- Ikke i nærheten av ubalansene som førte til finanskrise

Norge anno 1988: Den kraftige gjeldsveksten har ført til at det innenlandske gjeldsnivået har gått fra 110 prosent i 1978 til 180 prosent. Den eksplosive kredittveksten er kombinert med en kraftig oppgang i eiendomsmarkedet og sterk økning i forbruket.

Rentenivået er på 12 prosent, men realrenten etter skatt er på grunn av gunstige skatteordninger likevel i realiteten lik null.

21. desember 1990 er den norske bankkrisen en realitet etter at Finansdepartementet varsler Statsminister om at bankenes problemer er større enn tidligere erkjent.

Norge anno 2011: En svært lav styringsrente har fyrt opp under kredittvekst, boligprisvekst og forbruket. Kjøpetakten er tilbake på jappetidnivåer.

- Er situasjonen like ille nå, som før bankkrisen for 20 år siden?

- Vi er ikke i nærheten av de samme ubalansene som førte til bankkrise på 80-90-tallet, men vi har et høyt gjeldsnivå for husholdningene og vi har høye boligpriser. Vi er nødt til å følge den risikoen som ligger her.

Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo forlater stillingen sin i april. Gjennom 30 år og flere sentrale stillinger har han fulgt balanser og ubalanser i den norske økonomien.

Må ikke vente for lenge

Han er redd for hva som kommer til å skje dersom styringsrenten ikke settes opp snart:

- Norges Bank bør ikke vente for lenge med å sette opp renten, sier han, og fortsetter:

- Norske banker har en god kapitalsituasjon. Bankene er godt rustet, men som samfunn bør vi være oppmerksomme på den risikoen som ligger i et høyt gjelds- og boligprisnivå. Vi bør forsøke å redusere den risikoen, dels ved at man gradvis får en høyere rente, og dels ved at man følger opp retningslinjene som gjør at bankene ikke låner ut 100 prosent men holder seg innenfor en 90 prosents grense, sier han.

Satte pris på sentralbanksjefen

- Hvor lenge kan vi ha så lav rente som vi har i dag?

- Jeg har stor respekt for utfordringene man har i pengepolitikken, med et så lavt internasjonalt rentenivå som vi har nå. Men jeg satte pris på at den nye sentralbanksjefen sa at man ikke burde vente for lenge med å sette opp renten, sier han.

Les også: Rører ikke renten

Det svært lave rentenivået hos våre handelspartnere gjør at før store renteøkninger her hjemme vil legge kraftig press på kronen. En sterk krone vil være ødeleggende for den norske eksportsektoren.

- Hva er viktigst, hensynet til kronen eller å forsøke å stagge veksten?

- Jeg er naturlig opptatt av at nå bør man forsøke å dempe veksten i gjeld og boligpriser. Men Norges Bank må gjøre en samlet vurdering, og det er viktig at det tas hensyn til inflasjon og konkurranseevne, sier han.

Må gjøre noe med skatten

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem talte mange ganger for fordelene ved økt boligskatt. Han mener at det kan bidra til å dempe den sterke boligprisveksten, slik at Norges Bank ikke trenger å ta for mye hensyn til boligprisutviklingen når den setter renten.

- De fleste økonomer er enige om at man bør gjøre noe med boligskatten, og det mener jeg også. Men det er ikke noe lett sak politisk, selv de beskjedne endringene i takseringen som nå har skjedd møtes med stor misnøye og protester fra opposisjonen.

- Gjør myndighetene nok?

- Nei, fra et rent økonomsynspunkt burde vi hatt bedre balanse mellom finanssparingen og boligsparingen. Nå lønner det seg å ta opp lån til boliginvestering, mens det er for lite lønnsomt å spare, sier Skogstad Aamo.

Han mener at nordmenn må belage seg på at rentene skal betydelig opp fra dagens nivå.

- En boliglånsrente på fem til syv prosent må oppfattes som normalrente, sier han.

Les også:

- Tilbake til jappetiden

Aksjene du bør eie nå

Dansk bank konkurs

- Vil bli like stor som Ikea