Jakter på ære og 182 krigsmillioner

Hans far og bestefars ære står nå på spill for Thor Daniel Hannevig. 16. april starter rettssaken som også kan innebære 182 millioner kroner i erstatning. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Hans far og bestefars ære står nå på spill for Thor Daniel Hannevig. 16. april starter rettssaken som også kan innebære 182 millioner kroner i erstatning. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter 60 års statlig hemmelighold har nye opplysninger dukket opp. Nå starter en juridisk omkamp om skipet MT Irania og fire års seilas i nazistisk tjeneste. Den dramatiske krigshistorien involverer både Vidkun Quisling og en ekte filmhelt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thor Daniel Hannevig går til kamp mot den norske stat. Sammen med sin far og bror vil han gjenopprette bestefars tapte ære. Samtidig krever de 182 millioner kroner i erstatning for skipet MT Irania som ble bombet av allierte flystyrker i Skagerak i oktober 1944.

- Før han døde tok min bestefar meg til side og sa det nå var opp til meg å redde hans gode navn, sier Hannevig til ABC Nyheter.

Nå kan nye dokumenter, gravd fram fra Riksarkivet etter 60 års hemmelighold, hjelpe ham med det. 16. april starter rettssaken i Oslo.


Etter to dommer som de opplevde som svært urettferdige, flyttet familien til Irland i 1953.

På den grønne øya er både Thor Daniel og hans bror, Christoffer, født. Bestefaren het Hans Hannevig. Han døde i 1989, mer enn 100 år gammel. 16 år senere ble de norske krigsarkivene åpnet, og det ble for første gang gitt innsyn i hans og MT Iranias skjebne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

MT Irania var bygd i Storbritannia i 1929. Skipets krigshistorie kan nå være verdt 182 millioner kroner. Foto: www.clydesite.co.ukMT Irania var bygd i Storbritannia i 1929. Skipets krigshistorie kan nå være verdt 182 millioner kroner. Foto: www.clydesite.co.uk

Vokter egne hemmeligheter

- Den norske stat voktet sine egne hemmeligheter i 60 år. Dermed var det umulig for vår familie å få presentert de korrekte fakta i 1949 og 1951, sier barnebarnet med referanse til dommer i Horten herredsrett og Høyesterett.

Thor Daniel Hannevigs far lever fremdeles. Han var ansatt i rederiet som eide MT Irania og ble - som sin far - også hardt straffet i rettsoppgjøret etter krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken ble første gang behandlet 23. mai 1949. Det skjedde i form av en landssvikssak og forhandlingene fant sted i Horten hjelpefengsel.

Både skipsrederen og sønnen var medlemmer av Nasjonal Samling (NS). I rettssaken dømtes de for økonomisk landssvik.

- Min far mener fortsatt at dommen var uriktig og juridisk tvilsom, sier Thor Daniel Hannevig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Broren var krigshelt

Allerede den gang forsvarte familien seg ved hjelp av Hans Hannevigs bror: Helten fra kampene mot de nazistiske troppene ved Vinjesvingen i Telemark, Thor O. Hannevig.

- Medlemskapet i NS skyldes et behov for å skaffe Thor O. Hannevig beskyttelse etter at han var tatt til fange av tyskerne, sier barnebarnet i dag.

Thor O. Hannevig ledet de norske styrkene som ytte lengst motstand mot okkupantene i hele Sør-Norge (til 5. mai 1940, som Hegra festning ved Stjørdal), og innsatsen hans er gjort kjent av Espen Skjønberg som spiller Hannevig (Thor Espedal i filmen) i «Secondløitnanten» fra 1993.

Thor O. Hannevig var bror til rederen og krigshelt. Han er udødeliggjort av Espen Skjønberg i filmen Secondløitnanten fra 1993. Foto: Norsk filmstudio A/SThor O. Hannevig var bror til rederen og krigshelt. Han er udødeliggjort av Espen Skjønberg i filmen Secondløitnanten fra 1993. Foto: Norsk filmstudio A/S

Da Høyesterett behandlet anken 9. juni 1951 slo førstevoterende dommer likevel fast om Hans Hannevig at «jeg finner det åpenbart at det påberopte hensyn til familien, ... og hans bidrag til motstandsbevegelsen gjennom Thor O. Hannevig ikke kan føre til frifinnelse etter landssvikloven».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At rederen, som representant for Borre kommune, holdt middager for Quisling og tyske offiserer under NS sine propagandastevner i kommunen, blir også vurdert som straffbart.

- Ja, NS-medlemskapet påvirket dommene. Men det var jo ingen politisk medvirkning, hevder iren.

Nå håper Thor Daniel Hannevig at forholdet til NS og okkupantene ikke vil kaste politiske skygger over den nye rettssaken som starter 16. april ved Oslo tingrett.

- Jeg tror ikke det vil det, sier han.

En fordel for Hannevig

I sitt krav om erstatning, som ble sendt til Nærings- og hendelsdepartementet (NHD) i fjor sommer, krever familien Hannevigs advokat først 214 millioner kroner i erstatning, men dette er senere redusert til 182,2 millioner.

At saken i det hele tatt kommer opp for retten tror jussprofessor Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen, kan være til fordel for saksøkernes ønske om en ny rettslig prøving av fortiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Saken ville blitt avvist hvis man anså forholdet for avgjort i Høyesterett i 1951, sier professoren som er ekspert i erstatningsrett.

Askeland påpeker at foreldelsesfristen i utgangspunktet bare er tre år fra den dagen skadelidte burde ha skaffet seg kunnskap om skaden, men at det også finnes en ytre grense på tyve år fra skaden skjedde.

Professoren kjenner ikke til denne konkrete saken, men han avviser ikke at forholdene rundt MT Irania kan bli ettergått en gang til - til tross for eksistensen av en tyveårsgrense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis det er kommet til nye beviser så kan gjenopptagelse være mulig, men det gjelder strenge krav til slike nye bevis. Med nye bevis så vil saken stå i en ny stilling, men da er vi over i prosessystemet, sier Askeland.

I tjeneste for okkupantene

Konkret vil rettssaken handle om reder Hans Hannevig brøt provisoriske anordninger fra den norske regjeringen i april og mai 1940 og med det også gjorde seg uegnet til erstatning etter oppgjørsloven vedtatt like etter krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da krigen kom til Norge 9. april lå MT Irania i svensk havn, klar til å oppfylle sin avtale med Svenska Shell. Men regjeringens lovbestemmelser i bakhånd rekvirerte staten skipet og overtok dermed bruksretten.

På tross av dette var MT Irania da det seilte fra Stockholm 15. august 1940 dro den til den okkuperte polske byen Stettin - i tjeneste for de tyske okkupantene og Skipsfartsdirektoratet som foresto for deres rekvirering.

Inntil bombingen fire år senere gikk MT Irania langs norskekysten, men hadde også flere turer til Tyskland og Baltikum.

Men på grunn av skipets seilas i tysk tjeneste blir Hans Hannevig dømt. Nå mener familiens advokat - etter at det funnet nye dokument hos Riksarkivet og i utenlandske arkiver - at dette skjedde med regjeringens aksept.

I sitt brev til NHD hevder familien at nye opplysninger viser - «etter 60 års hemmelighold og praktisk utilgjengelighet 60 års hemmelighold og praktisk utilgjengelighet» - at avgjørelsen om å frigi skipet ble tatt med «samtykke fra den norske eksilregjeringen i London, dens legasjon i Stockholm og Administrasjonsrådet».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min bestefar og far mistenkte at det fantes dokumentasjon på at Hans Hannevig ikke hadde innflytelse på frigivelsen av skipet under de forrige rettssakene, men denne dokumentasjonen ble åpenbart tilbakeholdt, sier en indignert Thor Daniel Hannevig.

Opplysningene ble heller ikke lagt fram da Nortraship i sin tid behandlet erstatningkravet.

Mottas «på prøyssermaner»

Et annet forhold er at oppfatningen og vurderingen av tysk press endret seg etter som årene gikk. At andre redere i samme situasjon fikk kompensasjon, styrker også oppfatningen av at de gamle dommene hadde politiske overtoner.

Da saken var oppe i både 1949 og 1951 aksepterte retten begge ganger at rederen hadde vært utsatt for press.

I herredsrettens dom legges det til grunn at følgende skjedde: Den 6. august 1940 får Hannevig et telegram fra dr. Elsner i Reichskommissariat som ber ham oppsøke skipssakskyndige Eyde i Stortinget neste dag. Her blir Hannevig mottatt «temmelig barskt på prøyssermaner».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre skriver retten at Hannevig først ikke ville la seg diktere av et brev til Iranias kaptein med ordre om å stille seg i tysk tjeneste, men at «Eyde svarte at det var krig og at han bare kunne trykke på en knapp og få tiltalte ført til Akershus mellem to soldater. Han truet også med formuesinndragning. Tiltalte ble redd og turde ikke annet enn å parere ordre».

I et avhør med norsk politi i Hamburg etter krigen vedkjenner Eyde seg at han brukte trusler om arrest og formuesinndragning i det som skulle være en lynaksjon for å sikre seks norske fraktbåter til tysk krigsførsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Hannevig ble presset først og alene, mens de andre rederne møtte samlet, forklarer Eyde med at «Han var NS medlem, og derfor måtte formodes å være mer tilbøyelig til å gi etter Han var NS medlem, og derfor måtte formodes å være mer tilbøyelig til å gi etter ».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Herredsretten stiller så spørsmål ved om «den anvendte tvang, som man må gå ut fra har vært av ganske alvorlig karakter, gjør forholdet straffritt». Svaret er entydig negativt:

«Under en krig må en borger ofte ofre endog livet heller enn å yde fienden bistand eller svekke sitt lands stridsevne ... Forholdet blir derfor straffbart».

Dommen blir brutal for Hannevig: Han må betale 1 million kroner i erstatning til det offentlige og idømmes i tillegg tre år og seks måneders tvangsarbeid. Situasjonen blir ikke bedre av at Høyesterett skjerper straffen til fem års tvangsarbeid.

Foreldet eller hemmeligholdt?

Et prinsipielt viktig juridisk spørsmål vil bli berørt, for i sitt tilsvar til retten hevder staten at saken er foreldet.

Men hvordan løser man konflikten mellom en generell foreldelsesfrist på 20 år og myndighetenes mulighet til 60 års hemmelighold? I sitt krav påpeker Hannevigs advokat det urimelige i en situasjon «hvor vesentlige opplysninger ikke har vært tilgjengelige».

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Den rettslige situasjonen i Norge gjør det da i realiteten umulig å fremme krav basert på riktig faktum i tide», skriver Aslak Aslaksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aslaksen hevder på sin side at dette vil stride mot Den europeiske menneskerettighetskommisjonens (EMK) artikkel 6 om retten til en rettferdig rettergang.

«Dersom staten påberoper foreldelse i en slik situasjon, vil det ... medføre at domstolsprøving basert på et korrekt faktum blir illusorisk», skriver advokaten.

Christian Reusch ved Regjeringsadvokatens kontor er den som skal føre saken for NHD. Han har ikke satt seg inn i sakens faktum, for staten vil først ha prøvd spørsmålet om foreldelse.

- Etter behandlingen i april vil staten enten være frifunnet på grunn av foreldelse eller så vil det bli berammet en ny hovedforhandling, sier han.

Men nå skal det ryddes opp; uansett tidshorisont

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thor Daniel Hannevig ser på sin side ikke bort fra at saken kan havne inn for både norsk Høyesterett og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han er klar for en langvarig strid

- 20-årsregelen vil være urimelig. Derfor vil vi også vurdere Strasbourg hvis det blir nødvendig. Vi vil føre saken til dens logiske konklusjon, og EMK står over vanlig lov, sier han.

- Min bestefar var veldig opprørt over behandlingen. Det samme er min far. Men nå skal det ryddes opp; uansett tidshorisont, fastslår Hannevig.

Sist oppdatert torsdag 15.02 med kommentar fra Regjeringsadvokaten. Hannevigs advokat, Aslak Aslaksen, ønsker ikke å la seg intervjue om saken.