Christina Carter, basert rundt hans akustiske gitar. Her synger ikke bare Thurston sedvanlig coolt, men faktisk direkte fint. I den andre enden av skalaen har vi «Wonderful Witches», en herlig to og et halvt minutts garagepop-eksplosjon som avsluttes av en J Mascis-solo i umiskjennelig stil. Bedre blir det ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men «The Shape is in a Trance» kommer nært. En herlig innadvent poplåt, nesten litt sommersløv. Lubelskis fiolin maler fint rundt skjelettet på låta, og også her har Mascis lead-gitaren. Sløv pop er egentlig en passende beskrivelse på mange av sangene på «Trees Outside the Academy», ikke minst «Fri/End». Hadde denne plata kommet før sommeren, hadde denne låta vært soundtracket til pilsen i parken den ene kvelden det både var sol og kompisene dine hadde fri fra jobben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som relativt nybakt Sonic Youth-fan skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg, men jeg har vanskelig for å tro at noen fans kan bli skuffa av «Trees Outside the Academy». For min egen del kan jeg ikke annet enn å si meg storfornøyd med denne plata. To tomler med plektertræler opp!

Karakter: 8 av 10

Les flere plateanmeldelser her

Les Lyttelua her