Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I kravet ber islendingene også president Olaf Ragnar Grimsson om å legge ned et veto mot den omstridte Icesave-avtalen om kompensasjon til Storbritannia og Nederland.
«Jeg mener det er et rimelig krav at den økonomiske byrden som legges på nåværende og fremtidige generasjoner av islendinger, i form av Icesave-betalinger til Nederland og Storbritannia, bør bli gjenstand for en folkeavstemning», lyder oppropet som hittil er undertegnet av rundt 61.000 innbyggere.
Det tilsvarer 23 prosent av de stemmeberettigede på Island, opplyser organisasjonen Indefence, som har samlet underskriftene.
– Vi har klart å fremme vårt syn overfor presidenten og har også bedt ham om å avvise avtalen, sier en av personene bak oppropet, Magnus Arni Skulason, til BBC.
Alltinget har godtatt avtalen, som innebærer at islendingene må betale om lag 30 milliarder norske kroner i kompensasjon til innskytere som tapte penger da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk over ende under finanskrisen høsten 2008.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSummen tilsvarer 40 prosent av Islands bruttonasjonalprodukt eller over 93.000 kroner for hver av de 320.000 innbyggerne på øya.
Flertallet i Alltinget var også knapt, 33 stemte for, mens 30 stemte mot. Et regjeringsmedlem har senere gått av i protest mot avtalen.
I en undersøkelse i august oppga 79 prosent av de spurte at de var mot avtalen.
Motstanden mot avtalen gjenspeiler oppfatningen mange islendinger har om at vanlige skattebetalere nå må svi for feil begått av finansselskaper som andre land har hatt oppsyn med.
President Olafur Ragnar Grimsson har sagt at han synes Icesave-avtalen er problematisk og at han vil tenke seg nøye om før han eventuelt undertegner den.
Ifølge den islandske grunnloven må avtalen sendes til folkeavstemning om presidenten forkaster den.
