GPS leder trailersjåfører på ville veier
Navigasjonssystemet GPS leder stadig oftere vogntog ut på ville veier. Ja, så ille har det blitt at det enkelte steder settes opp ekstra veiskilting for å forhindre at vogntog kjører seg fast.
En trailer har kjørt av veien ved Rige industriområde rett utenfor Kristiansand under uværet på Sørlandet i februar. Foto Tor Erik Schrøder / SCANPIX.
- Hvis man følger GPS-en så går det til helvete.
Utsagnet kommer fra trailersjåfør Marcus Nyqvist, som sammen med Rimi Reisby var på vei til Trondheim da ABC Nyheter møtte dem i Oslo i forrige uke.
De svenske kollegene har blandede erfaringer med GPS, og mener den ikke er til å stole på når det er mange småveier i området. Derimot mener de at den fungerer bra på store veier. De forteller at de selv har blitt geleidet på ville veier av GPS.
- Jeg skulle til Trondheim, og ved Elverum sa GPS-en at jeg skulle ta til venstre. Heldigvis hadde jeg kjørt der før, så jeg visste at det var en skogsvei. Hadde jeg kjørt inn der, kunne jeg kjørt meg fast, sier Nyqvist.
Skulle til Bergen - havnet i Lørenskog
Eksemplene er mange på at store vogntog har blitt ledet inn på små veier som ikke er egnet for tungtrafikk. Årsaken til det er at en GPS viser korteste vei mellom to punkter, og tar ikke hensyn til verken veibredde, underganger eller hva veien tåler av vekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenProblemet er spesielt stort for østeuropeere, siden de de ikke kan norsk, og i tillegg snakker engelsk dårlig.
Administrerende direktør Gunnar Apeland i Norges Lastebileierforbund sier til ABC Nyheter at det er et stort problem at sjåfører kjører feil når de følger GPS-en, og han har tallrike eksempler på at det har skjedd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er eksempler på at folk har kjørt seg inn på gårdsplasser. Det var for eksempel en italiener som skulle til Bergen som havnet inne på et gårdstun i Lørenskog. De måtte ha mobilkran for å få ham ut igjen. Stedene hadde samme navn. En annen skulle til Ålen og havnet i Ølen.
Apeland mener at det er lite man kan gjøre på kort sikt, og at vi må vente til de elektroniske kartene blir bedre. Han mener at det i vinter har vært ekstra ille i Telemark, hvor sjåfører har kjørt seg inn på veier som kan kjøres på om sommeren, men som ikke tåler tungtrafikk om vinteren.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette gjelder i hovedsak østeropeere. I Irland og England har de veisklit med østeuropeiske språk, og det er klart at skal vi forhindre at det skjer, så nytter det ikke med engelsk.
Statens vegvesen sentralt vurderer skilting
Statens vegvesen har et prosjekt som heter Donna Diesel. Målet med prosjektet er å informere utenlandske sjåfører om hva som venter dem på norske vinterveger. Sjåfører kan gå inn på www.donnadiesel.no og laste ned en guide om norske forhold. Guiden er foreløpig oversatt til engelsk, tysk, russisk, polsk og finsk.
- V gjør fortløpende vurderinger om vi skal ha tospråkling skilting. Vi gjør ingen spesiell jobb med tanke på Øst-Europa. Vi vurderer å bli litt mer aktive på den engelse biten, i tillegg til at vi vurderer å skilte på norsk-finsk, norsk-samisk, for å nevne ett par eksempler, sier skiltekspert Geir Ove Nordgård i Statens vegvesen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenSetter opp egne skilt
I Skien har problemet nå blitt så stort at det lokale vegvesenet har bestemt seg for å sette opp ekstra veiskilt. Skiltene forteller på tre språk at veien vogntoget har begynt å kjøre på, slett ikke er egnet for tunge, brede og lange kjøretøy. Forhåpentligvis vil skiltene være plantet ut i løpet av et par uker.
- Vi har nå bestilt et helt nytt opplysningskilt som vi skal sette opp på et par veistrekninger som er ekstra utsatt, sier Per Nykås ved Statens vegvesen til avisen Varden.