- Fornekting av klimaendringene skyldes psykologi

Paris (NTB-AFP): Det finnes det flere forklaringer på.

For to år siden beskrev FNs klimapanel bevisene for den globale oppvarmingen som «utvetydige».

Siden den gang har hundrevis av andre studier pekt i samme eller i en enda mørkere retning når det gjelder verdens framtid, der millioner av menneskeliv potensielt kan gå tapt.

Samtidig viser undersøkelse etter undersøkelse verden over en rotfestet skepsis til klimaforskningen blant folk flest.

- Propaganda

I en britisk meningsmåling fra november svarte bare 41 prosent at de mente det var et etablert faktum at global oppvarming skyldes menneskeskapte klimaendringer.

Derimot mente flertallet at dette enten ikke er bevist, at troen skyldes propaganda fra miljøorganisasjoner, eller at det rett og slett ikke er slik at temperaturen på kloden stiger.

Her til lands er folk mer bekymret for fattigdom, terrorisme og konflikter med muslimer enn de er for klimaendringer, viser en ny undersøkelse.

Innbyggerne i USA, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater rangerer alle klimaendringer nederst i sitt bekymringsbilde.

Flere forklaringer

Eksperter mener at det ligger flere forklaringer bak folks ivrighet til å avvise klimaendringene.

- Det fins en individuell motvillighet til å oppgi vår komfortable livsførsel, å reise og forbruke mindre, sier filosofiprofessor Anthony Grayling ved London University.

Professor i psykologi ved Galeburg-universitetet i Illinois, Tim Kasser, mener at klimavirkeligheten bryter med kjerneaspekter ved vår identitet.

- Vi blir fortalt tusen ganger om dagen, særlig gjennom reklamen, at veien til et lykkelig, suksessfylt og meningsfylt liv går gjennom forbruk, sier han.

- Men nå kommer forskere og miljøfolk og forteller oss at vi er en del av problemet.

Stenger ute

Men forklaringen kan være enda dystrere, mener professor i sosialfilosofi Jean-Pierre Dupuy ved Polyteknisk skole i Paris.

Et av menneskets instinkter er å stenge ute eller modifisere skremmende sannheter, som at verden slik vi kjenner den, er på vei utfor stupet, sier han.

- Det er et paradoks, men når det kommer til katastrofer, så tillater ikke folk seg å erkjenne det de faktisk vet.

Til og med klimaforskere prøver å la være å tenke på konsekvensen av sine egne funn, forteller professor i offentlig etikk, Clive Hamilton, ved National University i Australia.

Det opplevde han selv nylig i pausen under en klimakonferanse i Oxford.

- Det var veldig avslørende. Da forskerne slappet av, begynte de å snakke om sin frykt, om at de ikke greier å sove, om at de ikke vil tenke på implikasjonene av det de driver med, minnes han.

- Oh, shit!

Hamilton, som nå stiller til valg i parlamentet, mener at flere og flere han møter, har det han kaller en «oh, shit»-opplevelse.

- Det er det øyeblikket når du plutselig forstår, når det går opp for deg ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig at klimaendringene faktisk skjer. Jeg tror vi kommer til å se en bølge av dette de neste par årene, sier han.