Må vi bare ha det - eller trenger vi det ikke?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordmenn ligger i teten hva gjelder melkedrikking, men vi ligger også på verdenstoppen når det gjelder benskjørhet og melkeallergi. Hvorfor det?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Må ha det - bare MÅ ha det»

(Foto: biogro.co.nz)(Foto: biogro.co.nz)

En velkjent reklametekst, men er det egentlig slik at vi må ha melk?

Vi bor et av landene i verden hvor det drikkes mest melk per innbygger. Likevel topper vi statistikken over osteoporose (benskjørhet), med over 300 000 benskjøre, og vi er helt på verdenstoppen når det gjelder benbrudd i hofter og håndledd.

I tillegg er allergi mot melk en av våre vanligste allergiformer, særlig hos små barn, og man mener å ha sett en sammenheng med bruk av kumelk svært tidlig i livet. Det er antatt at 2-3 prosent av små barn i Norge utvikler kumelkallergi.

Ikke ligger vi så bra an i forhold til hjerte-kar-sykdommer, diabetes, fedme eller kreft heller.

Trenger vi da å drikke så mye melk, eller kan det faktisk være skadelig?



Tine Sundfør (Foto: Melk.no)Tine Sundfør (Foto: Melk.no)

Ernæringskonsulent Tine Sundfør, ved Opplysningkontoret for Meieriprodukter, mener at vi trenger å drikke mye melk, gjerne mer enn vi drikker i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hun forklarer at det er kalsiumsholdige meieriprodukter som er viktige, ikke nødvendigvis melken alene.

- Joda, vi ligger på topp i forhold til melkedrikking, bekrefter Sundfør, men forteller videre at vi bare ligger midt på treet i når det gjelder ostespising og at vi er blant de dårligste til å spise yoghurt.

Sundfør forteller at gjennomsnitts-nordmannen får i seg nok kalsium, men at det er verre med dagens unge:

- Sosial og helsedirektoratet gjennomførte i år 2000 er undersøkelse blant landets ungdommer. «Ungkost 2000» avdekket at 43 prosent fikk i seg under ¾ av anbefalt kalsium, sier hun.

Sundfør forklarer at skjelettet bygges opp frem til 30 års alderen og deretter er det kun litt vedlikehold før det går fort nedover, særlig med det kvinnelige skjelett. Kvinners østrogen tærer nemlig på benbygningen og har du ikke fått i deg nok kalsium som ung blir du benskjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viktige D-vitaminet


Nok D-vitamin er utrolig viktig, ifølge Tine Sundfør. Kroppen trenger D-vitamin for å ta opp kalsium, så om du ikke får i deg nok D-vitamin hjelper det ikke om du drikker masse melk.

Når vi nordboere har skralt med sollys, er det kanskje ikke overraskende at vi ikke får i oss nok D-vitamin, og følgelig heller ikke nok kalsium.

Som et godt alternativ trekker Tine Sundfør frem «Ekstra lett melk», som er beriktet med D-vitamin:

- Et godt melkevalg, sier Sundfør.

Jeg kontakter så Wenche Gaaserud i Norsk Osteoporoseforening, som bekrefter at også de anbefaler melk og meieriprodukter. Også Gaaserud understreker at kalsiumkilden ikke nødvendigvis må være melk men like gjerne andre meieriprodukter.

Hva med melkesukker og -proteiner?



(Foto: studioaarts.com)(Foto: studioaarts.com)

Vi trenger altså kalsium, men trenger vi melk?

Vår vanligste allergi er hverken pollenallergi eller husstøv, men melkeallergi og laktoseintolleranse hos barn. De fleste vokser dette av seg, men på langt nær alle.

Melkesukker, eller laktose, blir brutt ned ved hjelp av enzymet laktase. Siden vi nordmenn drikker så mye melk, beholder vi dette enzymet i tarmen. De som lider av laktoseintolleranse mangler, eller har for lite av, dette enzymet. Melkesukker som ikke fordøyes fører til magesmerter og diare, og kan resultere i vekttap og feilernæring.

Har man derimot melkeallergi er det melkeproteiner man ikke tåler, og matvarer som inneholder melk gir en allergisk reaksjon, med symtomer som maveproblemer, utslett eller pustebesvær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn får altså mest problemer med melk, men det er viktigst at barn og unge drikker mye melk.



Jeg leter videre i melkematerien og finner at noen forskere hevder at homogenisert melk kan være en grunn til at små barn i vestlige land viser tegn på åreforkalking, og da særlig i de land hvor melk berikes med D-vitamin.

Andre forskere hevder å ha funnet en sammenheng mellom melkedrikking og diabetes (sukkersyke), mavesår og hjerteinfarkt. Melk sies å beskytte mot kreft eller øke risikoen for kreft...

De lærde strides og påstandene er mange.


Fortsatt forvirret?

Les mer: