– USA-press for å få Norge til å godta rakettskjold

En iransk Shahin-rakett skytes opp utenfor byen Samnan i november. Amerikansk etterretning antar at Iran har mottatt avansert rakettvåpenteknologi fra Nord-Korea, med kapasitet til å nå mål i Vest-Europa. Foto: Scanpix/AP.
En iransk Shahin-rakett skytes opp utenfor byen Samnan i november. Amerikansk etterretning antar at Iran har mottatt avansert rakettvåpenteknologi fra Nord-Korea, med kapasitet til å nå mål i Vest-Europa. Foto: Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amerikanske myndigheter la press på regjeringen, politikere og andre for å få Norge til å akseptere rakettskjold, ifølge dokumenter lekket til WikiLeaks som Aftenposten har fått tak i.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge dokumentene ville USA presse Norge for å hindre splittelse i NATO og for å få den rødgrønne regjeringen til å akseptere rakettskjold og dermed åpent ta avstand fra Russland., skriver Aftenposten.

Det var i 2007 og 2008 at USA skal ha brukt tid og ressurser på å påvirke kommentatorer, journalister, forskermiljøer og ledende stortings- og regjeringspolitikere.

– Vi presser våre samtalepartnere, både innen og utenfor regjeringen, til i det minste å tilbakevise russisk feilinformasjon og å skille norske og russiske posisjoner for å unngå å ødelegge alliansesolidariteten, skrev daværende USA-ambassadør Benson K. Whitney i et notat datert mars 2007.

Notatet lister opp en rekke personer som ambassaden hadde hatt møte med. Blant dem var lederen av forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen (H), daværende statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet, samt embetsmenn i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, forskere og journalister som ikke er navngitt i dokumentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Bedre forståelse»

Ambassaden tok også kontakt med andre allierte ambassader i Oslo for å få dem til å påvirke norske myndigheter.

– Det er innenfor rekkevidde å påvirke den politiske eliten, skrev Whitney.

Etter et besøk av lederen av USAs rakettforsvarsbyrå i juni 2007, generalløytnant Henry A. Obering, skrev Whitney at den norske regjeringen og kommentatorer i media «viser en bedre forståelse av USAs rakettforsvarsplaner» og økende vilje til å motsi Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senere samme måned møtte Whitney utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til lunsj. Whitney skriver i notatet at Støre avviste at formuleringene i den rødgrønne regjeringsplattformen utgjorde noe problem.

– Støre ser ikke NATO-aktivitet for rakettforsvar som et reelt problem for regjeringen, skrev Whitney.

Intern uenighet

Påvirkningen fortsatte ifølge Aftenposten utover i 2008. Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var skeptisk til behovet for rakettforsvar, og det var også SV-leder Kristin Halvorsen. I august 2008 kom USAs NATO-ambassadør Kurt Volker til Norge. Han møtte Barth Eide og Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Whitneys referat antyder indre norsk uenighet fordi Støre understreket fortsatt skepsis til rakettforsvar, mens Barth Eide antydet at motstanden ville bli visket ut.

Ifølge referatet fra samtalen sa Barth Eide at regjeringens skepsis i hovedsak skyldtes innenrikspolitiske forhold og at rakettforsvaret ikke ville være omstridt etter at USA hadde inngått avtaler med Tsjekkia og Polen. Barth Eide antydet også at Norge ville tilpasse seg en beslutning om å utvikle rakettforsvar i Europa.

Ja fra Støre

I august 2009 gjorde Støre det klart at Norge nå aksepterte rakettforsvar. I et referat heter det at den norske «regjeringen vil ønske velkommen en ny strategi for rakettforsvar som legger vekt på en multilateral tilnærming».

Støre støttet nå ideen om et rakettforsvar som dekker hele NATOs område, og han støttet synspunkter om at det haster å få skjoldet på plass for å kunne møte trusler fra Iran.

Utenriksdepartementet vil ikke kommentere saken.

– Vi kommenterer ikke interne, amerikanske vurderinger fra lekkede dokumenter, sier pressetalskvinne Ragnhild Imerslund i UD. (©NTB)