ABC Nyheter

Et stort flertall av statsrådene svarer et krystalklart «Ja!» på ABC Nyheters spørsmål om de er feminister. Men utviklingsminister Erik Solheim (SV) går enda lenger. Han tar på seg ansvaret for hele regjeringen og fastslår at «vi har en feministisk regjering».

Det er mulig, men det finnes intern opposisjon, viser vår ferske feminist-sjekk.

I regjeringen sitter det tolv feminister. Tre statsråder er det ikke. Og i tillegg velger tre menn å leke tause Birgitte og nekter å besvare spørsmålet.

Sjefen selv, statsminister Jens Stoltenberg (Ap), har derimot ingen problemer med feministbegrepet:

- Ja, jeg er feminist, fastslår han overfor ABC Nyheter.

- Det er viktig at alle arbeider for full likestilling. Dette støtter jeg. Menn har også et ansvar for å bidra til likestilling, sier statsministeren og referer til at dette også var viktig på slutten av 80-tallet da han ledet mannsrolleutvalget.

- Og det er et viktig budskap i dag. Denne regjeringen arbeider for likestilling på en rekke områder, blant annet ved å arbeide for å få flere kvinner i styrer og andre innflytelsesrike posisjoner og ved å skaffe barnehageplasser til alle, sier Stoltenberg.

«Han ønsker ikke å delta»

SV-statsråd Øystein Djupedal nekter å svare på om han er feminist. Senterpartistene Odd Roger Enoksen og Terje Riis-Johansen tar også rollen som tause Birgitte. Foto: Scanpix

Men statsråden som har ansvaret for den oppvoksende slekts utdannelse, Øystein Djupedal i Kunnskapsdepartementet, er ikke begeistret. Den tidligere nestlederen i SV sier rett ut at han ikke ønsker å svare på «denne henvendelsen», til tross for at partiprogrammet fastslår at SV er et feministisk parti.

Som et ekko av Djupedal lyder svaret fra statsråden med ansvar for oljeutvinningen og - inntektene, Odd Roger Enoksen (Sp):

- Olje- og energiministeren ønsker ikke å svare på dette spørsmålet, skriver informasjonsrådgiver Trude Borge Iversen i en epost til ABC Nyheter.

Og i tillegg henger Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) seg på den samme vogna. Fra hans departement heter at «han ønsker ikke å delta i denne saken».

- Vi har en feministisk regjering

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) drar først litt på det.

- Det har jeg ikke tenkt på, men det heter jo at kvinnesak er menneskesak. Man kan jo se på det vi gjør for alle kvinners rettigheter, og jobbing mot diskriminering står sentralt for denne regjeringen, sier Gahr Støre til ABC Nyheter.

Statsråden trekker deretter frem FN-resolusjon 1325 som handler om kvinner fred og sikkerhet og legger til at kampen mot spredningen av HIV og AIDS står og faller «mye på kvinners posisjon i samfunnet».
Under intervjuet står utenriksministeren ved siden av sin kollega i Utviklingsdepartementet, Erik Solheim. Når den tidligere SV-lederen blir spurt, trekker han først på smilebåndet, så ler han og avgir en feministisk regjeringserklæring:

- Ja, jeg er feminist, og ja, vi har en feministisk regjering. Jeg hevder ikke at jeg er et ideal som lever opp til alt, men vi har en feministisk regjering

Etter den uttalelsen toner også utenriksministeren kvinnesakens flagg:

- Ergo er jeg også feminist, sier Gahr Støre smilende.

Gutta fikk gjennomgå

Kvinnen på pengesekken, SV-leder Kristin Halvorsen, har heller ikke noe problem med begrepet:

- Jeg ble aktiv feminist som femtenåring. Den gangen var det gutta på Tveten ungdomsskole som fikk gjennomgå for all den uretten mine medsøstre hadde måttet finne seg i opp gjennom generasjoner.

Gutta på Tveten ungdomsskole fikk gjennomgå for all urett- Feministen i meg har kanskje fått noen andre perspektiver i løpet av årene som har gått, men dypest sett handler det å være feminist om det samme for meg i dag, som det gjorde da; rettferdighet - at ulike mennesker skal ha like muligheter.

Senterpartilederen Åslaug Haga som også er sjef for Kommunal- og regionaldepartementet, plasserer seg i samme bås:

- Ja, jeg regner meg som feminist, sier hun.

- For meg betyr det å være feminist at jeg er opptatt av og jobber for likestilling og frigjøring for kvinner. Dette gjelder både kvinners rettslige stilling, men ikke minst faktisk makt både politisk og økonomisk.

- Vi har kommet langt i forhold til likestilling og frigjøring for kvinner, men vi må stå på for å komme videre. Jeg har som kommunal- og regionalminister vært svært opptatt av dette og har iverksatt tiltak både for å sette fokus på kvinnelige gründere og i forhold til kvinners deltakelse i lokalpolitikken, sier Haga.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) er på samme spor.

- Ja. Jeg er kvinne, har jobbet med kvinners rettigheter i en årrekke og jeg ser det også som nødvendig å vurdere verden i et kvinneperspektiv.

- Bare blåbær i Norge

Den nybakte moren som leder Fiskeri- og kystdepartementet, Helga Pedersen (Ap), er også helt klar i sin sak:

- Ja, jeg betegner meg som feminist. Det har å gjøre med at vi fortsatt ikke har et samfunn hvor kvinner og menn har like muligheter. Det skal være forskjeller mellom kvinner og menn, men for meg handler dette om like muligheter.

Hun mener utfordringene i Norge er «bare blåbær» sett i forhold til verden rundt:

- Man skal ikke dra så veldig langt heller, det er bare å se på svangerskapsordningene i Sentral-Europa. Og utenfor Europa er det jo slik at aller fleste fattige er jo kvinner.

- Der går det på elementære ting som mat, tilgang på rent vann og helsevesen, men også menneskehandel og prostitusjon. Og ikke minst når det gjelder representasjon i politiske fora.

Tre feminist-ministre. Både Karita Bekkemellem, Bjarne Håkon Hanssen og Åslaug Haga kaller seg feminister. Foto: Scanpix

Fire andre statsråder som også tilhører Arbeiderpartiet, tar også gjerne på seg feminist-hatten.

Ikke overraskende sier Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem følgende:

- Jeg er feminist og mener begge kjønn skal være likestilt.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad bekrefter også at hun anser seg som feminist.

I tillegg er Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet fortsatt feminist, til tross for hardkjøret mot ham etter at han - i NRKs fredagsprogram Først og sist - kunne fortelle den svenske feministen og forfatteren Liza Marklund at man ikke hadde like pene feminister i Norge.

- Ja. Like rettigheter for kvinner og menn er like viktig nå som før, sier han.

Justisminister Knut Storberget (Ap) tar det som en stor ære å bli benevnt feminist og trekker gjerne en historisk parallell slik han også gjorde nylig i Dagbladet:

- Slik jeg ser feminister, er de veldig nære til både å definere samfunnsspørsmål og å finne løsninger på dem. Det har de vært siden de reiste seg for å kjempe mot menn som drakk på 1800-tallet, fram til dagens feminister som tør å slåss for en trygg by.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) er også kvinnesaksmann:

- Ja, jeg er feminist. At kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter som menn er en viktig sak å kjempe for, og vi er langt ifra i mål ennå.

Liker ikke merkelapper

Ikkje feminist. - Eg har aldri gitt meg sjølv merkelappar, seier SV-statsråd Heidi Grand Røys. Foto: Scanpix

Mens det er minst tolv statsråder som åpnet erklærer seg som feminister, er det tre - én fra hvert parti - som slett ikke vil bære feministfanen.

Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) svarer at han er sosialdemokrat og for at mennesker skal behandles likeverdig.

Liv Signe Navarsete (Sp) som styrer Samferdselsdepartementet føler seg heller ikke vel i feministkupéen:

- Eg meiner at vi må fortsatt arbeide for at menn og kvinner skal ha same vilkår og moglegheiter, men eg er ikkje så oppteken av å sette merkelappar på det.

Og Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) er også avmålt i sitt svar:
- Eg har aldri gitt meg sjølv merkelappar, men er imot diskriminering av ein kvar art, sier hun

Den siste statsråden, forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) er på reise og ikke mulig å få svar fra før mot slutten av uken, opplyser kommunikasjonsdirektør Kåre Helland-Olsen.