EØS-utvalget i Brussel- Norge avstår masse suverenitet

BRUSSEL (ABC Nyheter): Det sier lederen for utvalget som på oppdrag av Utenriksdepartementet skal utrede hvordan EØS-avtalen virker, jus-professor Fredrik Sejersted.

- Men for Grunnloven gjør ikke det noe så lenge det dreier seg om reell, og ikke formell avståelse av norsk suverenitet, understreker Sejersted.

Mandag ettermiddag møtte han og resten av utvalget rundt 80 representanter for norske interesser i Norway House i Brussel for å få innspill til sin utredning.

Der var spørsmålet om norsk suverenitet og innflytelse i EUs besluttende organer noe som tente forsamlingen.

Les også: Nå skal de finne fakta.

- Hvor blir det av suvereniteten?

Forsamlingen etterlyste hvor det ble av vurdering av EØS-avtalens virkning på norsk suverenitet i mandatet utvalget fikk fra Utenriksdepartementet.

Utvalgsleder Sejersted bekrefter at suverenitets-spørsmålet faktisk ikke står i mandatet for utredningene.

Det skjer trass i at mye av kritikken mot EØS-avtalen fra både neisiden og jasiden går på tap av suverenitet. Norge overtar automatisk nye lover fra EU uten å ha sittet rundt bordet ved utformingen av dem.

Les utvalgets mandat hos Utenriksdepartementet.

- Massiv avgivelse av suverenitet

- Suverenitetsspørsmålet står ikke i mandatet. Men det står at vi skal vurdere demokratiske og konstitusjonelle spørsmål. Og den reelle suverenitetsavståelsen er massiv hver eneste dag, slår Sejersteds fast.

- For Grunnloven er det ikke reell, men formell suverenitetsavståelse som teller. Derfor har Norge kunnet bli med i EUs kampgrupper. Man klarte å unngå formell suverenitetsavståelse trass i at norske soldater inngår i en internasjonal styrke uten norsk styring, påpekte Sejersted.

Men Europabevegelsens leder Paal Frisvold trakk fram områder som er mindre dramatiske, men der man ikke kan unngå at Norge avgir suverenitet også formelt.

Vanskelig luftfart

Ett eksempel er EUs etablering av et organ som skal håndtere luftfartssikkerhet. De overtar dette området fra et tidligere all-europeisk organ der også Norge var representert.

- På mindre områder, som luftfartssikkerhet, er det formell suverenitetsavståelse, vedgår Sejersted, som i mange år har arbeidet med EØS-rett.

- Skjønt det finnes ikke noen EØS-rett. Det er bare snakk om EU-rett som vi automatisk overtar, sier han.

Frustrert over utenforskap

I løpet av det to timer lange møtet kom det flere klagesanger over at Norge ikke deltar i vår nabounions besluttende organer.

Så sies det også at hele det norske miljøet i Brussel nå er iherdige EU-tilhengere, etter at landbruket i fjor trakk tilbake sin representant.

Hun skal ha vært den eneste norske representanten i Brussel som var på linje med folkemeningen der hjemme.

Norges EU-ambassadør: Oda Sletnes (foran til venstre) lyttet til norsk EØS-samtale. Foto: Thomas Vermes

- Norge har null representanter i EU-parlamentet. Null avdelingsledere i Kommisjonen, sa en oppgitt, eldre utsending som har arbeidet med EØS-avtalen siden 1988.

NHO mer med enn regjeringen

Trine Radmann, som leder Brussel-kontoret til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), kommenterte det faktum at EUs nye Lisboa-traktat og utviklingen for øvrig trekker mer beslutningsmyndighet ut fra Kommisjonen og over til EU-parlamentet, ministerrådet og ulike agenturer.

Den norske staten forholder seg etter EØS-avtalen kun til Kommisjonen. NHOs folk i Brussel er imidlertid med i paraplyorganisasjonen for EUs næringslivsorganisasjoner, og får dermed innpass som sosial partner i EUs prosesser.

- Vi er en sosial partner i Europa. Vi sitter med en sterkere innflytelse på dette området enn den norske regjeringen, framholder hun.

- Bare store selskaper

- Det har vært en radikal forskyving fra Kommisjonen til rådet og parlamentet, sier Erlend Brekke i lobby-firmaet Brusselkontoret.

- For eksempel kom det 1600 endringsforslag til Kommisjonens forslag til fornybardirektiv. De blir behandlet uformelt og i lukkede møter mellom EUs institusjoner, illustrerer han.

- Norsk næringsliv har tatt konsekvensen av dette. De store selskapene har etablert seg i Brussel, bruker mye tid, penger og reisebudsjett til å komme, møte, for å påvirke prosessene, sier Brekke.

- Forflytter makt

- I praksis innebærer dette forflytning av makt fra demokratiske organer i Norge til norsk næringsliv, sier Brekke og konkretiserer:

- Næringslivet får mer å si, miljøorganisasjoner og frivillige organisasjoner får mindre å si.

- Bare ti-tolv store selskaper kan sikre innlytelsen her. Alle andre må basere seg på talent eller flaks, mener Brekke.