ABC Nyheter

– En gjennomsnittlig hastighet på 65,9 km/t på landets viktigste veinett, Europaveinettet, tilfredsstiller ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet, sier Vilrid Femoen, leder politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Rådets mål er ifølge Femoen å fremme en effektiv veitrafikk med minst mulig skade på mennesker og miljø. På den bakgrunn har OFV fått utarbeidet rapporten «Kvaliteten på veien». Den dokumenterer at den norske veistandarden er blant Europas aller dårligste.

– Et trygt og effektivt veinett er en forutsetning for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning, men store deler av landets Europaveinett har en fysisk standard som ikke er i tråd med de såkalte AGR-kravene, slik det fremgår av gjeldende FN-avtale. De stiller krav om en effektiv og sikker Europavei, som bør være utbygd for en fartsgrense på minium 80 km/t, helst 100 km/t, sier Femoen.

Men den norske Europaveien har ifølge OFV-rapporten lav teknisk standard med svingete og smale veier. Gjennomsnittshastigheten er under 70 km/t, og mange steder er den anbefalte fartsgrensen 20 km/t. 30 km/t og 50 km/t er helt vanlig. Dermed bryter Norge med FN.

Viktig for økonomisk vekst

Hva har de forente nasjoner med norsk veistandard å gjøre, tenker du kanskje. Sammenhengen er FNs Europa-delegasjon som jobber for å fremme økonomisk utvikling. Et godt Europaveinett anses som et viktig middel for økonomisk vekst. Det er her AGR-kravene kommer inn.

AGR står for Agreement, men fullt navn er Europeisk avtale om internasjonale hovedtrafikkårer. Avtalen omfatter Europaveiene, og stiller krav til veienes standard. Avtalen har ifølge Statens vegvesen eksistert siden 1950. Norge tiltrådte avtalen først i 1992.

– Ifølge våre beregninger har vi gode veier om mellom 50 og 100 år. Samferdselsministeren har uttalt at vi har god vei om 15-20 år, sier Femoen

Dårligere enn Etiopia

Ifølge World Economic Report er Norge på 84. plass av 134 land når det gjelder veistandard. I The Global Competitiveness Report fra 2011, utarbeidet av World Economic Forum, kommer Norge på 79. plass av 139 land hva gjelder veikvaliteten - bak land som Aserbajdsjan, Etiopia, Jamaica og Kambodia.

– Den norske veistandarden er blant de laveste i Europa. Sammenligner vi Norge med land det er naturlig å sammenligne oss med, er det bare Malta som har dårligere veier i Europa, sier Femoen.

Alle som har kjørt bil på Malta vet at det nærmest er umulig å kjøre raskere enn 50 km/t.

En undersøkelse som konsulentselskapet Rambøll utførte på oppdrag av OFV i 2010 sammenlignet gjennomsnittshastigheten mellom de største byene i 12 europeiske land. Norge hadde den laveste gjennomsnittshastigheten (65 km/t) - dårligere enn Albania. Raskest gikk det i Tyskland. Strekningen Hamburg-München toppet listen med en snitthastighet på 113 km/t.

– De dårlige veiene i Norge skyldes kanskje de topografiske forholdene?

– Det har ingenting med topografi å gjøre. Byforbindelser som går over fjellområdene i Østerrike og Sveits har en gjennomsnittlig kjørefart som ligger i intervaller mellom 90 og vel 100 km/t. Albania har også mye fjell og mye svakere økonomi enn Norge. Men i Albania ser man vei som en mulighet til å bedre konkurranseevnen, en tanke som er temmelig fremmed i Norge, sier Femoen.

Kroatia som forbilde

Hun mener den dårlige veistandarden handler om politisk vilje.

– Vi vet utmerket godt hvordan vi bygger broer og tunneler. Men vi har brukt ekspertisen vår til å bygge broer og undersjøiske tunneler for å binde øyer til fastlandet, som et distriktspolitisk virkemiddel, i stedet for å prioritere Europaveien, sier Femon

Hun viser til Kroatia som i løpet av 10 år greide å bygge ut hele Europaveien fra Split til Brgat fra å være en vei med simpel standard og lav snittfart, til å bli en firefelts vei med 100 km/t.

– Kroatia har heller ingen enkel topografi, men prioriterte å bygge ut hovedfartsåren i stedet for å binde landets mange øyer til fastlandet, uttaler Femoen.

– Hva kommer det av at vi er så tilbakestående på vei?

– I Norge er vi altfor fokusert på trafikkmengde i stedet for veiens funksjon. Det har gitt grelle eksempler som Eidettunnelen på E6 i Østfold som ble bygd med kun tre løp, men som etter bare fem år måtte endres til fire.

Overfor Aftenposten har direktør i Vegdirektoratet, Lars Aksnes, innrømmet at det ble begått feil da Eidettunnelen ble bygd..

– I etterpåklokskapens lys så kan en si at vi kanskje burde ha bygget ut firefelts vei i større omfang, men det var ikke vilje til det. Det ble ikke gitt økonomiske rammer som tilsa at vi kunne gjøre det på 1980- og 1990-tallet, har Aksnes uttalt til Aftenposten.

Svekket konkurranseevne

Hos Opplysningsrådet for Veitrafikken mener man fokuset er feil

– Myndighetene har veldig mye fokus på for eksempel midtdelere for å få ned antall drepte, og det er vel og bra.

– Men vi savner den nasjonsbyggende tankegangen hos våre myndigheter når det gjelder veiene, og etterlyser evnen til å se at de dårligere veiene blant annet er konkurransehemmende for Norge og norsk næringsliv.

– Vi er ikke fornøyde

I tilsvar på OFVs rapport erkjenner samferdelsministeren at snitthastigheten på Europveinettet er for lav

– Rapporten viser at den gjennomsnittlige hastigheten på Europaveinettet i Norge er på 65,9 km/t. Er dette tilfredsstillende sett fra regjeringens ståsted og hva akter man å gjøre for å økte snitthastigheten i tråd med de såkalte AGR-kravene?

– Vi er ikke fornøyde med dette. Regjeringen er i ferd med å bygge ut riksveinettet til bedre standard. Vi bevilger nå 12 milliarder mer per år til samferdsel, og har åpnet 60 mil ny riksvei, tilsvarende strekningen Svinesund-Trondheim. Inntil 18 nye store veiprosjekter skal startes opp i 2012. Neste år skal vi legge fram en Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023 som vil ta nye steg i å utvikle veinettet til å bli mer i tråd med de krav som veinormalene setter til et tjenlig veinett for næringsliv, og samfunnet for øvrig, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

– Når det gjelder AGR-avtalen er mange av bestemmelsene om standard, etter Samferdselsdepartementets vurdering, å betrakte som anbefalinger, ikke ufravikelige krav. Det er også viktig å merke seg at avtalens anbefalinger i liten grad tar hensyn til at vi i Norge har en del europaveier med veldig lav trafikk.

– I The Global Competitiveness Report fra 2011, utarbeidet av World Economic Forum, kommer Norge på 79. plass av 139 land når det gjelder veikvaliteten. Er det tilfredsstillende, og hva akter man å gjøre for å øke veikvaliteten?

– Nei dette er ikke tilfredsstillende! Norge skal være gode på vei og tåle sammenligning. Derfor har denne regjeringen økt, og vil fortsatt øke, satsningen på samferdsel. Vårt mål er et tipp topp moderne hovedveinett i løpet av 20 år, sier samferdselsministeren.

Les også:

Her kommer det nye fotobokser

Her er fotoboksen som tar flest råkjørere

Slik fungerer de nye fotoboksene

Så fort kan du kjøre forbi fotoboksene

Les mer motorstoff

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.