Tyrkia kjemper propagandakrig i Hollywood

Propagandakrigen utkjempes i forkant av et lovforslag i USAs kongress som vil innebære anerkjennelse av hendelsene som folkemord – en anerkjennelse tyrkiske myndigheter frykter vil føre til krav om kompensasjon og i verste fall territoriale krav.

Stallones hete potet

Stallones filmplaner baserer seg på boken «Førti dager på Musa Dagh», skrevet av østerrikeren Franz Werfel i 1933, som omhandler hendelsene som kostet rundt en million armenere livet.

Filmen vil handle om en gruppe armenere som i 40 dager måtte holde stand på fjellet Musa Dagh før de ble reddet av franske og britiske skip.

- Snakk om het potet, sier Stallone i intervju med Denver Post. - Tyrkerne har avlivet den historien i 85 år.

- Full av løgner

- Boken er full av løgner siden forfatteren fikk sin informasjon fra nasjonalistiske og radikale armenere, sier Savas Egilmez, formann i en forening som jobber imot anerkjennelse av hendelsene som folkemord. Han oppfordrer Stallone til å droppe filmen.

Beboerene i Tyrkias eneste gjenværende armenske landsby, Vakifli, som ligger ved foten av Musa Dagh, er positive til filmen, men ned forbehold.

- Filmen burde fortelle om toleransen her. Da vil den være nyttig for Tyrkia, vår landsby og for vår provins, uttaler Vakıflıs lokale administrator Berç Kartun.

Historien om en tyrkisk redningsmann

Tyrkias regjering har sett seg lei på det negative lyset Tyrkia ofte blir satt i, og har derfor engasjert seg i filmatiseringen av historien om Behiç Erkin, Tyrkias ambassadør i Paris, som i 1940 reddet livet til 18 200 jøder ved å sende dem til sikkerhet i Tyrkia.

Filmatiseringen er en del av et prosjekt kalt «Ambassadøren» som omfatter både en bok, en dokumentarfilm og en Hollywood-produksjon. Prosjektet, som blir støttet av den Tyrkiske regjering, fremhever Tyrkias støtte til jødene under andre verdenskrig.

Mehmet Çelebi i BMH Worldwide Entertainment, som står bak produksjonen, forteller at ideen bak filmen er viktig på et tidspunkt hvor Tyrkia og Islam er under angrep.

- Dette er bevis på at når Europa var stille, var det Islam og en tyrker som gjorde en forskjell, og som ikke var tause om det inhumane som tok plass i Europas hjerte.

Statsmannen Egemen Bagış presenterte prosjektet i Tyrkias parlament forrige uke.

- Prominente personer tilknyttet det armenske miljøet betaler Hollywood for å lage filmer om folkemord. Vi har også rike borgere, men vi har ingen kultur for å investere i Hollywood. Allikevel bør også vi benytte slike metoder for å forklare historien fra Tyrkias ståsted, forklarte han.

Politiske konsekvenser

Det kommende lovforslaget i USAs kongress om anerkjennelse av hendelsene i Tyrkia under første verdenskrig som folkemord kan få alvorlige konsekvenser for relasjonen mellom Tyrkia, USA og Armenia.

Tyrkias utenriksminister Abdullah Gul uttalte tidligere denne måneden at den mulige loven vil kunne forringe forholdet mellom USA og Tyrkia. Forholdet er av stor viktighet med tanke på situasjonen i Midtøsten, for ikkespredning av atomvåpen og for Europas energisikkerhet.

- Tyrkisk-Amerikanske relasjoner burde ikke bli holdt som gissel av dette temaet, uttalte han. Jeg ser dette som en reell trussel mot våre relasjoner.