
«The Cat»
FOPPALKORTET
Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.
I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.
Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.
Runde 4: Peter Bonetti

En av disse var Peter Bonetti.
På tross av en lang og strålende karriere med 729 kamper mellom 1960-79, var det en enkelt VM-kamp som kom til å prege hans ettermæle. Glitrende spill på sekstitallet i mål for et fremgangsrikt Chelsea, ga han det karakteristisk klengenavnet og sjansen til å spille for England. Navnet «The Cat» fikk han for sine lynende reflekser, kattemyke bevegelser og en fantastisk evne til å redde umulige skudd. I tillegg spesialiserte han seg på enhånds utkast like som var like lange som utspark.
var en fantastisk keeper som dessverre huskes best for to tabber mot est-Tyskland i VM i 1970.
«The Cat» fikk 7 landskamper for England. Han var reserve for Gordon Banks under VM-triumfen på hjemmebane i 1966.
Men det var først under VM i Mexico i 1970 han skulle få sin første og eneste kamp i VM-sammenheng. Alt lå til rette for et nytt godt VM, og England var klar for kvartfinale mot Tyskland.
Førstevalget Banks måtte imidlertid melde forfall grunnet magetrøbbel rett før avspark. Enter Bonetti.
Kampen så ut til å gå Englands vei med en 2-0 ledelse, etter mål av Mullery og Peters.
Alt brast da først Beckenbauer reduserte, og så Uwe Seeler utlignet med to skudd som «The Cat» nok burde ha tatt.
Ekstraomgangene ga Tyskland det avgjørende målet ved Gerd Müller. Peter Bonetti var sønderknust og måtte ta det meste av skylden. I rettferdighetens navn skal det sies at også andre faktorer bidro til Englands fall. Blant annet ble nøkkelspilleren Bobby Charlton tatt av banen på 2-0 for å hvile til semifinalen.
NRK-kommentator Arne Scheie husker Bonetti meget godt:
- Ja, han huskes først og fremst for sin fremragende karriere som klubbspiller på Chelsea, og dessverre må jeg få lov til å si, tabbene i 1970-VM mot Vest-Tyskland. Men jeg må få legge til at Sir Alf Ramsey (Englands manager) tok ut Bobby Charlton på stillingen 2-0 til England. Han var en mester til å rydde unna og England, ville holdt ut om Charlton hadde vært på banen kampen ut, tror jeg.
- Videre husker jeg han som keepertrener i blant annet Chelsea, Manchester City og det engelske landslaget, sier en ivrig Scheie til ABC Nyheter.
I tillegg til tabbene og keeper-trenerkarrieren, trekker Scheie også frem at Bonetti faktisk vant noe med sitt kjære Chelsea.
- Han var jo keeper i FA-cupfinalen i 1970 mot Leeds. 2-2 endte første kamp på Wembley og Chelsea vant omkampen 2-1 på Old Trafford. Året etter, i 1971, slo de også Real Madrid i Europacupfinalen for cupvinnerne i Aten.
- Det var i grunn ikke lett for Bonetti. Med tanke på landslaget hadde han en rekke gode keepere å kjempe om plassen med, Gordon Banks og Peter Shilton, for å nevne noen. Også må en jo heller ikke glemme de fantastiske utkastene hans da, sier en like talefør Arne Scheie.
Se en liten hyllest til «The Cat» her:






























































Kommentarer (1)
Per Flod
1. september 2007 - 12:01
"The Cat"
Det var mange av oss som ble glade i Chelsea den gangen. For dette var på den tiden Norge var en mini-nasjon i fotballens verden og vi i Norge bare kunne se internasjonal fotball på svart-hvitt TV med Øyvind Johnsen som kommentator når det var finaler i Europacupen. Som regel fikk vi dertil bare se en omgang. Foruten Tippekampen på lørdag og FA-cup-finalen, da selvsagt. Det var da engelsk fotball krøp inn i den norske folkesjelen for alvor og festet seg der.
Men verden kan være urettferdig. Bonetti spilte fantastisk også på det engelske landslaget de få gangene han fikk prøve seg i skyggen av Gordon Banks. Men i VM i 1970 slapp han en ball under seg og sto ganske feilplassert ved en anledning slik at Vest-Tyskland kunne utligne med en lobb.
Det er morsomt å mimre om tidligere tiders fotballegender. Men det er også en fare med det. For ingen spillere blir bedre enn når det har gått noen år siden de la opp. Og ingen tabber bir større enn de som ble begått for mange år siden.
Peter Bonetti er slett ikke "Den største syndebukken i historien". Fotball er på ingen måte det viktigste her i verden. Dertil tapte Bonetti ikke VM-kvartfinalen mot Vest-Tyskland i 1970 alene.
VM i 1970 representerte på mange måter et maktskifte i internasjonal fotball. Vest-Tyskland kom til VM med et meget sterkt lag, en blanding av erfarne og revasjesugne spillere som hadde tapt finalen mot England i 1966, og unge fremadstormende tyskere som skulle komme til å dominere internasjonal fotball på 1970-tallet. Allerede i 1972 vant Vest-Tyskland EM, på hjemmebane i 1974 vant de VM og i 1976 var de tapende finalister i EM. England derimot kom nok ikke over seieren i VM i 1966 på mange år. Arrogansen og selvsikkerheten tok overhånd og England kvalifiserte seg ikke til et eneste sluttspill igjen på 10 år. Mens Vest-Tyskland på 1970-tallet vant og vant, var England hjemme og fortsatte feiringen av triumfen i 1966.
Men 1970 var Pele og Brasils år. I sitt siste mesterskap scoret Pele i finalen med en heading ingen som så det glemmer. For å si det som jeg fortsatt husker at kommentatoren sa den gangen: "Pele headet ikke. Han skjøt med hodet!"
I kvarfinalen i 1970, derimot, var det en argentinsk dommer som avgjorde kampen da han annulerte en scoring for England i sluttminuttene i ekstraomgangene, uten at noen annen enn dommeren selv kan ha forstått hvorfor. Det var vel så mye dommeren som sendte England ut av VM.
Vi begår alle tabber. Også dommere - og keepere.
Ihvertfall for min del husker jeg derfor Peter Bonetti som en fantastisk god keeper - ikke for et par tabber på et engelsk lag som i 1970 ikke var gode nok.