ABC Nyheter

(Lagt inn på vegne av Dag Skogheim):

Abc Nyheter melder om en sykepleier som er klaget inn for Helsetilsynet. Årsaken er at sykepleieren etter pårørendes vurdering har ført til uro og dødsangst for et alvorlig sykt menneske. Fylkeslegen har vurdert saken og funnet at sykepleieren har vært mer aktiv enn man mener er rett i forhold til å forkynne et religiøst budskap, men leder i Rådet for sykepleieetikk, sier sykepleieren utøver god praksis og mener uro og dødsangst er en nødvendig del av livsavslutningsprosessen for de fleste av oss.
Interessant!
Jeg lå i årevis på offentlige institusjoner hvor dødssyke mennesker var prisgitt et kristenridd sykepleievesen med avgjørende innflytelse på hva mennesker hadde mest behov for før døden. Med iherdighet ble sykeromsdørene slått opp for prest og predikant, bibel og jesusprat, raffinerte trekk i forberedelsen for møtet med den supranormale makt. Jeg har sett, hørt og vært vitne til hvordan dødssyke menneskers fundamentale rettssikkerhet ble dypt krenket når institusjonens kristenforkynnere gjorde nye plyndringstokt medsin bibel og salmesang gjennom korridorer og sykestuer. Uten sjenanseformulerte de sin kristenetikk og visste alltid hva som var til beste for mennesket.
Jeg trodde virkelig at den tid var forbi, at det ikke lenger var slik at syke menneskers rettssikkerhet var underlagt overivrige kristenforkynnere, men den argumentative begrunnelse som brukes, forteller at alt fortsatt er mulig blant menneskene, ikke bare Gud, Jesus og Hollywoodrariteter, men sikkert også både auraer, astrologi og alt som hører til når folk forlanger å få omfavne medmennesker med alle til rådighet stående midler.
Er dette i orden så - værsågod!

Dag Skogheim

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen her. Det blir nesten fremstilt som om denne sykepleieren har gjort noe alvorlig galt! Hun har bare gjort det som er riktig i følge hennes tro, å forkynne evangeliet. Det er naturlig at en person er redd for å dø! Og uansett så kan det umulig skade eller påføre denne personen tap av noe slag og komme til å tro at etter døden er det evig liv i kjærlighet og godhet, mye bedre enn det vi kan drømme om å oppleve her! hvis man tror det når man dør, så må jo det bare være godt? Og hvis denne døende personen er bevist og klar og gjerne vil ha noe å trøste seg med så kan ikke jeg skjønne at litt forkynnelse av håp er galt. Med all respekt for denne personen og dens pårørende.