Politiets egenrapport:«Jeg beordret båtene mot Storøya»

Vi gjør dette for å vise hvordan politiet tenkte, og hva de fysisk gjorde de første minuttene etter at alarmen gikk.

Rapporten er datert 22. august, en hel måned etter at tragedien fant sted:

«Om ettermiddagen den 22.07.11 hadde jeg tjeneste ved Hønefoss politistasjon. Jeg var i sivilt antrekk. Klokken 17:27 befant jeg meg på piketten på politistasjonen sammen med fire andre politibetjenter.

Vi hørte at det begynte å ringte et stort antall telefonanrop inn til operasjonssentralen som ligger vegg i vegg. To av tjenestemennene gikk inn for å bistå sentralen som følge av dette, og hjalp til med å besvare anropene.

En av kollegaene gav meg så beskjed fra sentralen om å bistå i varsling av UEH (utrykningsenheten), da det ble meldt om skyting på Utøya i Tyrifjorden.

I følge meldingen skulle det være en person av norsk opprinnelse iført politiuniform som skjøt ute på øya.

Jeg varslet to politibetjenter på vei inn til mitt kontor. Dette da disse var de eneste i UEH jeg hadde nummeret til på min egen telefon.

Les også: Politiets forklaringer spriker

Jeg iførte meg verneutstyr, og deretter bevæpnet vi oss i kjelleren på stasjonen hvorpå jeg og NN reiste ut fra stasjonen i uniformert tjenestebil.

En annen kollega begynte påkobling av politibåten på bilen, mens han ventet på en tjenestemann fra UEH. I ettertid har jeg fått opplyst av NN at klokken var 17:33 i det vi forlot politistasjonen i bil.

På vei ut mot stedet ba vi om varsling av beredskapstroppen i Oslo. Videre fikk jeg telefonnummeret til en av innringerne til operasjonssentralen, og ringte denne. Jeg fikk opplyst av vedkommende at han var skutt i skulderen og gjemte seg på øya.

Telefonnummeret jeg hadde kontakt med vedkommende på er XXXXXXXX. Grunnet mye støy på samband og fra sirenene ble det vanskelig å føre videre samtale med denne melderen, og jeg ba ham derfor fortsette å gjemme seg i påvente av at politiet kom til stedet.

Vi var kommet til avkjøringen til Storøya på E16 da jeg avsluttet samtalen med melderen.

Nesten fremme på kaia til M/S Thorbjørn så vi ut mot Utøya fra E-16. Vi så da det som kunne se ut brann fra hovedhuset på øya, det slo opp grå/ oransje røyk fra husets nordre side Dette meldte vi til sentralen (logget kl. 17:52). Da vi meldte inn dette, befant vi oss på oppe på E16 noen hundre meter før vi svingte av ned til kaia til M/S Thorbjørn på landsiden.

Etter å ha parkert ved fergekaia, tok vi oss fots til en container ved bryggekanten. Vi kom ikke over båter på kaia som var egnet til å få oss ut på øya. På stedet hørte vi skudd ble avfyrt ute på øya, avfyrt i kortere eller lengre serier med noe tids mellomrom. Ved flere anledninger utover i tiden på kaia meldte jeg inn observasjoner til operasjonssentralen, herunder også når jeg hørte disse skuddene ble avfyrt fra øya.

Midtfjords mellom kaia og øya så vi en større båt med flere mennesker i. Denne lot til å bli rodd med en åre av personene i den. Jeg ropte ut til disse at vi var fra politiet, og vinket de over til meg. Jeg fikk ingen respons fra disse, og jeg oppfattet det som om at de ikke aktivt rodde videre over til meg. Videre så jeg en rekke personer/ hoder i vannet som åpenbart var på svøm utover i fjorden vekk fra øya, både i sørlig retning, nordlig retning og mot vår posisjon øst for øya.

Det ble etter hvert sagt på sambandet at kaia der vi stod ble tatt ut som oppmøtested. Jeg meldte da til innsatsledelsen at jeg ikke anså dette som sikkert sted. Dette fordi det var for åpent over til øya, og det kunne være fare for beskytning der vi stod. Jeg uttalte at jeg ikke anså stedet som trygt. Jeg hørte deretter at oppmøtested ble satt til Storøya, lenger nord.

Les også: Beordret sivile i skuddlinja

Ikke lenge etter vårt fremmøte på kaia ble vi spurt av operasjonssentralen om vi så en grå kassebil bil på stedet. NN meldte tilbake at vi så en grå kassebil der, og meldte nummeret på denne til operasjonssentralen.

Bilen stod parkert på venstre side av kaianlegget sett ovenfra, med front mot sør ved vegetasjonen her. Sentralen responderte da med en melding jeg oppfattet dit hen at bilen var kjent for politiet.

På et tidspunkt så jeg at båten som var på vei over sundet, etter hvert stevnet inn mot land ved en bondegård lenger syd (gården er benevnt som "Lia" på kartet). Jeg tok meg derfor over til denne bondegården for å ta i mot personene i båten der.

Fremme på gården så jeg at personene fra båten var gått i land. Jeg fikk disse til å ta seg fra strandsonen og opp til veien, da det også her var meget åpent over til øya og jeg anså også faren for beskytning derfra som stor. Så langt jeg kunne se var disse personene uskadde eller hadde lettere skader. Jeg så en jente som hadde en skuddskade i leggen. Flere av disse personene uttalte at de hadde sett en mann med våpen borte ved kaia, og jeg bekreftet til dem at dette hadde vært meg.

Jeg er i dag usikker på om det ved denne anledningen, eller ved en annen tur bort til gården, at jeg også kom over tre motorbåter ved moloen ved vannet på gården Lia. Den ene av dem ble ført av en person som i ettertid er identifisert som J. Den andre av disse ble ført av to personer, trolig var en av dem en person ved navn O. Den tredje båten ble ført av eieren av gården, T. Sistnevnte var i ferd med å fortøye.

Da det på dette tidspunktet var stor etterspørsel og mye snakk på samband om å skaffe til veie båter til Beredskapstroppen, beordret jeg derfor disse til å kjøre mot Storøya med beskjed om at båtene trengtes til å frakte dem over.

T. opplyste at han ikke hadde bensin igjen på båten, og ble derfor med vekk fra stranden mens de andre båtene kjørte i retning av Storøya.

Jeg var alene da jeg var på gården, og vurderte ikke å gå i den tilgjengelige båten og ta meg over til øya; min første tanke var å be denne møte Beredskapstroppen, noe jeg også beordret båtføreren til umiddelbart.

Jeg har i ettertid fått bekreftet fra J. at han og O. kjørte i retning Storøya, og at de der møtte Beredskapstroppen hvorpå de overgav båtene sine til tjenestemennene der.

Tilbake i posisjon ved kaia, møtte jeg igjen NN. Han forklarte at han hadde sett det ligge våpen og utstyr i den grå kassebilen bortenfor oss; i følge NN skulle dette dreie seg om en hagle, samt en taktisk hjelm tilsvarende den politiet bruker, i tillegg til en såkalt «Camel- back» med politimerking.

Det ble ved en anledning opplyst fra operasjonssentralen om at gjerningsmannen hadde ringt inn og sagt han ville overgi seg. Jeg hørte imidlertid nye serier med skudd etter dette, og vi meldte også dette på sambandet.

Slik jeg oppfattet det, ble det kun avfyrt ett våpen av gangen da jeg hørte disse seriene med skudd; jeg hørte aldri to våpen bli avfyrt samtidig på øya. Jeg har i dag vanskelig for å anslå med hva slags våpen skuddene ble avfyrt med. Jeg hørte aldri to separate våpen ble avfyrt parallelt med hverandre.

Ved en anledning så vi at en eller flere personer ble skutt på øyas sydspiss; jeg så at en person ble «slått» over ende i vannet (se mrk. 2 på vedlagt kart), samtidig med at jeg hørte skudd. Jeg så også vannsprut etter kuleanslag i vannet på stranda utenfor øya (se mrk. 3 på vedlagt kart).

Rett etterpå så jeg at det ankom en båt med folk fra beredskapstroppen til kaia på øya, og deretter ytterligere en til. Kun kort tid etter dette hørte jeg det ble opplyst på samband om at en person var pågrepet på øya.»

Etter dette går rapportskriveren over til å beskrive sitt hjelpearbeide.