ABC Nyheter

En tidlig karikatur av Sarah Baartman (1789 - 1816).

Flere tiår før Kongolandsbyen, ble svarte afrikanere gjerne presentert på sirkus og utstillinger som uttrykk for naturens bisarre mangfold, som mer eller mindre gruoppvekkende utslag av naturens luner.

Her i Oslo ble de fleste såkalte «primitive» vist fram på Christiania Tivoli på Klingenberg, mens enkeltpersoner ofte ble presentert i lokaler rundt Youngstorget, i såkalte «freak shows». Her ble de gjerne sidestilt med andre berømtheter, som «Den skjeggete damen», «Elefantmannen» eller de siamesiske tvillingene.

Ota Benga (1881 - 1916) levde i en periode i Bronx Zoo i New York. Her delte han bur med to apekatter.

Bygget opp myten om hvit overlegenhet

Lengst holdt slike etnologiske karavaner seg som innslag på verdensutstillinger og på såkalte koloniutstillinger. Her var de en del av kolonimaktenes presentasjoner av seg selv og sine erobringer.

Men også vesle Norge hadde besøk av flere slike karavaner. Kongolandsbyen i Frognerparken var ikke et enkeltstående tilfelle. På forlystelsesstedet Hjorten i Trondheim opptrådte det for eksempel sommeren 1890 femti singalesere sammen med både sebraer, bjørner og elefanter. Og i Bergen var det omtrent samtidig en aboriginerleir som gjorde stor suksess.

Men selv om framsyninger av mennesker var på høyden mot slutten av attenhundretallet, har tradisjonen med å presentere mennesker i dyrehager, museum, sirkus eller såkalte freak-show en enda eldre historie. En historie som begynte for flere hundre år siden.

Den første indianer i Europa

Og helt fram til 1982 ble levningene av den sør-afrikanske kvinnen Sarah Baartman utstilt på museum i Frankrike. Fra 1810 til 1815 ble hun vist fram under navnet «Hottentot Venus» og trakk horder av nysgjerrige europeere. Sarah Baartman led nemlig av en spesiell sykdom som gjorde at bakenden hennes ble ekstremt overdimensjonert. Likefullt ble hun i mange år prototyp for den typiske afrikanske kvinne, og karikaturtegnere brukte hennes figur til stadighet. Også her hjemme kan vi kjenne igjen inspirasjonen fra Sarah Baartman i illustrasjonene fra barnebøker helt opp til 1950-tallet.

Og på begynnelsen av 1900-tallet led buskmannen Ota Benga en tragisk skjebne i Bronx zoologiske hage i New York. Her levde han på utstilling i et apebur med en sjimpanse og en orangutang. Og for å skape riktig atmosfære, og i tillegg ta vekk siste rest av verdighet, ble apeburet dandert med beinrester. Ota Benga begikk selvmord i 1916.

Myten om hvit overlegenhet

Og selv om utstillingene ble sagt å skulle være folkeopplysende, var nok realiteten en ganske annen. Etnologiske utstillinger var tvert i mot ofte med på å fremme rasisme og underbygge troen på at noen mennesker var mindre verdt enn andre.

De var «ville» og «usiviliserte». Vi var hvite, «dannede» og «siviliserte».

Ved å opprettholde «den enorme ulikheten» mellom svarte og hvite, skapte man dermed et rasehierarki hvor rasismen ble holdt levende.

Kilder: Skjeggete damer og siamesiske tvillinger av Herman Berthelesen, The other history of intercultural performance av Coco Fusco.