Astmapasienter lider under nye regler
Astmapasienter lider under nye regler
Nytt regelverk skaper problemer for astma- og KOLS-pasienter. - Det er de svakeste som blir rammet av dette, mener Norges Astma- og Allergiforbund.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Om KOLS og astma:
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene.
KOLS utvikler seg over mange år, og de fleste som får KOLS er eldre enn 40 år.
Tilstanden rammer særlig personer som er eldre enn 40 år og som røyker. Men ifølge Norges Astma- og Allergiforbund har 20-30 prosent av pasientene fått KOLS på grunn av underbehandlet/feilbehandlet astma eller på grunn av en yrkesskade.
Rundt 200.000 nordmenn har KOLS.
Astma er en kronisk betennelse i luftveiene med hevelser av slimhinner, sammentrekning av muskulaturen i luftrørets vegger og slimopphoping. Resultatet blir trange luftrør. På lang sikt kan astma føre til tap av elastisk vev i lungene.
Typiske symptomer er perioder med hoste, tungpust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og ofte hørbart hvesende. Diagnosen stilles ved typiske symptomer, målinger av lungefunksjonen og allergitester.
Astma kan oppstå i alle aldre, men er mest hyppig hos barn. Forekomsten av astma er økende.
Cirka 10-12 prosent av norske barn, og cirka 8 prosent voksne, har astma.
Kilder: Pasienthåndboka og Norges Astma- og Allergiforbund
Fastlege Bente Thorsen gikk forrige uke ut i Dagens Medisin og kritiserte det uklare nye regelverket for astma- og KOLS-medisiner, som hun mener ikke er bra for pasienetene.
Thorsen får støtte fra Norges Astma- og Allergiforbund som sier til ABC Nyheter at deres medlemmer kommer dårligere ut under det nye regelverket.
Omkring 200.000 nordmenn lider av lungesykdommen KOLS, mens astma forekommer hos cirka 10-12 prosent av norske barn, og 8 prosent av voksne.
I det nye regelverket er det kun spirometri, en medisinsk undersøkelse av en persons lungefunksjon, som gir grunnlag for legens mulighet til å forskrive astma- og KOLS-medisiner.
- Legen har mistet muligheten til å bruke sitt skjønn og pasientens opplevde virkning av medisinen som begrunnelse for forskriving, sier Thorsen til Dagens Medisin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter å ha satt seg inn i regelverket og spirometrien mener den erfarne fastlegen at det helsefaglige grunnlaget ikke er godt nok, og at reglene ikke er bra for pasientene.
Faller utenfor regelverket
Thorsen forteller om flere pasientgrupper som kan lide under de nye reglene. Blant annet gjelder dette pasienter som har en blanding av astma og KOLS og pasienter som har gått på astmamedisiner i mange år, uten å ha vært diagnostisert med spirometri.
Illustrasjonsfoto: Wikipedia
Sistnevnte gruppe risikerer å miste retten til astmamedisin, mener Thorsen. Hun forteller om pasienter som har hatt astma i flere år og har fungert godt med inhalasjonsmedisin. Spirometrien vil da være fin og astma vil ikke vises fordi pasienten er stabil:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Pasienten må slutte på medisinen og bli skikkelig syk før han igjen kan få medisinen sin. Dette er dårlig behandling, sier Thorsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså pasienter som opplever god effekt av astmamedisin, men der dette ikke vises på spirometrien, faller utenfor regelverket. De vil ikke lenger kunne få medisinen på blå resept, og må derfor betale for den selv, forklarer Thorsen.
- Hvis pasienten mener de har effekt av kombinasjonspreparater eller inhalasjonsmedisiner mener vi at de må få på det på blå resept, rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, Helle Grøttum, til ABC Nyheter.
- Mange av de som har KOLS er uføretrygdet og har lav inntekt og betale selv betyr mye for dem. Det er særlig de svakeste som blir rammet av dette. Vi mener at livskvalitet og pasientens opplevde effekt av medisinene bør vektlegges, sier Grøttum videre.
- Motivasjonen har vært økonomisk
Anders Østrem i legenettverket Lunger i praksis, mener motivasjonen for å lage nye regler har vært økonomisk, ikke faglig, og at Statens legemiddelverk ikke har satset nok på kursing.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Reglene er diffuse. Jeg forstår at folk er frustrert, og det er tydelig at det er mye usikkerhet rundt det nye regelverket. Vi merker et voldsomt behov for kurs, sier Østrem til Dagens Medisin.
Han anbefaler ikke fastlegene å tolke reglene på strengest mulig måte. Selv tolker han reglene slik at det fremdeles er rom for klinisk vurdering:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Man må ikke ta pasientene av astmamedisinen.
- Pasienter kan dø hvis de mister medisinene sine, sier Østrem.
- Uklart regelverk
Statens Legemiddelverk innrømmer at regelverket er uklart og lover å legge ny informasjon ut på legemiddelverkets hjemmesider.
Legemiddelverket mener at velregulerte astmapasienter som i lang tid har hatt sikker diagnose og god effekt av legemidlene sine, ikke skal behøve å måtte slutte med medisinen for å få utført ny spirometri. De skal fortsatt få sin medisin etter vurdering hos legen sin.
- Dette kommer imidlertid ikke klart frem i det nye regelverket for astma- og kols-medisiner, bekrefter overlege Bjørg Nitteberg Sørensen i Statens Legemiddelverk overfor Dagens Medisin.
Sørensen mener at leger fremdeles under det nye regelverket kan legge kliniske resultater til grunn for diagnosen. Hun benekter også at motivasjonene for de nye reglene har vært økonomisk.
