ABC Nyheter

(Bilde hentet fra Wikipedia)

Alle mennesker står overfor tusenvis av valg hver dag. Noen valg er nokså trivielle, for eksempel hva slags pålegg du skal ha på brødskiven til frokost, og om du skal gjøre historieleksen eller norskleksen først. Tenk deg at du en dag står overfor et langt viktigere valg i livet: skal du forlate kjæresten, eller skal du forsøke å reparere det skrantende forholdet? Hvor ofte har du ikke hørt at du skal følge følelsene dine i slike viktige spørsmål? Eller at du skal gjøre slik eller sånn fordi Gud har sagt det? Men er det fornuftig å stole blindt på følelser eller religion?

Den tradisjonelle oppfatningen har vært at kun Gud vet hva som er rett, og at du blindt må adlyde Hans ord. En annen utbredt oppfatning er at det ikke finnes rette eller gale svar i moralske spørsmål – ”alt er subjektivt” hører vi ofte på pauserommet på jobben. Selv filosofene, som i tusener av år har strevd med å finne ut hvordan moral skal kunne begrunnes, har én etter én måttet gi opp å finne et vitenskapelig holdbart fundament for moralen.

En moral som tjener livet

Men så, rundt midten av forrige århundre, kom endelig gjennombruddet. Da viste filosofen Ayn Rand at det slett ikke er likegyldig hva slags moral man velger å følge, og at ethvert valg faktisk kan bedømmes som moralsk eller umoralsk, godt eller ondt. Konsekvensene av hennes oppdagelse er selvfølgelig enorme, ettersom den legger grunnlaget for en objektiv moral.

Utgangspunktet for teorien er at dersom et menneske ønsker å leve, så må det handle på en måte som gjør det mulig å leve. Hva man bør gjøre blir dermed et spørsmål om hvilke handlinger som best tjener ens liv, ifølge teorien.

Å være moralsk er altså noe du er hver gang du foretar et valg som fremmer ditt liv. Å spise sunn mat, å lære seg et yrke, å hjelpe en venn, å mosjonere regelmessig og å planlegge økonomien er eksempler på handlinger som fremmer ens liv, og som derfor er moralsk gode. Eksempler på moralsk onde handlinger, altså handlinger som hemmer ens liv, kan være å skulke skole eller jobb, å sykle uten hjelm, å stjele, å unnlate å ta kjærestens meninger på alvor, samt å fortrenge sine egne følelser.

Som vi ser bryter dette moralsynet med den utbredte misforståelsen at moral først og fremst forteller oss hvordan vi skal behandle andre mennesker. For moral er leveregler som skal hjelpe deg å handle riktig i alle valgsituasjoner – valgsituasjoner som angår deg selv. En riktig moral er viktig for å oppnå et godt liv.

I kompliserte spørsmål er det ikke alltid like innlysende hvilke handlinger som er til beste for deg. Avveiingene som må foretas er kompliserte, og mennesket er ikke allvitende. Poenget er allikevel at Rands teori også gjelder i disse tilfellene, og at vi derfor stadig bør strebe etter å finne ut hva som er best for oss. I vår søken etter sannheten bør vi spille på lag med vitenskap og fornuft. Moralen er rett og slett noe som kan avdekkes ved å studere virkeligheten, ifølge Rand.

Kirken utfordres

Vitenskap og fornuft vil altså stå sentralt når vi skal foreta moralske valg. Selv om det er mye godt i de ti bud, så er de religiøse dogmene utilstrekkelige som fundament for moralen, vitenskapelig sett. Mange av de handlingene som kirken anser som moralsk høyverdige er endog i strid med hva som fremmer menneskets liv, og er dermed rett og slett onde handlinger!

Et slikt syn utfordrer naturlig nok kirken, som utallige ganger har måttet vike plassen for vitenskapelige oppdagelser, og kampen om moralen blir nok minst like hard som kampen for det heliosentriske verdensbildet.

Følelsesmenneskene

Følelsesmenneskene vil nok heller ikke uten videre oppgi sitt syn på moralen. ”Det finnes ingen svar på hva som er rett og galt,” hører man fra dem, ”du må gjøre det du føler er rett.” Kanskje er det en tenkemåte de bruker for å gi seg selv bedre samvittighet, men konsekvensene av de valgene de tar er ikke til å unngå, verken for dem selv eller andre.

En god fremtid

Dersom menneskeheten greier å legge følelser og religiøse overbevisninger til side, kan man nå på grunnlag av vitenskapelige betraktninger endelig finne ut hva som er godt og ondt for mennesker og samfunn.

Rands løsning er egentlig ganske enkel, selv om det altså har tatt filosofene mange tusen år finne den. Fortsatt er teorien ikke særlig kjent blant folk flest, men dette er i ferd med å endre seg, og Rand er nå en av verdens mest leste filosofer.