Oslo byrådets hevn

- Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006. Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere

lørdag, 14. juli 2007 - 19:09

Oppdatert: mandag, 16. juli 2007 - 10:12

Tekst:

Liv Serine Helgesen

Klient: Har vært uten penger i 11 dager fra den 12. til den 23. En stor påkjenning for meg som har levd på sosialhjelpens eksistensminimum i over sju år. Legen henvendte seg til sosialkontoret og til sosialombudet den 23. Da fikk jeg 500 kroner i 10 dager, men da legen var betalt, satt jeg igjen med 350 kr. Altså 35 kr pr. dag i 10 dager. Det blir umulig! Det er som å strø salt i såret… Søkte så om nødhjelp. La ved legekvitteringen. Fikk avslag. Legen søkte så telefonisk den 28, og spurte saksbehandler hvordan hun mente jeg skulle overleve. Hun svarte at jeg kunne kontakte sosialkontoret påfølgende dag, altså torsdag. Men da satt alle der i møter. Sosialombudet fikk til slutt fatt i sosialsjefen, som ringte meg: ”Du får 780 kr, som kjøres ut i morgen fredag klokken ni”. Trodde pengene var på konto tidlig om morgenen. Men neida! Først sent fredags ettermiddag i femtiden. 780 kr skal vare fra 30.til den 16, altså 48 kr. pr. dag. Fra 16.til 31. får jeg kun halvt livsopphold, det vil si kun 98 kroner pr. dag. Sosialsjefen sa at medisinske grunner ikke hadde innvirkning på hennes saksbehandling. Det må da være brudd på norsk lov?

Byrådsavd: Leger er ikke overordnet sosialtjenesten.

Klient: Når medisinsk sakkyndig sender bekymringsmelding tre ganger i løpet av kort tid, er det merkelig om ikke kommunens sosialkontor tar henvendelsene på alvor? En ting er at sosialsjefen ikke tar meg som klient på alvor, men at hun heller ikke tar lege eller sosialombud på alvor, det er spesielt!

Byrådsavd: Ja. Du har fått noen vedtak som jeg antar at du har påklaget?

Klint: Selvfølgelig er de påklaget, allerede den 12. i forrige måned! Likevel trenerer sosialkontoret klagen til Fylkesmannen i ytterligere 14. dager. Jeg kan være sultet i hjel før jeg får svar fra Fylkesmannen. Altfor lang tid når jeg allerede i flere uker har levd på eksistensminimum!

Byrådsavd: Ja, regelverket er nok dessverre slik i sånne saker. Det er viktig for Fylkesmannen å være sikker på at du har lest dokumentene, og … Nå er du altså uenig i den hjelpen sosialkontoret gir deg?

Klient: Innlysende at ingen kan leve på så lite…

Byrådsavd: Må be deg om å klage på det. Det sier du at du har gjort.

Klient: Har klaget mange ganger! Forferdelig slitsomt stadig å klage, klage, klage. Så må jeg innom ombudet. Og må skrive, skrive, skrive. Klagen blir så halvveis tatt til følge av sosialkontoret. Halveis hjelper ikke meg! Så må jeg klage igjen. Den blir ikke tatt til følge. Så enda ny klage. Heretter skal ikke noen i Oslo kommune lenger kunne komme og si at de ”ikke visste”. Jeg skal sørge for at dere vet!

Byrådsavd: Ja, det må du gjøre.

Klient: Kan du være behjelpelig slik at jeg får penger nok til å overleve på nå?

Byrådsavd: Jeg kan ikke gjøre noe med det. Byrådet har lagt fullmaktene over sosialtjenesteloven direkte til bydelen, til administrasjonen, til bydelsdirektøren og hans administrasjon. Vi har ingen påvirkning i enkeltsaker på vedtaksnivå. Så det blir mellom deg, bydelen og Fylkesmannen.

Klient: Så byrådet kan fraskrive seg ansvaret når sosialkontoret tilsynelatende prøver å ta livet av meg? Ombudet hevder å ha vært så mye inne i saken at de ikke kan påklage at sosialkontoret trenerer klagen til Fylkesmannen i ytterligere 14 dager.

Byrådsavd: Har aldri hørt at ombudet slutter en sak.

Klient: Sender deg gjerne båndopptak av samtalen som jeg hadde med min saksbehandler hos ombudet.

Byrådsavd: Har du det skriftlig? Har de…

Klient: Har det på båndopptak.

Byrådsavd: Har du opplevd at ombudet ikke har villet hjelpe deg?

Klient: Ombudet har avslått og gjøre mer. Sosialsjefen var tidligere ansatt ved Helse – og sosialombudet, det er hennes tidligere kolleger som sitter der og behandler mine saker.

Byrådsavd: Har du snakket med ombudet selv?

Klient: Har ringt ombudet Petter Holm flere ganger i løpet av denne perioden, men han ringer ikke tilbake. Snakket med ham en gang. To dager etterpå hadde han likevel ikke gjort noe med saken.

Byrådsavd: Ombudet skulle gjerne være befolkningens mulighet for å få en uhildet hjelp utover sosialtjenesten.

Klient: (sukker dyp) Jah…?

Byrådsavd: Ja.

Klient: Dette er ansvarsfraskrivelse hele veien. Sosialsjefen følger ikke opp intensjonene med sosialtjenesteloven. Har nå gått på sosialhjelpens eksistensminimum i mer enn syv år. Det har vært et helvete!

Byrådsavd: Nå kommer du snart ut av den, i hvert fall.

Klient: Ja? Jeg har fått 780 kr som skal vare til den 16. I tillegg har sosialkontoret avslått støtte til strøm. Dette er umulig! Busskort i Oslo koster 660. Tur – retur buss koster 60 kr. Hva med alle faste utgifter? Telefon? Bredbånd, porto? Har brukt masse penger på telefon denne perioden, som lett kan dokumenteres med spesifisert telefonregning.

Halvorsen: Ja. Hm..

Klient: I tillegg til legekonsultasjoner som koster 150 kr. hver gang.

Byrådsavd: Men eh…hmm Hvilket formål hadde din henvendelse til ombudet i dag?

Klient: Mangler 2.138 kroner på livsoppholdet for denne måneden!

Byrådsavd: Ja, men var det dette du ønsket å ta opp med ombudet?

Klient: Selvsagt! Kunne du ringe ombudet?

Byråd: Ja for å høre om de kan kontakte deg. Det er det eneste jeg kan gjøre. Poenget er at sosialombudet skal kunne ta det opp saker når befolkningen mener det har blitt begått feil og mangler.

Klient: Kan du være snill å ringe meg tilbake når du har snakket med dem, slik at jeg vet…

Byrådsavd: Best at de gjør det.

To dager senere har klienten fremdeles ikke hørt noe fra byråd eller sosialombudet, og kontakter da igjen byrådsavdelingen for Helse- og sosiale saker.

Byrådsavd: Ja. Snakket med helse og sosialombud Petter Holm samme dag som jeg snakket med deg. Han sa at ombudet ikke kunne gjøre mer, fordi man ikke kommer videre ved sosialkontoret når klienten allerede har fått noe hjelp.

Klient: Fikk et illebefinnende i dag.

Byrådsavd: I dag?

Klient: Var hos lege. Ny legeerklæring er levert til sosialkontoret, og enda en søknad om nødhjelp, eller utbetaling av restlivsoppholdet.

Byrådsavd: Det eneste jeg kan gjøre er å vise til ombudet. Jeg kan godt ringe ombudet igjen. Men jeg kan ikke styre det! De er jo selvstendige.

Klienten: Men …altså, jeg er et menneske! Oslo kommune og sosialkontoret ødelegger meg, kanskje dere til og med tar livet av meg?

Byrådsavd: Dette bør være noe du må kunne diskutere med ombudet. Det er nettopp av sånne grunner…

Klienten: Hvor mange ganger skal jeg diskutere? Hvor mange klager skal jeg klage? Hvor mange nødhjelpsutbetalinger skal jeg få i løpet av en måned når sosialkontoret i følge sosialtjenesteloven skylder meg 2.138, altså halve livsoppholdet?

Byrådsavd: Jeg kan ringe ombudet igjen, og si at du, fortsatt ønsker deres hjelp?

Klienten: Jeg ønsker fullt livsopphold for denne måneden. Kommunen skylder meg penger!

Byrådsavd: Men…Jeg kan ringe ombudet, mer kan ikke jeg gjøre i dag.

Kommentarer (3)

Heidi Nordby Lunde

16. juli 2007 - 8:55

IKKE BRUK BARE STORE BOKSTAVER I OVERSKRIFT

Det ser ikke pent ut og i nettverdenen regnes det å skrive I STORE BOKSTAVER som å stå å skrike til noen.

Rolf Solvang

16. juli 2007 - 17:13

Ulovlig avvisning på sosialkontor

Alle som er i Norge har krav på livsopphold både etter sosialloven, Grunnloven og Menneskerettighetene. I år ut og år inn har vi opplevd at Oslo Kommune lar være å betale ut de pengene de fattige har krav på. Dette er å stjele fra de fattige for å sikre sitt eget skinn som kommunens ledere. Det er mange sosialkontorarbeidere som ser dette tydelig, men deres politiske ledere tvinger dem til å fortsatt begå lovbrudd ved å praktisere sosialloven i strid med intensjonene. Den rødgrønne regjeringen veileder kommunene til å tro at to tredeler av de statlige (SIFO) livsoppholdssatser er tilstrekkelig som sosialhjelpssatser.

I artikkelen hevdes det fra byrådsavdelingen at de livoppholdsløse klientene har rettsikkerhet - det er bare å klage saken inn for Oslos helse og sosialombud. Jeg har hørt på tidligere sosialombud Helge Hjort som sier at han i løpet av 15 år påviste systematiske lovbrudd innen sosialsektoren, men at Oslo Kommune aldri tok ansvar og rettet opp disse ulovligheten. Klage kan man, medhold kan man få, men kommunen innrømmer aldri sine feil. Petter Holm bør trekke seg fra sin stilling og ikke kaste blår i øynene på de fattige.

Sigrun Tømmerås

17. juli 2007 - 18:05

Ukultur i sosialtjenesten

I artikkelen "Den institusjonelle ydmykingen" i Nordisk sosialt arbeid 2/05 påviste professor Rolf Rønning ulike former for ydmyking som sosialklientene utsettes for. Han skriver at "folk med litt sprukkent selvbilde og frynsete selvrespekt oppsøker sosialtjenesten, men at de kommer derfra enda mer duknakket enn da de kom", og at det er kontraproduktivt å bryte ned det som skulle bygges opp. Dette har man visst lenge, men likevel synes den destruktive praksisen å fortsette, sier han. Rønning trekker fram det paradoksale i at generalsekretær Ola Ødegaard fra Rettferd for taperne har måttet bistå mange i deres møte med hjelpeapparatet. Det skulle ikke være nødvendig med en hjelper når noen skal møte et profesjonelt hjelpeapparat. Og han påpeker at utdanningsinstitusjonene godt kjenner til de nesten helt entydige forskningsresultatene om klientenes opplevelser av respektløshet og at de burde finne ut hvordan de kan hindre at stadig nye kull av sosialarbeidere bidrar til å opprettholde en uverdig situasjon. Samtidig understreker han at det er viktig å presisere at dagens hjelpeapparat er politisk vedtatt og politisk villet.