Leonard Cohen på Bislett i 2008.
Et helvetes halleluja
Nå MÅ folk snart slutte å radbrekke Cohen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sann historie: Venninnen min stod i ølkø på den overjordisk fantastiske Cohen-konserten på Bislett i 2008. Da den sortkledde sjefen drar i gang med «Hallelujah» overhører hun en 18 år gammel gutt foran seg utbryte: «Men satan, nå spiller jo han den derre Alejandro Fuentes-låten, jo!»
Det er flere ulike måter å reagere på en såpass grovt blasfemisk uttalelse. Og selv om jeg i utgangspunktet er motstander av vold, har jeg sjelden hørt om en mer passende anledning til å gi noen et godt klask i bakhodet med flat hånd.
Ignoransen er fullstendig og lammende.
Men hvem kan vel egentlig bebreide brødhuet? Det måtte jo selvfølgelig en bransjeskapt, strømlinjeformet, selverklært «supergruppe» til for å spre denne herligheten av en låt til folket. Hvem kan vel glemme øyeblikket da Jan Fredrik Karlsen med dollargliset fikk presset stumpene til «de nye gitarkameratene» ned i stolene hos Skavlan for å dra i gang sin klamme og sentimentale versjon av «Hallelujah». Ikke et øye var tørt i det ganske land. Noen av oss derimot gråt i desperasjon. Var det mulig? Nok en katastrofal versjon av noe så vakkert? I skrivende stund har 27 millioner sett klippet. Ja, du leser rett. 27! Millioner!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kunne man tro at bunnen var nådd. Men nei da! Det ser ut til at bransjen som helhet har bestemt seg for at det bare er én vei å gå idet man oppdager et nytt «talent» som kan pushes ut til de kritikkløse, grandiosaspisende, Se&Hør-lesende og X-faktordiggende massene: La personen covre «Hallelujah!». Like sikkert som søte kattunger og porno gir klikk på nett er det at nettopp denne sangen gir klingende mynt i kassen til hensynsløse musikkprodusenter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke bare sorgen. Jeg er den første til å innrømme at det HAR fungert. Jeff Buckley funker, K.D Lang jadda jadda , ikke noe å si på Rufus Wainwrights versjon heller.
Men så har du alle de andre, de irriterende føkkings overproduserte versjonene , de kleine norske versjonene , eller svenske for den saks skyld.
Eksemplene er mange. Skal vi tro Wikipedia har nesten 200 artister spilt inn låten i de senere år. Statistikken viser at innen 2008 hadde man solgt mer enn fem millioner kopier av sangen i ulike former. Den er blitt brukt i et uttall av filmer og tv-serier som soundtrack til tåredryppende scener.
Artikkelen fortsetter under annonsenI et intervju med CBC radio i 2009 sier Cohen selv at han synes all covringen av sangen er både «ironisk og fornøyelig». Han mener imidlertid at det kanskje er på tide å gi verden en velfortjent «Hallelujah»-pause.
Susan Boyle, som ble kjent gjennom Britain's got talent, kommer med en n-te versjon av Leonard Cohens «Hallelujah». (Foto: Scanpix)
- Jeg synes det er en god sang, men jeg synes for mange mennesker synger den, sier han halvtørt.
Det ser ikke ut til at verden vil lytte til guddommelige Cohen. For hvorfor kommer jeg med denne elitistiske, hatske, utbasuneringen akkurat nå? Jo, i går kom pressemeldingen om at (gulp) Susan Boyle skal covre «Hallelujah» på sin nye plate «The Gift». Jadda, vi snakker om den samme Boyle som har blitt sett av 500 millioner på YouTube og solgte 10 millioner av sitt forrige album. Boyles coverversjoner blir sluppet i november i god tid før julegaverushet.
Hallelujah! Dermed er helvete snart i gang igjen.
Les også: Er Susan Boyle en bløff?
