Norske forskere gambler med folks helse

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ekspert på sjømat og helse mener norske forskere jukser med dokumentasjon for å beskytte kommersielle interesser fremfor folks helse. Flere forskere støtter hennes påstander om fabrikkering av data

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsker Claudette Bethune (Kilde: Dagbladet. Foto: Oddmund Lunde)Forsker Claudette Bethune (Kilde: Dagbladet. Foto: Oddmund Lunde)

Dr. Claudette Bethune, som ble sparket fra sin stilling som seniorforsker i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), påstår at norske forskere lyver om tungmetallinnhold i norsk oppdrettslaks.

Dr. Claudette Bethune arbeidet som Research Scientist i medisinfirmaet Pfizer Global Research & Development i USA da hun ble hentet til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning fordi hun er ekspert på risikovurdering av matvarer.

Hun har blant annet deltatt i prosjektene «Fjord til Bord» og «Laks til Lunsj», som begge undersøkte helseeffekter av lakseinntak på nordmenns helse.

Hun er nå tilbake i USA hvor hun arbeider som forsker.

NIFES er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, og bidrar med støtte og rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- NIFES, som er underlagt norske myndigheter, gambler med folks helse ved at de ikke vet hvor mye kadmium som finnes i oppdrettslaks. Kadmium er et tungmetall som er klassifisert som giftig og kreftfremkallende. Det er åpenbart økonomi og laksesalg, og ikke folks helse som styrer forskningen, sier Bethune til Neste Klikk.

Norsk oppdrettslaks kan inneholde for mye kadmium


Bakgrunnen for denne uttalelsen er at Russland før jul i fjor stoppet importen av norsk laks. Grunnen var at de hadde funnet for høye verdier av tungmetallene kadmium og bly, samt at overvåkingssystemet for norsk oppdrettslaks er for dårlig. Både norsk fiskerinæring, myndighetene og forskningsinstitusjonene var hurtig på pletten og avviste anklagene kategorisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er sannsynlig at den angivelig kadmiumforgiftede norske oppdrettslaksen funnet i Russland, kan ha sin opprinnelse i forurenset fiskefôr i Norge, og at laksen således inneholder for mye kadmium, sa Bethune til norsk presse den gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kadmium kan gi kreft


Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Det er særlig nyrene som er utsatt for toksiske effekter av kadmium.

- Kroppen kvitter seg ikke lett med kadmium, og det samles derfor opp i kroppen, spesielt i nyrene. Nyrene kan dermed ta skade av kadmium, slik at kroppen opplever problemer med utskillelsen av kalk. Benskjørhet kan bli resultatet av dette, sier Finn Levy, avdelingsoverlege ved Ullevål Universitetssykehus til Neste Klikk.

- Kadmium er klassifisert som kreftfremkallende, og det mistenkes at kadmium gir økt risiko for nyre-, prostata- og lungekreft, der sistnevnte gjelder spesielt for røykere, sier han videre.

- Både sjømat og skalldyr har et relativt høyt innhold av kadmium, selv om den viktigste kadmiumkilden, er sigarettrøyking, avslutter Levy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes uttalelser ble ikke godt mottatt i Norge, og førte blant annet til at hennes sjef i NIFES, Øyvind Lie, sendte ut en pressemelding der han offentlig tok avstand fra Bethunes uttalelser. På grunn av disse uttalelsene ble hun presset ut av jobben.

- Offisielt sluttet jeg av fri vilje, men det er ikke til å legge skjul på at jeg ble sparket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Russerne ble mistenkeliggjort, men ingen har motbevist russernes påstander. I stedet kom de norske fagmiljøene på banen med tall som skulle motbevise russernes påstander. Problemet er at disse tallene er fabrikerte. Norske forskningsmiljøer har ikke belegg for å si noe om kadmiuminnholdet i norsk laks. Årsaken er rett og slett at det ikke er forsket på dette, sier forsker Claudette Bethune til Neste Klikk.

Forskningen styres av næringsinteresser


På spørsmål om hvorfor norske forskningsinstitusjoner lyver om disse tallene, svarer Bethune at det ikke handler om helse, men om politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er salgstall og antall milliarder som dikterer forskningen i Norge. Folks helse er underordnet. Som forskere kan vi ikke publisere resultater som får næringsmessige og økonomiske konsekvenser.

- Vi kan bare publisere resultater som taler til fordel for norsk fiskerinæring, sier en innbitt Claudette Bethune.

- Vi snakker om regelrett svindel, der rådata og anbefalinger om kadmium rett og slett blir fabrikkerte. Det finnes ikke forskningsresultater som kan underbygge tallene norske forskere opererer med. De tallene de har, har ikke noe med laks å gjøre - de stammer fra undersøkelser av karpe og lakseyngel. Disse er helt ubrukelige når det gjelder laks, hevder hun.

Milliarder på spill


Eksporten av norsk sjømat var på 31,7 milliarder kroner i 2005. Eksporten av laks og ørret har aldri vært høyere og endte på 14,8 milliarder kroner i 2005, 2,3 milliarder over 2004. Dette ifølge tall fra Eksportutvalget for fisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dersom Norge skulle innrømt det russere og amerikanske forskere konkluderer med, ville det fått enorme økonomiske konsekvenser; ikke bare for fiskeribransjen, men for Norge som helhet, sier en anonym kilde i fiskeribransjen til Neste Klikk.

Fikk ødelagt ryktet


Claudette Bethune ble i august 2003 hentet til NIFES fordi hun er ekspert på risikovurdering av sjømat. Hun har blant annet bidratt i prosjektene «Fjord til Bord» og «Laks til Lunsj», som begge undersøkte helseeffekter av lakseinntak på nordmenns helse.

Det var først da Bethune stilte spørsmål ved den norske dokumentasjonen på området, at hennes kvalifikasjoner ble trukket i tvil.

- Jeg ble latterliggjort, og føler at ryktet mitt i Norge er ødelagt. Dette til tross for at jeg har rett i mine uttalelser. Av norske forskere er det kun Erik Slinde ved Havforskningsinstituttet og professor i patologi, Henrik Huitfeldt, ved Universitetet i Oslo som til en viss grad har støttet meg offisielt, sier Bethune til Neste Klikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg prøvde å ta opp kadmium-problematikken med mine ledere i NIFES, blant annet Øyvind Lie, men de avviste alle mine påstander til tross for at det kan dokumenteres at jeg kan ha rett. Mine forsøk på samtaler førte aldri til noen diskusjoner - alt ble avvist uten videre. Øyvind Lie kunne ikke dokumentere hvor jeg tok feil - rett og slett fordi jeg ikke tok feil.

- Uoffisielt har jeg fått støtte fra flere andre forskere, men det er åpenbart at de ikke kan gå ut med dette, siden det vil være det samme som å grave sin egen grav, påstår Claudette Bethune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jukset og tallene


Videre hevder Bethune at tallene om kadmiuminnhold i norsk laks er funnet opp av norske forskningsinstitusjoner, og da spesielt NIFES. - Tallene er ikke vitenskapelig dokumentert, de har ikke sagt noe om hvordan tallene har fremkommet, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tallene er fabrikkerte slik at grenseverdiene skal komme innenfor grensene fastsatt av norske myndigheter og EU, påstår hun.

- Norge er en stor fiskerinasjon, og det foregår mye forskning innen fiskeri. 95 % av fisken ekporteres, og det er åpenbart at resten av verden ser til Norge når det gjelder fiskeriforskning.

- Ikke bare gambler vi med helsen til norske forbrukere - vi gambler med helsen til forbrukere i andre deler av verden i enda større grad, hevder hun videre.

I 2003 publiserte NIFES en rapport der de hevder at laks og fisk fra oppdrett akkumulerer 2-6% kadmium fra fiskefôr. European Food Safety Authority (EFSA) publiserte en rapport i 2005, som også hevder at oppdrettslaks akkumulerer 2-6 % av kadmiumen fra fôret.

I 2005 kom det også tre rapporter fra Vitenskapkomiteen for mattrygghet (VKM), der 2-6 % var endret til 1-5 %.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyeste innhold tillatte kadmiuminnhold i fiskefõr er satt til 1 mg per kg. Høyeste tillatte innhold av kadmium i laks er satt til 0,05 mg per kg.

Dersom laks akkumulerer 6 % av 1 mg vil det si at laks inneholder 0,06 mg kadmium per kg. Det vil si at laksen inneholder mer kadmium enn tillatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette ble oppdaget etter hvert, og for å komme innenfor EU-grensene, publiserte VKM rapportene der det fremkommer at oppdrettet laks tar opp 1-5 % av kadmiumen fra fiskefôret.

- Problemet med dette tallet, er at det er hentet fra løse luften. Det er ikke vitenskapelig begrunnet eller dokumentert. De nye tallene ble lansert for at vi skulle komme innenfor EUs grenseverdier, hevder Bethune.

Videre påpeker hun at det er de samme forskerne som står bak rapportene fra 2003 og 2005, som altså henholdsvis anslår opp mot 6% og 5 % maksimal akkumulering av kadmium fra fôr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekreftes av andre forskere


- Jeg kan ikke se at utsagnene om hvor mye av kadmium i fôret som blir tatt opp av laksen er forskningsmessig veldokumentert. Konklusjonene om at 1-5 % eller 2-6 % av kadmium i fôr blir tatt opp av fisken synes å være «best guess»-anslag, uten konkret dokumentasjon. Tallene vil derfor ikke være eksakte, sier professor Henrik Huitfeldt ved Universitetet i Oslo etter å ha gjennomgått dokumentasjonen fra NIFES.

- Den ene rapporten som skal ligge til grunn for disse tallene, omhandler ikke laks overhodet, men karpe. Hvis utsagnene ikke kan dokumenteres, og har gitt grunnlag for å øke EUs grense for maksimum tillatt innhold av kadmium i fiskefor er det selvsagt uheldig, konkluderer Huitfeldt.

En annen kilde, som ikke ønsker å stå frem ved navn, bekrefter Claudette Bethunes påstander. - Tallene for kadmiuminnhold er rett og slett oppdiktet, sier denne personen til Neste Klikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

NIFES avviser påstandene


Forskningssjef ved NIFES, Anne-Kathrine Lundebye Haldorsen, avviser påstandene fra forsker Claudette Bethune. Haldorsen er forøvrig forfatter av fire av rapportene som kritiseres av Bethune.

- Intervallene på 2-6 % og 1-5 % er teoretiske anslag på hvor mye kadmium som opptas i fisk, og vil derfor ikke være eksakte, svarer Lundebye Haldorsen på spørsmål fra Neste Klikk om gyldigheten i de nevnte tallene.

- Estimatet er utarbeidet på bakgrunn av en totalvurdering av den kunnskap vi hadde om kadmium i laks på det tidspunktet, fortsetter hun.

Anne-Kathrine Lundebye Haldorsen viser videre til flere studier, blant annet av en Handy foretatt i 1992, samt et studium utført av en forsker som heter Chowdhury i 2004. Disse skal utgjøre grunnlaget for anslagene til NIFES.

Lundebye Haldorsen hevder videre at kadmiumopptaket ligger godt innenfor grensene fastsatt av EU. NIFES har ikke svart på hvorfor tallene ble endret fra 2-6 % til 1-5 %.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NIFES møter motstand


- Det ser det ut som at rapportene fra NIFES fremstiller datagrunnlaget som sikrere enn det er. Denne usikkerheten bør anvendes til fordel for sikkerhetsmarginene, slik at en heller overestimerer enn underestimerer risikoen, sier professor Henrik Huitfeldt til Neste Klikk.

Dr. Bethune avviser dokumentasjonen fra Dr. Haldorsen, blant annet fordi det i 1992 ble utgitt en publikasjon av forskerne Harrison og Curtis, der det fremkommer at oppdrettsørret (som er en laks) akkumulerer 15 % av kadmiumen fra fôr. Dette tallet ble bekreftet i en ny rapport i 2005, av forsker Hattink med flere. - Disse publikasjonene tar ikke NIFES eller Vitenskapskomiteen for mattrygghet hensyn til. Derfor blir det ikke riktig å si at det ble foretatt en totalvurdering, som Dr. Haldorsen sier, avslutter Claudette Bethune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bethunes påstander bekreftes igjen av den tidligere nevnte anonyme kilden, som hevder at det ikke finnes belegg for det NIFES påstår. Denne kilden sier videre at: - Så lenge det ikke finnes data for atlantisk laks så vet vi faktisk ikke hvem som har rett.

Tidligere kommentar om emnet: Norsk fiskerinæring forhindrer objektiv forskning