LCD Soundsystem – «Sound of Silver» (DFA/EMI)Dronete, men deilig dance punk

Artikkelen fortsetter under annonsen

LCD Soundsystems andre plate er mer krevende enn den første, men fortjener mange runder i spilleren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elektroclash, new rave, dance punk, punk funk - sjangeren LCD Soundsystem opererer i har blitt kalt så mangt. I likhet med de andre bandene på den kredible DFA-labelen spiller de musikk som er basert på elektronikk, men er på ingen måte redde for å trekke inn gitarer, perkusjon og andre analoge instrumenter. Siden LCD Soundsystem albumdebuterte som outsidere i 2005 har sjangeren blitt langt mer husvarm, og bandet har nå funnet tiden moden for å gi ut et nytt album.

LCD Soundsystem er, enkelt og greit, New Yorkeren James Murphy. Han får hjelp av kamerater når han føler det trengs, men skriver alle låtene, synger og spiller de fleste instrumentene selv. Dette fører til at LCD Soundsystem har en sound man lett kjenner igjen, ikke minst på grunn av James' sjarmerende nonchalante stemme og über-coole tekster. I likhet med debuten preges også «Sound of Silver» av repeterende, nesten dronete, beats som hele tiden krydres med små riff, variasjoner, synthlinjer og perkusjon. Spesielt virker det som herr Murphy har et kjærligere forhold til kubjeller enn Blue Öyster Cult...

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stilen på «Sound of Silver» ligger litt nærmere disk 2 enn disk 1 på debutalbumet. Det vil si at LCD på dette albumet låter litt som en blanding av Junior Senior, The Rapture og 120 Days. Låtene er lengre, mer elektrobasert og litt smidigere - «Sound of Silver» er aldri så punka som for eksempel «Movement» fra forrige plate. Men selv om indierockerne kanskje ikke vil bli like revet med, er det ingen tvil om at folk vil danse til dette albumet også. Førstelåta «Get Innocuous!» er kul, men bruker litt tid på å sette seg. Når den funky «Time To Get Away» deretter byr på både falsett og klavinett, er det imidlertid bare å glise av den deilig kitschy stilen. Og de som ikke er på dansegulvet under tredjelåta «North American Scum» kommer seg nok aldri dit. Låta som sammenligner festlivet i USA og Europa, er utvilsomt platas kuleste både musikalsk og tekstlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste låta er strategisk nok lagt som det siste sporet. Strategisk fordi sangen skiller seg veldig fra resten av plata. «New York, I Love You But You're Bringing Me Down» er uten tvil det fineste jeg har hørt av James Murphy, og beviser at han er mye mer enn en nerd som liker å vri på knotter. Han kan faktisk skrive sanger også! Låta er en rolig, pianobasert popsang som gir meg assosiasjoner til David Bowies «Five Years». Som tittelen røper er dette en sørgelig hyllest til New York og livet der, om drømmer som går i oppfyllelse, men skuffer. Jeg hadde aldri ventet å høre en låt som «New York... » på denne plata, og langt mindre at det skulle funke. Men i min bok er dette er en innertier.

Før «New York... » slipper til har Murphy og hans kumpaner pumpet ut 50 minutter med drivende, dronete beats, fordelt på bare åtte sanger. Dette høres kanskje kjedelig og ensidig ut. Men når man hører låtene for andre gang, legger man merke til en del detaljer, den tredje gangen legger man merke til at tekstene faktisk er ganske gode, og den fjerde gangen dukker flere detaljer opp. Slik fortsetter det helt til åtte og et halvt minutt nesten virker som en fornuftig lengde på «Us V Them». Og det er jo ganske imponerende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forhold til debuten er «Sound of Silver» en litt mindre rocka plate, og den roligere stilen vil kanskje skuffe noen. Det er et mindre umiddelbart album enn forgjengeren, men det kommer seg enormt når det får noen runder i spilleren. Når plata i tillegg avsluttes med en så fantastisk låt som «New York... », får vi leve med at enkelte av låtene blir litt langdryge. Flott levert, James!

Karakter: 8 av 10