Sjokkerte verden – nå er denne Buiken veteran

Årets råeste nye veteran? Mange vil nok si Ferrari F40, som vi har skrevet om tidligere i år, men det finnes også en annen bil som er veteran i år, og som var utrolig rask. Ihvertfall hva angår akselerasjon:1987 Buick GNX.

Kun 547 biler ble laget, og i dag omsettes de for rundt én million kroner. Grunnen til bilens kultstatus er dens brutale akselerasjon, som gruste det meste av superbiler som gjerne kostet det doble eller tredoble av Buicken.

Turbo til Indy 500

GM var først i verden med en produksjonsbil med turbo, da de lanserte Oldsmobile Jetfire i 1962 (fulgt av Chevrolet Corvair Spyder like etterpå). Men turbobilene hadde sine barnesykdommer, og GM la turboen på hylla. Men da Buick fikk æren av å være Official Pace Car til Indianapolis 500 i 1976, ble det bestemt å bruke 3.8-liters V6-motoren som man hadde bragt tilbake fra de døde året før. Den dukket egentlig opp i 1962, men folk ville ikke ha seks sylindre på 60-tallet, så GM solgte rettighetene til den i 1967.

Oljekrisen gjorde derimot at man kjøpte tilbake rettighetene, og den dukket derfor opp i ulike Buick-modeller i 1975. 110 hk var derimot ikke stort å skryte av, så for å kunne tjenestegjøre på Indianapolis-ovalen, ble motoren påmontert turbo for nok effekt. Gateversjonen av Pace Car bilen fikk imidlertid V8, da man anså at turbomotoren måtte utvikles mer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke mange biler kler sort, men Buick GNX er kanskje det mest soleklare unntaket. Foto: Mecum Auctions

Grand National

I august 1977 introduserte man Regal Sport Coupe med 3.8 Turbo på 165 hk med Rochester fireports-forgasser, fulgt av LeSabre Coupe. Etterhvert ble det flere turbo-utgaver, og i januar 1982 avduket man Grand National Regal. Bilen var ment som en limited edition av Regal Coupe, og med T-topp, svart grill, grå/sort-lakk og spoiler foran og bak, så den tøff ut.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sort var den eneste eksteriørfargen på GNX, og innvendig gikk det i grått. Foto: Mecum Auctions

Men den hadde den større 4,1-liters V6-motoren med 125 hk uten turbomating under panseret, så ytelsene var ikke all verden. Visstnok ble noen slike Grand National levert med turbo, men sikre tall er vanskelige å finne.

Entusiastene oppdager bilen

Til modellåret 1983 var Grand National borte, men Grand National var tilbake som 1984-modell, nå i helt svart utførelse og med 3.8 turbomotoren. 200 hk ved 4000 omdreininger, og et moment på 407 Nm ved 2000 omdreininger ble oppgitt.

Forgasser var historie, og motoren ble oppgradert med computer-kontrollert sekvensiell innsprøytning i stedet for forgasser, som gjorde det mye lettere å tune motorene for entusiastene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Turbo-time! Buick GNX leverer varene. Foto: Mecum Auctions

Her kjører hele familien på første klasse

På TV ble Regal Grand National en kulthelt, gjennom TV-reklamer som brukte George Thorogood and the Destroyers sin «Bad to the bone». I 1985 solgte man 2.102 Grand National, to år senere solgte man 20.193 1987-modeller av Grand National. Det var ingen tvil om at entusiastene hadde oppdaget bilen, og prislappen spilte også en rolle.

En fullt utstyrt Grand National kostet under 18.000 dollar i 1987, og det var ekstremt mye bil for pengene. Til modellåret 1986 fikk Grand National 235 oppgitte hk, og året etter 245 hk fra LC2 SFI-motoren.

GNX setter punktum

Nå var en ny Regal på vei til modellåret 1988, og den ville ikke få noen gromme motorer, så Buick bestemte seg for å fullføre Grand National med et smell. Resultatet ble GNX som kun ble laget i 1987.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bladet Car and Driver omtalte bilen som Darth Vaders bil, en referanse som ble heftende ved bilen. Foto: Mecum Auctions

GNX var en forkortelse for Grand National Experimental. Buick produserte 547 Grand National biler, som så ble sendt til McLaren Performance Technologies (ingen forbindelse til det mer kjente McLaren Formel 1-teamet i England).

Snart er det slutt for dette råskinnet

Der ble de oppgradert til GNX-standard, med Garrett T3 Turbo, høyere turbotrykk (1,1 bar i første og andre gir, 0,6 bar i fjerdegir), moddet Rom chip, bedre kjøling i toppene, reprogrammert Turbo Hydramatic 200-4R automatkasse med spesiallaget torque converter og kjøling for oljen, større intercooler og større eksosanlegg.

GNX fikk også ordentlige Goodyear 16-tommere (245/50VR16 og 255/50VR-16) for bedre feste, mens turtallssperra sørget for at topphastigheten ble som før: 198 km/t. Ifølge ryktene var ikke denne turtallssperra på bilene som FBI mottok.

Innvendig var det nye Stewart-Warner instrumenter, mens alle bilene ble levert i sort som eneste fargevalg. Buick oppga forsiktig ytelsen til 275 hk og 300 hk alt ettersom, mens momentet ble oppgitt til 515 Nm ved 2600 omdreinger. 0-60 mph ble oppgitt til 5,7 sekunder.

Sjokkerende raskt i 1987

Men av ulike grunner (sannsynligvis for ikke å drite ut Corvetten, som jo skulle være sjefsbilen i GM sitt sportslige sortiment) oppga Buick effekten i laveste laget. Det skjønte alle, da bladet Car and Driver testet en GNX i 1987, og klarte 0-60 mph (0-96 km/t) på 4,7 sekunder, mens kvartmila gikk på 13,5 sekunder.

Det var sjokkerende raskt i 1987, og den eneste bilen bladet hadde prøvd som var raskere (såvidt!) akselerasjonsmessig var Porsche 911 Turbo med 4,6 sekunder fra 0-60 mph.

Rødgrensen på turtallet i GNX var 5000 omdreininger, og med den samme chipen som før ble topphastigheten usle 198 km/t. Prismessig la Buick på 11.000 dollar i forhold til en vanlig Grand National i 1987, som gjorde sluttprisen til 29.900 dollar Det var billig for en bil som knuste langt dyrere superbiler i enhver lyskryssduell.

GNX fikk umiddelbar kultstatus, og har du lyst å kjøpe en må du nok fort regne med 1 million kroner for en fin bil i USA. Auksjonshuset Mecum har solgt mange GNX de siste årene, og en gikk nylig for 220.000 dollar (1,9 millioner kroner), men den var også tilnærmet ny. Uansett sum så får du trøste deg med at bilen nå er veteran, sånn at du slipper ekstra avgifter her hjemme.

Nå skal bilen varsle om hull i veien

Artikkelen ble først publisert av Broom.no.