- Ikke bruk denne tannkremen

Oslo (ABC Nyheter): Farlige stoffer i vanlige forbrukerprodukter var fokus på et seminar i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) tirsdag.

Colgate Total er ett slikt produkt. Tannkremen inneholder stoffet triklosan, som er på myndighetenes verstingliste over giftige stoffer som skal fases ut innen 2020.

Triklosan kan bidra til å gjøre bakterier resistente mot antibiotika, og er svært giftig for livet i vann, står det på Klima- og forurensningsdirektoratets nettside «Er det farlig?». (Se boks til høyre.)

Og Colgate Total er den eneste tannkremen på det norske markedet som inneholder dette stoffet.

- Det er én produsent og ett merke som man kan holde seg unna, likevel er ikke Colgate Total pekt ut på «Er det farlig?»-nettsiden, lyder kritikken fra Per Erik Schluze i Norges naturvernforbund som var en av deltagerne på seminaret.

Nettsiden som ble lansert i februar, skal hjelpe forbrukerne å gjøre riktige miljø- og helsevalg når det kommer til slike produkter.

Schluze mener nettsiden bør inneholde informasjon om produkter som man vet inneholder de farlige stoffene – ikke bare produkter som er uten giftstoffene.

Tannkremen er bare ett eksempel, ifølge Shluze. Han mener KLIF sitter på informasjon om andre konkrete produkter – og at direktoratet bør bruke nettsiden til å offentliggjøre denne informasjonen.

- Det hadde hjulpet forbrukerne med å styre unna disse produktene, sier Schluze til ABC Nyheter.

Les også: – Mye av maten myndighetene anbefaler gjør oss syke

- Har ikke totaloversikten

- Vi har ikke noe hemmelig info som vi ikke offentliggjør, er KLIF-direktør Ellen Hambros svar på dette.

- Vi vet hvilke produktgrupper som kan inneholde de ulike giftstoffene, men vi har ikke noen totaloversikt over merker og produkter som faktisk gjør det.

- Så det du mener er at dere ikke vil offentliggjøre enkeltprodukter som dere vet om, fordi dere mangler totaloversikten?

- Vi har ikke totaloversikten, nei. Vi har ikke anledning til å teste for eksempel alle jakkene på markedet for å se om de inneholder stoffer som er lovlige, men som vi mener produsentene burde la være å bruke.

- Det eneste produktet som vi kunne styrt forbrukerne unna på nettsidene, er Colgate Total, fordi det vet vi at er den eneste tannkremen som bruker triklosan.

- Og med mindre du har en alvorlig tannkjøttsykdom, bør du ikke bruke den. De som har denne sykdommen burde heller få tannkremen på resept på apoteket. Den tannkremen kan skape antibiotikaresistens, sier Hambro til ABC Nyheter.

Hun forteller videre at i de tilfellene de oppdager ulovlige stoffer i enkeltprodukter, så offentliggjøres det. Det er altså annerledes når det dreier seg om disse stoffene som ikke er ulovlige, men som miljømyndighetene ønsker at man skal unngå.

- Bruk forumet

Men KLIF åpner for at forbrukerne selv kan melde fra om produkter som de har dårlig erfaring med.

- Vi har et forum med en tråd som heter «Hold deg unna disse!». Der kan forbrukerne legge ut informasjon hvis de finner et produkt som inneholder disse stoffene, sier Ann Kristin Larsen, seniorrådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet, til ABC Nyheter.

Foreløpig har ingen delt sine erfaringer på forumet, men når de gjør det vil informasjonen bli liggende til advarsel for andre interesserte.

Larsen utelukker ikke at KLIF kan være mer proaktive i fremtiden og for eksempel oppfordre forbrukere til å sjekke produktene og rapportere inn det de finner, slik Forbrugerrådet i Danmark gjorde med stor suksess når det gjaldt kosmetikk i fjor.

- Vi kan nok bruke nettsidene til det samme, men danske forbrukere er langt mer aktive enn de norske, sier Larsen.

Les også: - Her er 575 hormonskadelige produkter

Les også: Dansk miljøminister bekymret over gift i dildoer

- En uutnyttet ressurs

En undersøkelse KLIF gjennomførte på tampen av fjoråret bekreftet den noe slunkne interessen blant norske forbrukere:

• Bare 2 av 100 ser alltid etter miljømerkene Svanen eller Blomsten.
• 1 av 4 ser aldri etter miljømerkene.
• 6 av 10 vil ha bedre informasjon.

Thor Øivind Jensen som forsker på forbrukeratferd ved Universitetet i Bergen, mener at norske forbrukere er en uutnyttet ressurs på dette området, men at mange er av den oppfatningen at ansvaret hviler på myndigheter og bransje i stedet for dem selv.

- Forbrukerne får følelsen av at «det nytter ikke at jeg gjør noe».

- Men det er mange som er opptatt av dette. Særlig kvinner, unge mennesker og urbane med høy utdannelse leder løpet, sier han.

Jensen mener dessuten at forbrukerne står friere når det kommer til å legge press på produsentene:

- Myndighetene har det problemet at de må ta hensyn til konkurransevridning. Bransjene og kjedene vil ha enklest mulig utvalg og minst mulig plunder. Men forbrukerne er en sterk og kraftig uutnyttet ressurs, sier forskeren.

- Vi er ikke kjemiprofessorer

Miljøvernminister Erik Solheim, som holdt en innlegg under konferansen, mener også forbrukerne kan bidra positivt på dette området – men han vil ikke legge for mye av ansvaret over på folk flest.

- Vi kan ikke pålegge den enkelte å være professor i kjemi. I hovedsak må andre gjøre valg for forbrukerne. Offentlige myndigheter og næringslivet må gjøre hovedjobben, sier han.

Solheim understreker også at kjemikalier ikke bare er farlige, men også veldig nyttige.

- Kjemikalier er nesten alltid et gode, men de må reguleres, sier ministeren.

Stadig nye stoffer

Per i dag finnes om lag 100.000 farlige kjemikalier i bruk på det europeiske markedet, og hvert år kommer det nye. Derfor er det en stor utfordring hele tiden å være oppdatert, ifølge miljøvernministeren.

- Et område som illustrerer utviklingen til fulle, er bilproduksjon. Før var det gjerne kjemiske stoffer i oljer og lignende som var kritiske. Nå er det elektronikken i de nye bilene som kan inneholde farlige stoffer. Så vi må legge om kunnskapen.

- Det er myndighetenes plikt å være på kunnskapstoppen, sier Solheim.

Han får støtte fra Janneche Utne Skåre som er forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet. Men hun understreker at det er mye å lære fra tidligere erfaringer, fordi nye stoffer kan ligne på gamle:

- På slutten av 60-årene kom DDT som ble regnet som et fantastisk produkt. Så på begynnelsen av 70-årene så man at det utgjorde en potensiell kjempefare. Ti år senere kom PCB, som hadde mange av de samme kjemiske egenskapene som DDT, likevel ble det brukt en stund før det ble forbudt. Og så kom bromerte flammehemmere som har mange likheter med PCB, og nå skal de fases ut.

- Man bruker altså ikke den kunnskapen man har om de kjemiske stoffene. Vi må lære av tidligere erfaringer, sier Skårer.

Les også: - Kremer og sminke kan gjøre deg syk