Marion Raven: «Here I Am»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som skapt for det amerikanske (radio-)markedet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marion Raven, «Here I Am»

(Atlantic/Warner)

Marion Rav(e)n var i sin tid del av det norske pop-eventyret M2M. Sammen med den jevngamle Marit Larsen opplevde Raven relativt stor suksess i det såkalte fjortis-markedet i USA og i Japan.

Som med de fleste fjortis-fenomener gikk det omsider nedenom og hjem med duoen, og etter albumene «Shades Of Purple» (2000) og «The Big Room» (2002) fikk M2M «fyken» av plateselskapet Atlantic.

Jentene gikk hver til sitt, og mens vi fremdeles venter på solodebuten til Marit Larsen, er Marion Raven etter et års tid med heftig presseomtale omsider klar med debutalbumet «Here I Am».

Rocka og modent uttrykk


Ved siden av en hel drøss med promo-millioner, har Raven fått hjelp fra den velrenommerte svenske produsenten og låtskriveren Max Martin (Ace Of Base, Backstreet Boys, Robyn, NSYNC, Britney Spears, Bon Jovi, Kelly Clarkson), og det må sies at mannen har fått frem mange positive og overraskende elementer hos den godeste Marion Raven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For de som husker de sukkersøte poplåtene til M2M, vil kurante låter som «Get Me Out Of Here», «Break You», «Here I Am», «End Of Me», «Let Me Introduce Myself», «Heads Will Roll» og «Gotta Be Kidding» vise Raven fra en relativt ny side.

Her går hun nemlig i fotsporene til den mye omtalte jenterockeren Alanis Morisette, og leverer den typen musikk som artister som Avril Lavigne i dag prøver å holde i hevd.

Ut over disse låtene står «End Of Me» frem som en meget ypperlig låt, der Raven synger kraftfullt og meget bra, samtidig som kompet er akkurat passe tøft til at det virker troverdig!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pompøst og en smule glatt


Ved siden av de mer rocka låtene til Raven, prøver hun seg også på mer orkestral og pompøs poprock i form av låter som «Crawl», «13 days», «At The End Of The Day» (duett med Everclears Art Alexis) og «Six Feet Under», men bortsett fra «13 Days» klarer hun vel egentlig ikke å overbevise så alt for mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For virkelig å anpasse produktet «Here I Am» til det nord-amerikanske markedet, leverer Raven også tre obligatoriske ballader («Little By Little», «For You I'll Die», «In Spite Of Me»), som hver for seg forsåvidt er greie nok de.

Vokalen er fin og sangene er passe emosjonelle til å tilfredsstille de som liker slike låter mest.

Likevel sitter man igjen med et inntrykk av at deler av dette stoffet blir både for utstudert og kalkulerende.

Lovende

Til tross for, men kanskje også på grunn av dette, må det sies at Marion Raven har levert et debutalbum som har potensiale til å selge i bøtter og spann «over there».

Hvorvidt dette skjer er vel heller noe uvisst, men vi kan iallfall konkludere med at «Here I Am» er et mer enn godkjent produkt som først og fremst viser frem en artist med en overraskende bra stemme.

Kurant og utspekulert firer.

Marion Raven: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser